Romsås (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

|[[Romsås (Oslo)|Romsåsbyen]] ligger nordøst i Groruddalen og er en drabantby med om lag 7.000 innbyggere. Den sto ferdigbygd midt på 1970-tallet. I Romsåsbyen er det 6 borettslag. Disse ligger spredt rundt på området innenfor ringveien. Ringveien danner en naturlig grense mot Lillomarka i nord, og mot Trondheimsveien i sør. Innenfor ringveien er det bilfritt. Det bilfrie boligmiljøet kombinert med store og flotte grøntområder gjør Romsås til et perfekt oppvekstområde for barn og unge. Tar du deg en spasertur langs gangveiene som går gjennom Romsåsbyen, finner du Romsås kirke. Den er tegnet av arkitekt [[Arne Sæther]], og som sto ferdig i 1995. Du finner også et 100 år gammelt helleristningsfelt som består av arbeidstegninger, laget av lokale steinhuggere mens de ventet på at byggingen av Grorud kirke skulle komme i gang. Videre finner du Humleby friområde med kunstgressbane, den idylliske badeplassen [[Svarttjern]] og Romsli allaktivitetshus, som er et sosialt og kulturelt møtested for hele befolkningen på Romsås. Her holder blant annet Romsås Fritidssenter og Romsås Barnefilmklubb til. Tar du deg en tur inn i Lillomarka, venter spennende opplevelser. Gå turveien opp til Røverkollen med gravrøyser, utkikkstårn og en unik flora, eller følg skogsveien til Steinbruvann som er en flott badeplass. Det er også etablert en natur- og kultursti i Bånkallia. Stien strekker seg fra øvre del av Romsåsbyen og ned til Bånkall gård. Bånkallia har et rikt dyre- og fugleliv, og en rekke kulturminner. Underveis er det plassert plakater med informasjon om det man kan se og oppleve i naturen, og om kulturminnene.  

Navnet kommer fra Romsås gård, som er nevnt i kilder tilbake til 1500-tallet. Romsås gård lå på nedsiden av Trondheimsveien, og var i sin tid en av de største gårdene i Østre Aker. Navnet tyder på at gården ble ryddet av «raumarne», eller romerikingene som vi sier i dag.Romsås-byen er bygget på gårdens skogområder. Terrenget er variert og noen steder veldig bratt. Det er mye fjell og stein i området, og det ble drevet en rekke steinbrudd der fra 1890 til 1930.

Romsås-teamet løste opp bygningsmassen i små enheter. Hver enhet besto av to leiligheter pr. etasje og varierte fra 3-4 etasjer til 6-8 etasjer. Den enhet som ble valgt ga så mange muligheter til variasjon at arkitektene mente den kunne gjentas over hele området uten at virkningen ble stereotyp. Den ville gi bebyggelsen en sammenheng som gjorde at beboerne lett kunne identifisere seg med hele den nye bebyggelsen. Gjentakelsene ville også gi et godt grunnlag for rasjonell og økonomisk bygging.

Arkitektene var opptatt av å bygge tett. Plassdannelsene mellom husene og tett bebyggelse skulle være en kontrast til de store friområdene rundt bebyggelsen. Ved å bygge hus på opp til åtte etasjer var det ikke lenger mulig å gjemme husene i skogen. Romsås-teamet måtte også tenke på hvordan husene ville ta seg ut på lang avstand. Silhuett og fjernvirkning var viktig. Kjøreveisystemet ble forenklet til en ringvei rundt hele området, og bebyggelsen ble konsentrert til gangveier innenfor ringveiene omkring et stort indre friareal. Dette var banebrytende trafikkdifferensiering på slutten av 60-tallet. Det å skille biltrafikk fra myke trafikanter var helt nye tanker som skulle bli vanligere etterhvert.  

Den første skolen på Romsås var en brakkeskole for de aller minste barna. Brakkeskolen ble brukt i et halvt år før skolen på Ravnkollen stod ferdig. Etter hvert kom Tiurleiken skole, og da Romsås senter stod ferdig høsten 1975 var det en ungdomsskole der. Brakkeskolen ble brukt i et halvt år før skolen på Ravnkollen stod ferdig. Etter hvert kom Tiurleiken skole og ungdomsskolen på Romsås senter. I tillegg ble en del av næringsbyggene brukt til skoler i en overgangsfase.  

Det første halvåret det bodde folk på Romsås var ikke den planlagte skolen ferdig. Derfor måtte barna gå ned til Grorud for å gå på skole. For å komme seg dit måtte de over Trondheimsveien, som var sterkt traffikert, og foreldrene hadde ikke lyst til å sende de aller minste dit.

Foreldrene ønsket å starte en skole for de seks yngste skolebarna annen etasje i ei arbeidsbrakke. Men det fikk de ikke lov til helt uten videre. Det gikk ingen kjørevei dit ennå, så det ville bli vanskelig å få fraktet skolemelka helt fram til skolen. Og dessuten var det bare ett toalett i brakka, og en skole måtte ha både jente- og guttedo.

I 70-åra var mange av arkitektene i Romsåsteamet imot bil og bilbruk. Derfor ønsket de å gjøre Romsås mest mulig bilfritt. De valgte å gi hvert av Notis:borettslagene ei bilbrygge, med egne bygninger til å parkere bilene i. Til de aller fleste leilighetene fulgte det med en garasjeplass. Der hvor man måtte krysse kjøreveier, ble det satt opp gangbroer. Fordi Romsås var bilfritt, kunne unge

Fordi Romsås var bilfritt, kunne ungene ferdes trygt på hele området. Mange foreldre syntes dette var noe av det beste med Romsås.

Det var drakamp om hvem som skulle få drive butikken på senteret. Sosialistene ville ha samvirkelaget (S-laget), mens høyrefolkene ville at en kjøpmann som het Johansen skulle få drive butikken inne i senteret. Det ble avstemming om det i bydelsutvalget, og siden det var flertall av sosialister på Romsås ble det S-laget som fikk flytte inn i det nye senteret.  

Du kan komme til Romsås T-banestasjon fra Romsås senter med heis, eller gjennom en gangtunnel fra Romsåsveien. Arkitektene hadde ønsket at t-banen skulle ha stopp høyere oppe på Romsås. Dette lot seg ikke gjøre på grunn av t-banevognene. Ei vogn har begrensede bevegelsesmuligheter, både når det gjelder svinger og stigning. Det er også derfor T-banestasjonen på Romsås ligger så langt nede under jorda, hele 50 meter under overflaten.  

Til å begynne med var det ikke planlagt noen t-bane ut til Romsås. I planene fra 1962 ble det foreslått en enkel taubane fra Grorud til Romsås, men dette ble det ikke noe av. Da planene for Romsås-utbyggelsen ble revidert i 1967, ble det foreslått en forlengelse av Grorudbanen. 18. august 1974. Hvis du tar heisen fra Romsås senter ned til t-banestasjonen, vil du finne en plakett som viser at arkitekten Håkon Mjelva, som tegnet Romsås T-banestasjon, fikk «Betongtavlen» i 1976 for fremragende byggekunst i betong. Karakteristisk for stasjonen er de ubearbeidede granittveggene og hvelvtaktet i riflet betong.

I Romsås senter ble det bygd boliger for eldre, og mange som ikke kunne klare seg selv fikk eldrebolig der.