Rolf Rynning Eriksen: Forskjell mellom sideversjoner

Rolf Rynning Eriksen (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. okt. 2023 kl. 19:59

54 byte fjernet , 7. okt. 2023

→‎Utdannelse og militær karriere

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 703

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+'''[[Rolf Rynning Eriksen]]''' (født 1. november 1911 i [[Trondheim|Trondhjem]], død 7. mars 1994) var offiser med oppnådd grad som [[generalløytnant]]. Han stod sentralt i den militære motstandskampen i Norge under okkupasjonen, og hadde etter krigen en rekke viktige posisjoner i den norske og de allierte militære styrker. Hans lenge ukjente forhold til [[Nasjonal Samling]] (NS) har dannet utgangspunkt for en historikerkontrovers, som både berører hans rolle som motstandsmann og hans posisjon som forvalter av okkupasjonshistorien. Det siste gjelder hans stilling som sjef for [[Forsvarets krigshistoriske avdeling]] og seinere som forskningsleder ved [[Hjemmefrontmuseet]].
-'''Rolf Rynning Eriksen''' (født 1. november 1911 i [[Trondheim|Trondhjem]], død 7. mars 1994) var offiser, [[generalløytnant]], sønn av [[oberstløytnant]] Harald Andreas Eriksen (1881-1968) og Helene Rynning (1890-1979).
+== Bakgrunn og familie ==
+Han var sønn av [[oberstløytnant]] [[Harald Andreas Eriksen (1881–1968)|Harald Andreas Eriksen]] (1881-1968) og [[Helene Rynning (1890–1979)|Helene Rynning]] (1890-1979).
+Rynning Eriksen ble i 1939 gift med [[Inger Karine Ranke]] (f. 1915), datter av forrådssjef i [[NSB]] [[Georg Fredrik Rasmussen (1880–1949)|Georg Fredrik Rasmussen]] (1880-1949) og [[Margit Johanne Rasmussen (1880–1929)|Margit Johanne Aas]] (1880-1929).
+== Utdannelse og militær karriere ==
 Eriksen var student i [[1930]], tok eksamen ved [[Trondheims Handelsgymnasium]] [[1932]] og ble offiser fra [[Krigsskolen]] i [[1934]]. Han tok den [[Den militære høyskole|Militære høyskole]] [[1938]], Senior Officers’ School i England [[1947]] og NATO Defence College, Paris [[1953]].
-I 6. bind av ''Norge i krig'', «Hjemmefront» (Oslo 1987) av Arnfinn Moland og Ivar Kraglund, s. 75, omtales Eriksen som ''motstandspioner fra 1940'', men dette er slett ikke i overensstemmelse med Lars Borgersruds mere troverdige, arkivalsk begrunnete opplysninger i de to bindene av ''Den norske militærfascismens historie'' av 2010/2012. Bind II, 125: «Han fikk innmeldingsdato i NS 25. oktober 1940, men vi kan ikke utelukke at han også hadde vært medlem på 1930-årene. / Det ser ikke ut til at Rolf Eriksen noen gang meldte seg ut. Så sent som i oktober 1943 sto han oppført på en liste over NS-medlemmer med ukjent adresse. Han ble godkjent i offisersgranskningen etter krigen. Noe granskningsskjema etter ham er aldri funnet.» Og s. 126: «Han holdt sitt NS-medlemskap skjult for ettertiden, på tross av at det var kjent i Erstatningsdirektoratet. Der ble imidlertid dokumentene fjernet av politiinspektør [[Lars L’Abée-Lund]]. Eriksens vita har mye til felles med Jens Henrik Nordlies. De var begge i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp [[Milorg]] i samarbeid med dennes nye dynamiske sjef [[Jens Christian Hauge]]. Begge kom til å høre til hans indre krets av sosialdemokratisk orienterte offiserer etter krigen.» ([[Jens Henrik Throne Nordlie]] hadde - ifølge Store norske leksikons artikkel om ham - vært «medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS) fra 1933, og i en kort periode fungerende sjef for [[Hirden]].» I sin bok «Konspirasjon og kapitulasjon» av 2000 skriver Borgersrud i ''pocketutgaven'' av 2010, s. 361, om Jens Henrik Nordlie og Rolf Rynning Eriksen: «Bare to av de tidligere NS-offiserene lyktes faktisk, ved hjelp av naive og velvillige historikere, senere å omskape seg til virkelige motstandshelter og endog motstandshistorikere.»)
+Hans militære karriere for øvrig var som følger:
+''Før krigen''
+*Løytnant ved [[5. Divisjon]] [[1934]]-[[1939]]
+*Aspirant til [[Generalstaben]] 1939-40,
+''Under krigen''
+*Adjutant for generalmajor [[Jacob Ager Laurantzon]] ved [[5. divisjon]] i Trondheim 1940. Om morgenen 9. april 1940 var Rynning Eriksen vakthavende offiser på divisjonskontoret, og fikk som sådan i oppdrag av general Laurantzon å stå å stå for overgivelsen av byen.
+*Ved [[Hjemmestyrkenes sentralledelse]] [[1941]]-[[1944]], og ble [[Kaptein (Forsvaret)|kaptein]] [[1944]].
+*Sjef for operasjonskontor MI IV i [[Stockholm]] [[1944]]-[[1945]]
+''Etter krigen''
+*Ved [[Distriktskommando Østlandet]] [[1945]]-[[1946]]. Han ble [[major]] og stabssjef 1946.
+*Stabssjef i [[Tysklandsbrigaden]] [[1947]]-[[1948]]. Nestkommanderende ved en infanteribataljon i [[Tysklandsbrigaden]] [[1951-1952]]. Han ble [[oberstløytnant]] [[1952]].
+*Stabssjef i [[1. Divisjon]] [[1952]]-[[1953]].
+*[[Oberst]] og sjef for [[Brigaden i Nord-Norge]] i [[1956]].
+*Stabssjef hos sjefen for de allierte landstridskreftene i Norge i [[1958]].
+*[[Generalmajor]] og nestkommanderende for [[Hæren]] [[1961]].
+*Sjef for de allierte landstridskrefter i Sør-Norge.
+*Stabssjef i Forsvarsstaben i [[1968]].
+*[[Generalløytnant]] og stabssjef ved [[Forsvarets overkommando]] [[1970]].
+*Kommandant på [[Fredriksten festning]] fra 1. september [[1972]] til 30. november [[1976]].
+Ellers kan nevnes at han var sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling (xxxx-xxxx). Etter oppnådd pensjonsalder var Rynning Eriksen engasjert ved [[Hjemmefrontmuseet]] som forskningsleder.
-Eriksen var løytnant ved [[5. Divisjon]] [[1934]]-[[1939]], aspirant til [[Generalstaben]] 1939-40, om morgenen 9. april 1940 vakthavende offiser på divisjonskontoret i Trondheim, da han fikk i oppdrag av generalmajor [[Jacob Ager Laurantzon]] (hvis adjutant han var) om å stå for overgivelsen, ved Hjemmestyrkenes sentralledelse [[1941]]-[[1944]], og ble [[kaptein]] [[1944]]. Han var sjef for operasjonskontor MI IV i [[Stockholm]] [[1944]]-[[1945]] og ved [[Distriktskommando Østlandet]] [[1945]]-[[1946]]. Han ble [[major]] [[1946]], var stabssjef [[1946]] -[[1952]], stabssjef i [[Tysklandsbrigaden]] [[1947]]-[[1948]], nestkommanderende i en infanteribataljon i [[Tysklandsbrigaden]] i [[1951]]-[[1952]]. Han ble [[oberstløytnant]] [[1952]], stabssjef i [[1. Divisjon]] [[1952]]-[[1953]], [[oberst]] og sjef for [[Brigaden i Nord-Norge]] i [[1956]]. Han ble stabssjef hos sjefen for de allierte landstridskreftene i Norge i [[1958]], og i [[1961]] ble han [[generalmajor]] og nestkommanderende for [[Hæren]], og sjef for de allierte landstridskrefter i Sør-Norge. Han ble stabssjef i Forsvarsstaben i [[1968]], [[generalløytnant]] og stabssjef ved [[Forsvarets overkommando]] i [[1970]]. Han var kommandant på [[Fredriksten festning]] fra 1. september [[1972]] til 30. november [[1976]]. Han var sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling. Etter oppnådd pensjonsalder var han engasjert ved [[Hjemmefrontmuseet]] som forskningsleder. (Ovennevnte generalmajor Laurantzon [1878-1955] var far til NS-landbruksminister Trygve Dehli Laurantzon [[https://no.m.wikipedia.org/wiki/Trygve_Dehli_Laurantzon]] [1903 Kra.-1975]: se [[Vidkun Quislings andre regjering]].)
+== Overraskende NS-medlemskap ==
+I 6. bind av ''Norge i krig. Hjemmefront''<ref>Kraglund, I. og Moland, A. 1987:75.</ref> omtales Eriksen som ''motstandspioner fra 1940''. Det vakte ikke minst derfor oppsikt da historikeren [[Lars Borgersrud]] i 1998 avdekket at Rynning Eriksen hadde vært medlem av NS fra 1940 eller tidligere.<ref>Presentert i en seminarrapport ved Universitet i Bergen  i mars 1998. publisert i mer utførlig form året etter, jf. Borgersrud, L. 1999.</ref> Borgersrud har utdypet sitt syn på dette blant annet i de to bindene av ''Den norske militærfascismens historie''.<ref>Borgersrud, L. 2010 og 2012.</ref> I det sistnevnte verk, bind II, oppsummerer Borgersrud sine funn som følger:
+:«Han fikk innmeldingsdato i NS 25. oktober 1940, men vi kan ikke utelukke at han også hadde vært medlem på 1930-årene [...] Det ser ikke ut til at Rolf Eriksen noen gang meldte seg ut. Så sent som i oktober 1943 sto han oppført på en liste over NS-medlemmer med ukjent adresse. Han ble godkjent i offisersgranskningen etter krigen. Noe granskningsskjema etter ham er aldri funnet [...] Han holdt sitt NS-medlemskap skjult for ettertiden, på tross av at det var kjent i Erstatningsdirektoratet. Der ble imidlertid dokumentene fjernet av politiinspektør [[Lars L’Abée-Lund]]. Eriksens vita har mye til felles med Jens Henrik Nordlies.<ref>[[Jens Henrik Throne Nordlie]] hadde vært medlem av NS fra 1933, og var i en kort periode fungerende sjef for [[Hirden]], se [https://snl.no/.search?utf8=%E2%9C%93&query=Jens+Henrik+Throne+Nordlie ''Store norske leksikon''.]</ref> De var begge i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp [[Milorg]] i samarbeid med dennes nye dynamiske sjef [[Jens Christian Hauge]]. Begge kom til å høre til hans indre krets av sosialdemokratisk orienterte offiserer etter krigen.»<ref>Borgersrud, L. 2012:125-126.</ref>
-Rynning Eriksen ble i 1939 gift med Inger Karine Ranke, f. 8. mai 1915, datter av forrådssjef i [[NSB]] Georg Fredrik Rasmussen (1880-1949) og Margit Johanne Aas (1880-1929), som i et tidligere ekteskap også hadde sønnen Gunnar ''Ranke'' (1911-73, begravet i Råel kirkegård i Sem ifølge sveaas.net, vel identisk med Søndre Slagen kirkegård på Råel: se [[Slagen kirke og kirkegård]]), som vel må ha vært identisk med Gunnar Stoll Ranke (Berge) (22.  aug. 1911 Fana, Bergen-1973 ''Tønsberg''), sønn av Anton Berge (1873 Kvæfjord, Troms-). De bodde i [[Bærum]] og er begravet på [[Haslum kirkegård]].
+== Referanser ==
+<references/>
-==Kilder:==
+==Kilder og litteratur==
+*{{Hbr1-1|pf01063300006607|Rolf Rynning Eriksen}}.
 *Fredriksten kommandantskap
 *Aftenposten 7. mars 1994.
@@ Linje 16: / Linje 49: @@
 *DIS-Norge gravminnedatabase.
 * Lars Borgersrud: «Vi er jo et militært parti» (2010), ''Den norske militærfascismens historie I'' og «Like gode nordmenn?» (2012), ''Den norske militærfascismens historie II''.
-* Lars Borgersrud: «Konspirasjon og kapitulasjon • Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940» (Forlager Oktober AS, Oslo 2000. Første pocketutgave 2010).
+* Lars Borgersrud: «Konspirasjon og kapitulasjon • Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940» (Forlaget Oktober AS, Oslo 2000. Første pocketutgave 2010).
-* Lars Borgersrud: «Militære veivalg 1940–1945 • En undersøkelse av de øverste norske militære sjefers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen», i: «I krigens kjølvann • Nye sider ved norsk krigshistorie og etterkrigstid» (1999), s. 149-226, redigert av Stein Ugelvik Larsen - se s. 187-190, hvor Rolf Rynning Eriksen omtales i sin sammenheng med Milorg og Stay behind, Jens Henrik T. Nordlie og Jens Christian Hauge (s. 190: «Eriksen var som Nordlie i den lille gruppen av offiserer som Hauge ønsket inn i eller knyttet til Stay behind-apparatet i 1948. Mønsteret avtegner seg: Hauge som den politiske drivkraft og beskytter, Eriksen som den militære operatør og Nordlie som den grå eminense med næringslivskontakter.»): http://larsborgersrud.no/boker/militare_veivalg.pdf
+* Lars Borgersrud: «Militære veivalg 1940–1945 • En undersøkelse av de øverste norske militære sjefers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen», i: «I krigens kjølvann • Nye sider ved norsk krigshistorie og etterkrigstid» (1999), s. 149-226.
 {{Startboks}}
@@ Linje 36: / Linje 69: @@
 [[Kategori:Oslo kommune]]
 [[Kategori:Bærum kommune]]
+{{bm}}