Romerike: Forskjell mellom sideversjoner

Marine avsetninger dominerer den  relativt flate geografien til dette rikte [[jordbruk]]sområdet. Viktigste vannvei er [[Glomma]], som på Nedre Romerike renner ut i [[Øyeren]]. Viktigste bi-elver er [[Vorma]], [[Rømua]] og [[Nitelva]].  

Navnet ''Raumaríki'', regnes for å være avledet av folkenavnet ''raumr'', 'de som bor ved ''Raumelfr'''. Kjernen i navnet er det av språkforskerne rekonstruere ''raumr'' i betydningen sterk lyd, 'larm, dunder'. Beslektet med ordet ''straum'' skal det bety dundrende strøm eller foss. ''Raumelfr'' var det gammelnorske navnet på det nedre løpet av Glomma i det minste opp til utløpet av Vorma, og regnes for å komme enten av et eldre ''Raumaelfr'', flertall av ''raumr'' 'den fossrike elva' eller av et eldre usammensatt elvenavn ''Raum'' 'den fossende elva'.<ref>Vågslid 1961, s. 99.</ref>  

Vikingtidens Raumarike omfattet angivelig dagens Romerike, Odalen og Solør.

{{utdypende artikkel|Raumafylke}}

''Fylke'' var en vestnorsk rettslig administrativ inndeling som på Østlandet kom i kortlivet bruk særlig som kirkelig inndeling senest på slutten av 1200-tallet. Teorien, som har vunnet bred tilslutning, er lansert av Gustav Indrebø og imøtegikk en eldre teori som gikk på at fylkesinndelingen hadde dype røtter i ''hele'' landet.<ref>KLNM, bd 5, s. 39</ref> Vårt område ble del av Oslo bispedømme da det ble etablert kort til før 1100, og det kan ikke utelukkes at fylkesinndelingen var innført her allerede da, i så fall antakelig med fylkeskirke på [[Eidsvoll kirke|Eidsvoll]]. På sikrere grunn står vi når vi senere regner en videre oppdeling med tre hovedkirker, såkalte [[tridjungskirker]], på [[Sørum krike|Sørum]], [[Ullensaker kirke|Ullinshov]] og [[Nes kirke|Nes]]. En videre inndeling i sogn regnes først for å ha vært fullført en tid etter 1100, og både organiseringen i sogn og oppføringen av [[Steinkirker i Akershus|steinkirker]] kobles til innføringen av [[Leksikon:Tiende|tienden]] på 1100-tallet.<ref>Christie 1998, s. 122f.</ref> Senere ser en inndeling i prostier ut til å ha overflødiggjort den gamle fylkesinndelingen, og da [[Biskop Eysteins jordebok|Raudeboka]] ble skrevet på slutten av 1300-tallet var det avløst av Romerike og Solør prostier.  

Inndelingen av landet i fast avgrensede [[Syssel|sysler]] regnes vanligvis som fullført mot slutten av 1200-tallet, etter at sysselmannsombudet var blitt introdusert som landsomfattende institusjon i andre halvdel av 1100-tallet. Med Snorre tidfestes gjennomføringen gjerne til [[Sverre Sigurdsson|kong Sverres]] tid. Romerike omtales som eget syssel på 1300-tallet. Eget syssel var også Solør med deler av Østerdalen og Odalen. Navnet ''len'' opptrer nærmest som synonymt med ''sysle'' i lovgivningen fra [[Magnus Lagabøte|Magnus Lagabøtes]] tid, men sysselnavnet forbindes i første rekke med sentraladministrasjonens og kongedømmets inndeling av landet i territorialenheter for økonomiske, militære og rettslige formål, mens lens-navnet gir forestillinger om områdets økonomiske betydning både for konge og lensinnehaver. Sysselinndelingen brytes opp utover [[seinmiddelalderen]], med både oppsplitting av sysler og sammenslåing av flere sysler i større len, og i løpet av 1400-tallet taper syslene betydning som administrative områder for kongen og trer i skyggen for lensområdene.<ref>KLNM, bd. 17, s. 22f.</ref>  

For Raumarikisysla sin del kjennetegnes "den føydale utglidningen" ved at det går inn i [[Akershus len]]. Som vi skal se, ble administrasjonsområdet videreført som fogderi. Gjennom perioden blir sysla som regel omtalt under navnet Raumarike.

Det er Romerikes langvarige administrative funksjon som [[fogderi]] som i størst grad har påvirket vår tids forståelse av distriktets geografi. Fogderiet var i den tiden det ble holdt samlet, landets største administrasjonsområde målt etter folketall. Romerike var blant de første områdene som ble betegnet som er mer eller mindre fast fogderi. I tidligmoderne tid var Romerike inndelt i vekselvis ett til to fogderier: [[Øvre Romerikes fogderi]] bestående av Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerderum og Nes, og [[Nedre Romerikes fogderi]] bestående av Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum og Aurskog-Høland, samt [[Enebakk kommune|Enebakk]] (i [[Follo]]).