Skribenter
95 666
redigeringer
Axel Scheel (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
|||
(66 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Rolf Rynning Eriksen]]''' (født 1. november 1911 i [[Trondheim|Trondhjem]], død 7. mars 1994) var offiser med oppnådd grad som [[generalløytnant]]. Han stod sentralt i den militære motstandskampen i Norge under okkupasjonen, og hadde etter krigen en rekke viktige posisjoner i den norske og de allierte militære styrker. Hans lenge ukjente forhold til [[Nasjonal Samling]] (NS) har dannet utgangspunkt for en historikerkontrovers, som både berører hans rolle som motstandsmann og hans posisjon som forvalter av okkupasjonshistorien. Det siste gjelder hans stilling som sjef for [[Forsvarets krigshistoriske avdeling]] og seinere som forskningsleder ved [[Hjemmefrontmuseet]]. | |||
'''Rolf Rynning Eriksen''' (født 1. november 1911 i [[Trondheim|Trondhjem]], død 7. mars 1994) var offiser | |||
== Bakgrunn og familie == | |||
Han var sønn av [[oberstløytnant]] [[Harald Andreas Eriksen (1881–1968)|Harald Andreas Eriksen]] (1881-1968) og [[Helene Rynning (1890–1979)|Helene Rynning]] (1890-1979). | |||
Rynning Eriksen ble i 1939 gift med [[Inger Karine Ranke]] (f. 1915), datter av forrådssjef i [[NSB]] [[Georg Fredrik Rasmussen (1880–1949)|Georg Fredrik Rasmussen]] (1880-1949) og [[Margit Johanne Rasmussen (1880–1929)|Margit Johanne Aas]] (1880-1929). | |||
== Utdannelse og militær karriere == | |||
Eriksen var student i [[1930]], tok eksamen ved [[Trondheims Handelsgymnasium]] [[1932]] og ble offiser fra [[Krigsskolen]] i [[1934]]. Han tok den [[Den militære høyskole|Militære høyskole]] [[1938]], Senior Officers’ School i England [[1947]] og NATO Defence College, Paris [[1953]]. | Eriksen var student i [[1930]], tok eksamen ved [[Trondheims Handelsgymnasium]] [[1932]] og ble offiser fra [[Krigsskolen]] i [[1934]]. Han tok den [[Den militære høyskole|Militære høyskole]] [[1938]], Senior Officers’ School i England [[1947]] og NATO Defence College, Paris [[1953]]. | ||
Hans militære karriere for øvrig var som følger: | |||
''Før krigen'' | |||
*Løytnant ved [[5. Divisjon]] [[1934]]-[[1939]] | |||
*Aspirant til [[Generalstaben]] 1939-40, | |||
''Under krigen'' | |||
*Adjutant for generalmajor [[Jacob Ager Laurantzon]] ved [[5. divisjon]] i Trondheim 1940. Om morgenen 9. april 1940 var Rynning Eriksen vakthavende offiser på divisjonskontoret, og fikk som sådan i oppdrag av general Laurantzon å stå å stå for overgivelsen av byen. | |||
*Ved [[Hjemmestyrkenes sentralledelse]] [[1941]]-[[1944]], og ble [[Kaptein (Forsvaret)|kaptein]] [[1944]]. | |||
*Sjef for operasjonskontor MI IV i [[Stockholm]] [[1944]]-[[1945]] | |||
''Etter krigen'' | |||
*Ved [[Distriktskommando Østlandet]] [[1945]]-[[1946]]. Han ble [[major]] og stabssjef 1946. | |||
*Stabssjef i [[Tysklandsbrigaden]] [[1947]]-[[1948]]. Nestkommanderende ved en infanteribataljon i [[Tysklandsbrigaden]] [[1951-1952]]. Han ble [[oberstløytnant]] [[1952]]. | |||
*Stabssjef i [[1. Divisjon]] [[1952]]-[[1953]]. | |||
*[[Oberst]] og sjef for [[Brigaden i Nord-Norge]] i [[1956]]. | |||
*Stabssjef hos sjefen for de allierte landstridskreftene i Norge i [[1958]]. | |||
*[[Generalmajor]] og nestkommanderende for [[Hæren]] [[1961]]. | |||
*Sjef for de allierte landstridskrefter i Sør-Norge. | |||
*Stabssjef i Forsvarsstaben i [[1968]]. | |||
*[[Generalløytnant]] og stabssjef ved [[Forsvarets overkommando]] [[1970]]. | |||
*Kommandant på [[Fredriksten festning]] fra 1. september [[1972]] til 30. november [[1976]]. | |||
Ellers kan nevnes at han var sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling (xxxx-xxxx). Etter oppnådd pensjonsalder var Rynning Eriksen engasjert ved [[Hjemmefrontmuseet]] som forskningsleder. | |||
Eriksen | == Overraskende NS-medlemskap == | ||
I 6. bind av ''Norge i krig. Hjemmefront''<ref>Kraglund, I. og Moland, A. 1987:75.</ref> omtales Eriksen som ''motstandspioner fra 1940''. Det vakte ikke minst derfor oppsikt da historikeren [[Lars Borgersrud]] i 1998 avdekket at Rynning Eriksen hadde vært medlem av NS fra 1940 eller tidligere.<ref>Presentert i en seminarrapport ved Universitet i Bergen i mars 1998. publisert i mer utførlig form året etter, jf. Borgersrud, L. 1999.</ref> Borgersrud har utdypet sitt syn på dette blant annet i de to bindene av ''Den norske militærfascismens historie''.<ref>Borgersrud, L. 2010 og 2012.</ref> I det sistnevnte verk, bind II, oppsummerer Borgersrud sine funn som følger: | |||
:«Han fikk innmeldingsdato i NS 25. oktober 1940, men vi kan ikke utelukke at han også hadde vært medlem på 1930-årene [...] Det ser ikke ut til at Rolf Eriksen noen gang meldte seg ut. Så sent som i oktober 1943 sto han oppført på en liste over NS-medlemmer med ukjent adresse. Han ble godkjent i offisersgranskningen etter krigen. Noe granskningsskjema etter ham er aldri funnet [...] Han holdt sitt NS-medlemskap skjult for ettertiden, på tross av at det var kjent i Erstatningsdirektoratet. Der ble imidlertid dokumentene fjernet av politiinspektør [[Lars L’Abée-Lund]]. Eriksens vita har mye til felles med Jens Henrik Nordlies.<ref>[[Jens Henrik Throne Nordlie]] hadde vært medlem av NS fra 1933, og var i en kort periode fungerende sjef for [[Hirden]], se [https://snl.no/.search?utf8=%E2%9C%93&query=Jens+Henrik+Throne+Nordlie ''Store norske leksikon''.]</ref> De var begge i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp [[Milorg]] i samarbeid med dennes nye dynamiske sjef [[Jens Christian Hauge]]. Begge kom til å høre til hans indre krets av sosialdemokratisk orienterte offiserer etter krigen.»<ref>Borgersrud, L. 2012:125-126.</ref> | |||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
==Kilder | ==Kilder og litteratur== | ||
*{{Hbr1-1|pf01063300006607|Rolf Rynning Eriksen}}. | |||
*Fredriksten kommandantskap | *Fredriksten kommandantskap | ||
*Aftenposten 7. mars 1994. | *Aftenposten 7. mars 1994. | ||
Linje 16: | Linje 49: | ||
*DIS-Norge gravminnedatabase. | *DIS-Norge gravminnedatabase. | ||
* Lars Borgersrud: «Vi er jo et militært parti» (2010), ''Den norske militærfascismens historie I'' og «Like gode nordmenn?» (2012), ''Den norske militærfascismens historie II''. | * Lars Borgersrud: «Vi er jo et militært parti» (2010), ''Den norske militærfascismens historie I'' og «Like gode nordmenn?» (2012), ''Den norske militærfascismens historie II''. | ||
* Lars Borgersrud: «Konspirasjon og kapitulasjon • Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940» (Forlaget Oktober AS, Oslo 2000. Første pocketutgave 2010). | |||
* Lars Borgersrud: «Militære veivalg 1940–1945 • En undersøkelse av de øverste norske militære sjefers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen», i: «I krigens kjølvann • Nye sider ved norsk krigshistorie og etterkrigstid» (1999), s. 149-226. | |||
{{Startboks}} | {{Startboks}} | ||
Linje 34: | Linje 69: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
{{bm}} |