Rolf Kluge (1923–2007): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(AB-leksikon, råtekst)
 
(formatering, lett redigering)
Linje 1: Linje 1:
Rolf Kluge, redaktør, født 27. desember 1923, død 26. november 2007. Kluge vokste opp på barnehjemmet Granly på Høvik, der han tidlig avslørte evner som skulle komme til å prege utviklingen i Asker og Bærum.
'''[[Rolf Kluge]]''' (født 27. desember 1923, død 26. november 2007) var fra 1961 til 1991 redaktør i ''[[Budstikka]]''.


Etter NTH-studier og flygerutdannelse, havnet han på sin rette hylle – i presseyrket; først i Adresseavisen, så i NRK Trøndelag og Aftenposten.
Kluge vokste opp på barnehjemmet Granly på [[Høvik (Bærum)|Høvik]], der han tidlig avslørte evner som skulle komme til å prege utviklingen i [[Asker kommune|Asker]] og [[Bærum kommune|Bærum]]. Etter [[NTH]]-studier og flygerutdannelse havnet han på sin rette hylle – i presseyrket; først i ''[[Adresseavisen]]'', så i [[NRK Trøndelag]] og ''[[Aftenposten]]''.


I 1957 kom han til Budstikka. I 1961 ble han avisens ansvarlige redaktør, en stilling han hadde til han gikk av 30 år senere. Selv om han påtok seg andre verv. bl.a. som formann i Norsk Redaktørforening – stod Budstikka Kluges hjerte nærmest.
I 1957 kom han til ''Budstikka''. I 1961 ble han avisens ansvarlige redaktør, en stilling han hadde til han gikk av 30 år senere. Selv om han påtok seg andre verv. blant annet som formann i [[Norsk Redaktørforening]] – stod ''Budstikka'' Kluges hjerte nærmest. Med stø hånd styrte han utviklingen fra beskjeden lokalavis til stor og moderne mediebedrift, men vek ikke en tomme fra den opprinnelige identiteten, en oppskrift han hadde arvet fra forgjengeren [[H. A. Herstrøm]].


Med stø hånd styrte han utviklingen fra beskjeden lokalavis til stor og moderne mediebedrift, men vek ikke en tomme fra den opprinnelige identiteten, en oppskrift han hadde arvet fra forgjengeren H. A. Herstrøm.
Kluge hadde klokkertro på den lokale forankringen, både på eiersiden og redaksjonelt. Ikke én dag gikk uten at han minnet unge journalister på at den gode notisen var vel så viktig som det fengende førstesideoppslaget. Kluge kom til ''Budstikka'' i partipressens tidsalder. Han sørget for at avisen tilpasset seg utviklingen og ble arena for samfunnsdebatt og politikere av alle fargenyanser. Han var en aktiv og begavet skribent, også som pensjonist.


Kluge hadde klokkertro på den lokale forankringen, både på eiersiden og redaksjonelt. Ikke én dag gikk uten at han minnet unge journalister på at den gode notisen var vel så viktig som det fengende førstesideoppslaget.
Hans lederartikler var legendariske; elegante, velformulerte og sylskarpe. Det var aldri tvil om hva Budstikka mente i viktige lokale saker.


Kluge kom til Budstikka i partipressens tidsalder. Han sørget for at avisen tilpasset seg utviklingen og ble arena for samfunnsdebatt og politikere av alle fargenyanser. Han var en aktiv og begavet skribent, også som pensjonist.
I 1998 skrev Kluge historien om ''Asker og Bærums Budstikke'' til avisens 100-årsjubileum.
 
Hans lederartikler var legendariske; elegante, velformulerte og sylskarpe. Det var aldri tvil om hva Budstikka mente i viktige lokale saker.


I 1998 skrev Kluge historien om Asker og Bærums Budstikke til avisens 100-årsjubileum.
{{DEFAULTSORT:KLUGE; ROLF}}


{{artikkelkoord|59.8758461|N|10.4958641|Ø}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Fødsler i 1923]]
[[Kategori:Dødsfall i 2007]]

Sideversjonen fra 17. jan. 2018 kl. 09:23

Rolf Kluge (født 27. desember 1923, død 26. november 2007) var fra 1961 til 1991 redaktør i Budstikka.

Kluge vokste opp på barnehjemmet Granly på Høvik, der han tidlig avslørte evner som skulle komme til å prege utviklingen i Asker og Bærum. Etter NTH-studier og flygerutdannelse havnet han på sin rette hylle – i presseyrket; først i Adresseavisen, så i NRK Trøndelag og Aftenposten.

I 1957 kom han til Budstikka. I 1961 ble han avisens ansvarlige redaktør, en stilling han hadde til han gikk av 30 år senere. Selv om han påtok seg andre verv. blant annet som formann i Norsk Redaktørforening – stod Budstikka Kluges hjerte nærmest. Med stø hånd styrte han utviklingen fra beskjeden lokalavis til stor og moderne mediebedrift, men vek ikke en tomme fra den opprinnelige identiteten, en oppskrift han hadde arvet fra forgjengeren H. A. Herstrøm.

Kluge hadde klokkertro på den lokale forankringen, både på eiersiden og redaksjonelt. Ikke én dag gikk uten at han minnet unge journalister på at den gode notisen var vel så viktig som det fengende førstesideoppslaget. Kluge kom til Budstikka i partipressens tidsalder. Han sørget for at avisen tilpasset seg utviklingen og ble arena for samfunnsdebatt og politikere av alle fargenyanser. Han var en aktiv og begavet skribent, også som pensjonist.

Hans lederartikler var legendariske; elegante, velformulerte og sylskarpe. Det var aldri tvil om hva Budstikka mente i viktige lokale saker.

I 1998 skrev Kluge historien om Asker og Bærums Budstikke til avisens 100-årsjubileum.