Rodeløkka: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Rettet ISBN)
m (Litt tillegg)
Linje 1: Linje 1:
'''Rodeløkka''' er et område i Oslo. Området ligger øst for [[Grünerløkka (boligstrøk)|Grünerløkka]]/Københavngata og nord for [[Sofienberg]]/Helgesensgate. det strekker seg i nord til Dælenenggata og i øst til Trondheimsveien. Området er oppkalt etter stiftsprost Fredrik Rode, som i [[1854]] kjøpte en del av eiendommen Dælenengen. Han hadde tidligere vert sogneprest i [[Gjerpen]] i [[Telemark]] og fikk flyttet et lite hus derfra til området.
'''Rodeløkka''' er et strøk i Oslo. Området ligger øst for [[Grünerløkka (boligstrøk)|Grünerløkka]]/Københavngata og nord for [[Sofienberg]]/Helgesensgate. det strekker seg i nord til Dælenenggata og i øst til Trondheimsveien. Området er oppkalt etter stiftsprost Fredrik Rode, som i [[1854]] kjøpte en del av eiendommen Dælenengen. Han hadde tidligere vert sogneprest i [[Gjerpen]] i [[Telemark]] og fikk flyttet et lite hus derfra til området.
Området ble senere solgt til Hans Olsen fra Vågå som utparelleere eiendommen. Området ble en tid kalt Vågeby etter ham, men etter hvert ble Rodeløkka det offisielle navnet.
Området ble senere solgt til Hans Olsen fra Vågå som utparelleere eiendommen. Området ble en tid kalt Vågeby etter ham, men etter hvert ble Rodeløkka det offisielle navnet.
Området er kjent for sin trehusbebyggelse som stort sett ble bygget før Rodeløkka ble en del av Christiania. i [[1878]]. Over halvparten av dem som bodde på Rodeløkka var enten hådverkere i bygningsfaget eller arbeidere som kunne bygge hus selv. Nesten alle kom fra landet og over halvparten var fra Akersus. Mange hadde demontert og tatt med seg huset sitt når de flyttet.


Området er kjent for sin trehusbebyggelse som stort sett ble bygget før Rodeløkka ble en del av Christiania. i [[1878]]. Det ble senere også oppørt en del leiegårder i strøket. Rodeløkka hadde også industribedrifer som Freia som hadde sin sjokoladeproduksjon på Rodeløkka.
Det ble senere også oppørt en del leiegårder i strøket. Rodeløkka hadde også industribedrifer som Freia og Bergene som begge hadde sin sjokoladeproduksjon på Rodeløkka. Ikke alle bedriftene duftet sjokolade. det fantes også blant andre bedrifter som en Ben- og Melfabrikk. Stanken fra denne skal ha vært ubeskrivelig. Der ble ben- og kjøttavfall fra hele byen lagret på gårdsplassen for å bli kokt i store beholdere og forvandlet til ben- og snekkerlim. Bedre luktet det nok ved Rodeløkkens Elektriske Kaffebrenneri og ved Aktiv Kaffebrenneri på Snippen og av såpefabrikken i Trondheimsveien. Det gamle gassverket nede ved Legevakta spredte også sin liflige duft over Rodeløkka.


En periode var det noen som ønsket å sanere området for å gi plass til mer moderne bygninger, men dette vakte stor motstand blant både beboere og andre. De fleste av de gamle bygingene er nå rehabiliterte. Noen få er revet og har gitt plass til ny bebyggelse.
En periode var det noen som ønsket å sanere området for å gi plass til mer moderne bygninger, men dette vakte stor motstand blant både beboere og andre. De fleste av de gamle bygingene er nå rehabiliterte. Noen få er revet og har gitt plass til ny bebyggelse.


== Kilder ==
== Kilder ==
{{Kilde bok
* {{Kilde bok
| forfatter=  
| forfatter=  
| redaktør=Reidar Hansen
| redaktør=Reidar Hansen
Linje 23: Linje 25:
| url=
| url=
}}
}}
 
* {{Kilde bok
| forfatter=Grace Brynn og Tot Wilthill
| redaktør=
| utgivelsesår= 2007
| artikkel= Rodeløkka - en landsby midt i Oslo
| tittel=Med hjertet i Oslo
| bind=
| utgave= 3
| utgivelsessted= Oslo
| forlag=Orion Forlag AS
| side=117 - 119
| isbn=978-82-458-0816-2
| id=
| kommentar=
| url=
}}
== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
*[http://www.rodelokka-vel.info Rodeløkka Vel]
*[http://www.rodelokka-vel.info Rodeløkka Vel]
Linje 29: Linje 46:


[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
[[Kategori:Strøk i Oslo]]

Sideversjonen fra 10. mar. 2010 kl. 15:11

Rodeløkka er et strøk i Oslo. Området ligger øst for Grünerløkka/Københavngata og nord for Sofienberg/Helgesensgate. det strekker seg i nord til Dælenenggata og i øst til Trondheimsveien. Området er oppkalt etter stiftsprost Fredrik Rode, som i 1854 kjøpte en del av eiendommen Dælenengen. Han hadde tidligere vert sogneprest i Gjerpen i Telemark og fikk flyttet et lite hus derfra til området. Området ble senere solgt til Hans Olsen fra Vågå som utparelleere eiendommen. Området ble en tid kalt Vågeby etter ham, men etter hvert ble Rodeløkka det offisielle navnet.

Området er kjent for sin trehusbebyggelse som stort sett ble bygget før Rodeløkka ble en del av Christiania. i 1878. Over halvparten av dem som bodde på Rodeløkka var enten hådverkere i bygningsfaget eller arbeidere som kunne bygge hus selv. Nesten alle kom fra landet og over halvparten var fra Akersus. Mange hadde demontert og tatt med seg huset sitt når de flyttet.

Det ble senere også oppørt en del leiegårder i strøket. Rodeløkka hadde også industribedrifer som Freia og Bergene som begge hadde sin sjokoladeproduksjon på Rodeløkka. Ikke alle bedriftene duftet sjokolade. det fantes også blant andre bedrifter som en Ben- og Melfabrikk. Stanken fra denne skal ha vært ubeskrivelig. Der ble ben- og kjøttavfall fra hele byen lagret på gårdsplassen for å bli kokt i store beholdere og forvandlet til ben- og snekkerlim. Bedre luktet det nok ved Rodeløkkens Elektriske Kaffebrenneri og ved Aktiv Kaffebrenneri på Snippen og av såpefabrikken i Trondheimsveien. Det gamle gassverket nede ved Legevakta spredte også sin liflige duft over Rodeløkka.

En periode var det noen som ønsket å sanere området for å gi plass til mer moderne bygninger, men dette vakte stor motstand blant både beboere og andre. De fleste av de gamle bygingene er nå rehabiliterte. Noen få er revet og har gitt plass til ny bebyggelse.

Kilder

  • Reidar Hansen (red., 1987) «Rodeløkka» – i: Oslo Byleksikon, 3. utg., s. 414 – Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0228-7.
  • Grace Brynn og Tot Wilthill (2007) «Rodeløkka - en landsby midt i Oslo» – i: Med hjertet i Oslo, 3. utg., s. 117 - 119 – Orion Forlag AS, Oslo. ISBN 978-82-458-0816-2.

Eksterne lenker