Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Axel Scheel (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Rolf Rynning Eriksen''' (født 1. november 1911 i [[Trondheim|Trondhjem]], død 7. mars 1994) var offiser | {{Under arbeid}} | ||
'''Rolf Rynning Eriksen''' (født 1. november 1911 i [[Trondheim|Trondhjem]], død 7. mars 1994) var offiser med oppnådd grad som [[generalløytnant]]. Han stod sentralt i den militære motstandskampen i Norge under okkupasjonen, og hadde etter krigen en rekke viktige posisjoner i den norske og allierte militære styrker. Hans lenge ukjente forhold til NS har dannet utgangspunkt for en historikerkontrovers, som både berører hans rolle som motstandsmann og hans posisjon som forvalter av okkupasjonshistorien. Det siste gjelder hans stilling som sjef for [[Forsvarets krigshistoriske avdeling]] og seinere som forskningsleder ved [[Hjemmefrontmuseet]]. | |||
== Bakgrunn og familie == | |||
Han var sønn av [[oberstløytnant]] Harald Andreas Eriksen (1881-1968) og Helene Rynning (1890-1979). Rynning Eriksen ble i 1939 gift med Inger Karine Ranke, f. 8. mai 1915, datter av forrådssjef i [[NSB]] Georg Fredrik Rasmussen (1880-1949) og Margit Johanne Aas (1880-1929). | |||
== Utdannelse og militær karriere == | |||
Eriksen var student i [[1930]], tok eksamen ved [[Trondheims Handelsgymnasium]] [[1932]] og ble offiser fra [[Krigsskolen]] i [[1934]]. Han tok den [[Den militære høyskole|Militære høyskole]] [[1938]], Senior Officers’ School i England [[1947]] og NATO Defence College, Paris [[1953]]. | Eriksen var student i [[1930]], tok eksamen ved [[Trondheims Handelsgymnasium]] [[1932]] og ble offiser fra [[Krigsskolen]] i [[1934]]. Han tok den [[Den militære høyskole|Militære høyskole]] [[1938]], Senior Officers’ School i England [[1947]] og NATO Defence College, Paris [[1953]]. | ||
| Linje 8: | Linje 13: | ||
Eriksen var løytnant ved [[5. Divisjon]] [[1934]]-[[1939]], aspirant til [[Generalstaben]] 1939-40, om morgenen 9. april 1940 vakthavende offiser på divisjonskontoret i Trondheim, da han fikk i oppdrag av generalmajor [[Jacob Ager Laurantzon]] (hvis ''adjutant'' han var) om å stå for overgivelsen, ved Hjemmestyrkenes sentralledelse [[1941]]-[[1944]], og ble [[kaptein]] [[1944]]. Han var sjef for operasjonskontor MI IV i [[Stockholm]] [[1944]]-[[1945]] og ved [[Distriktskommando Østlandet]] [[1945]]-[[1946]]. Han ble [[major]] [[1946]], var stabssjef [[1946]] -[[1952]], stabssjef i [[Tysklandsbrigaden]] [[1947]]-[[1948]], nestkommanderende i en infanteribataljon i [[Tysklandsbrigaden]] i [[1951]]-[[1952]]. Han ble [[oberstløytnant]] [[1952]], stabssjef i [[1. Divisjon]] [[1952]]-[[1953]], [[oberst]] og sjef for [[Brigaden i Nord-Norge]] i [[1956]]. Han ble stabssjef hos sjefen for de allierte landstridskreftene i Norge i [[1958]], og i [[1961]] ble han [[generalmajor]] og nestkommanderende for [[Hæren]], og sjef for de allierte landstridskrefter i Sør-Norge. Han ble stabssjef i Forsvarsstaben i [[1968]], [[generalløytnant]] og stabssjef ved [[Forsvarets overkommando]] i [[1970]]. Han var kommandant på [[Fredriksten festning]] fra 1. september [[1972]] til 30. november [[1976]]. Han var sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling. Etter oppnådd pensjonsalder var han engasjert ved [[Hjemmefrontmuseet]] som forskningsleder. (Ovennevnte generalmajor Laurantzon [1878-1955] var far til NS-landbruksminister Trygve Dehli Laurantzon [[https://no.m.wikipedia.org/wiki/Trygve_Dehli_Laurantzon]] [1903 Kra.-1975]: se [[Vidkun Quislings andre regjering]].) | Eriksen var løytnant ved [[5. Divisjon]] [[1934]]-[[1939]], aspirant til [[Generalstaben]] 1939-40, om morgenen 9. april 1940 vakthavende offiser på divisjonskontoret i Trondheim, da han fikk i oppdrag av generalmajor [[Jacob Ager Laurantzon]] (hvis ''adjutant'' han var) om å stå for overgivelsen, ved Hjemmestyrkenes sentralledelse [[1941]]-[[1944]], og ble [[kaptein]] [[1944]]. Han var sjef for operasjonskontor MI IV i [[Stockholm]] [[1944]]-[[1945]] og ved [[Distriktskommando Østlandet]] [[1945]]-[[1946]]. Han ble [[major]] [[1946]], var stabssjef [[1946]] -[[1952]], stabssjef i [[Tysklandsbrigaden]] [[1947]]-[[1948]], nestkommanderende i en infanteribataljon i [[Tysklandsbrigaden]] i [[1951]]-[[1952]]. Han ble [[oberstløytnant]] [[1952]], stabssjef i [[1. Divisjon]] [[1952]]-[[1953]], [[oberst]] og sjef for [[Brigaden i Nord-Norge]] i [[1956]]. Han ble stabssjef hos sjefen for de allierte landstridskreftene i Norge i [[1958]], og i [[1961]] ble han [[generalmajor]] og nestkommanderende for [[Hæren]], og sjef for de allierte landstridskrefter i Sør-Norge. Han ble stabssjef i Forsvarsstaben i [[1968]], [[generalløytnant]] og stabssjef ved [[Forsvarets overkommando]] i [[1970]]. Han var kommandant på [[Fredriksten festning]] fra 1. september [[1972]] til 30. november [[1976]]. Han var sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling. Etter oppnådd pensjonsalder var han engasjert ved [[Hjemmefrontmuseet]] som forskningsleder. (Ovennevnte generalmajor Laurantzon [1878-1955] var far til NS-landbruksminister Trygve Dehli Laurantzon [[https://no.m.wikipedia.org/wiki/Trygve_Dehli_Laurantzon]] [1903 Kra.-1975]: se [[Vidkun Quislings andre regjering]].) | ||
==Kilder:== | ==Kilder:== | ||