Rjukan bibliotek: Forskjell mellom sideversjoner

På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling  med monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, osv. som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. ”Det Røde Bibliotek” inneholder ca 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra mellomkrigstida med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka ”Sozialistische Auslandspolitik” som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915-1918. Dette skal bare finnes i Paris og på Rjukan! I omfang og i tidsepoken (fram til 2. verdenskrig) skal denne samlinga være den 3. største i verden etter ”Internationaa1 Instituut voor Sociale Geschiedenis” i Amsterdam og ”Institutt for Marxisme-Leninisme” i Moskva.  

På 1930-tallet ble ”Det Røde Bibliotek” uglesett av høgresida og bl.a. kalt en "marxistisk giftflaske". Også Quisling kom inn på bibliotekets usedvanlige velfylte samling innen den marxistiske genre i et foredrag på Rjukan i 1935. Under krigen ble den viet stor oppmerksomhet fra okku-pasjonsmakta, og biblioteksjef Anders Andreassen tok tidlig sine forholdsregler. Noen bøker i samlinga fikk betrodde personer på langtidslån. Som en kuriositet kan nemnes at boka ”Med kronprinsparet for Norge” ble lånt ut på langtidslån, og den fikk vi tilbake i 1996, utlånstid: 56 år! De mest sjeldne verkene ble gjemt unna i kirketårnet. Men mesteparten av det ble oppfattet som ”entartet Litteratur” ble pakket i trekasser av tyskerne og sendt til Kulturdepartementets lokaler i Oslo.  I 1942 kom den tyske bibliotekkonsulenten i Norge, Peter Näumann, ens ærend til Rjukan for å luke ut den "pornografiske" og "dekadente" litteraturen.  

Virksomheten på Biblioteket ble sterkt redusert under krigen: biblioteksjef Andreassen ble avskjediget i 1941 og sendt til Grini fangeleir i mars 1943; andre bibliotekansatte ble holdt under oppsyn pga sine anti-tyske holdninger. Etter krigen kunne Andreassen konstatere at samlinga var nærmest 100 % intakt. Biblioteket ble åpnet for ordinær drift igjen 25. september 1945.I 2005 var det snakk om å deponere samlinga til Norsk Industriarbeidermuseum, Vemork. Etter mye diskusjon ble dette vedtatt i Kommunestyret i 2006. Men i 2009 kom beskjeden om at Museet ikke hadde ressurser  til å ta imot ”Det røde bibliotek”. Nytt vedtak ble fattet om at samlinga skulle bli værende i Bibliotekbygget.

Høsten 1917 fikk bibliotekar Hjartøy i oppdrag å finne egnede lokaler for en filial i nedre bydel. Et hus i boligområdet [[Egne Hjem (Rjukan)|Egne Hjem]] ble valgt, og filialen åpnet rett før jul i 1917. I det siste året filialen eksisterte var det åpent 296 dager, og utlånet var på respektable 10983 for barn og 9892 for voksne. (Til sammenligning hadde hovedbiblioteket i Folkets Hus et utlån på til sammen 27000 bøker i samme periode).