Romsås (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Romsås Oslo 2011.JPG|Romsås sett fra Trondheimsveien|[[Stig Rune Pedersen]] (2011)}}  

'''[[Romsås (strøk)|Romsås]]''' ligger nordøst i [[Groruddalen]] og er en [[drabantby]] med om lag 7&nbsp;000 innbyggere. Den sto ferdigbygd midt på 1970-tallet. I Romsåsbyen er det seks [[borettslag]]. Disse ligger spredt rundt på området innenfor ringveien. Ringveien danner en naturlig grense mot [[Lillomarka]] i nord, og mot [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] i sør. Innenfor ringveien er det bilfritt. Tanken bak det bilfrie boligmiljøet, kombinert med store og flotte grøntområder, var ikke minst at Romsås skulle bli et fint oppvekstområde for barn og unge.  

Langs gangveiene som går gjennom Romsåsbyen finnes [[Romsås kirke]]. Den er tegnet av arkitekt [[Arne Sæther]], og sto ferdig i 1995. Man kan også finne et 100 år gammelt «helleristningsfelt» som består av arbeidstegninger, laget av lokale steinhuggere mens de ventet på at byggingen av [[Grorud kirke]] skulle komme i gang. Videre finnes Humleby friområde med kunstgressbane, den idylliske badeplassen [[Svarttjern]] og Romsli allaktivitetshus, som er et sosialt og kulturelt møtested for hele befolkningen på Romsås. Her holder blant annet Romsås Fritidssenter og Romsås Barnefilmklubb til. Lillomarka ligger også rett i nærheta, og det går turvei opp til Røverkollen med gravrøyser, utkikkstårn og en unik flora, og skogsvei til [[Steinbruvann]], som er en flott badeplass. Det er også etablert en natur- og kultursti i Bånkallia. Stien strekker seg fra øvre del av Romsåsbyen og ned til [[Bånkall gård]]. Bånkallia har et rikt dyre- og fugleliv, og en rekke kulturminner. Underveis er det plassert plakater med informasjon om det man kan se og oppleve i naturen, og om kulturminnene.</onlyinclude>  

Navnet kommer fra [[Romsås gård]], som er nevnt i kilder tilbake til [[1500-tallet]]. Romsås gård lå på nedsiden av Trondheimsveien, og var i sin tid en av de største gårdene i [[Østre Aker]]. Navnet tyder på at gården ble ryddet av «raumarne», eller romerikingene som det heter i dag. Romsås-byen er bygget på gårdens skogområder. Terrenget er variert og noen steder veldig bratt. Det er mye fjell og stein i området, og det ble drevet en rekke steinbrudd der fra 1890 til 1930.

Arkitektene var opptatt av å bygge tett. Plassdannelsene mellom husene og tett bebyggelse skulle være en kontrast til de store friområdene rundt bebyggelsen. Ved å bygge hus på opp til åtte etasjer var det ikke lenger mulig å gjemme husene i skogen. Romsås-teamet måtte også tenke på hvordan husene ville ta seg ut på lang avstand. Silhuett og fjernvirkning var viktig. Kjøreveisystemet ble forenklet til en ringvei rundt hele området, og bebyggelsen ble konsentrert til gangveier innenfor ringveiene omkring et stort indre friareal. Dette var banebrytende trafikkdifferensiering på slutten av 60-tallet. Det å skille biltrafikk fra myke trafikanter var helt nye tanker som skulle bli vanligere etterhvert.

{{thumb høyre|Kirsten Hox 147.jpg|Fra Tiurleiken skole på Romsås, 2003.|Gjertrud Øvland}}

Den første skolen på Romsås var en brakkeskole for de aller minste barna. Brakkeskolen ble brukt i et halvt år før skolen på [[Ravnkollen]] stod ferdig. Etter hvert kom [[Tiurleiken skole]], og da [[Romsås senter]] stod ferdig høsten 1975 var det en ungdomsskole der. Brakkeskolen ble brukt i et halvt år før skolen på Ravnkollen stod ferdig. Etter hvert kom Tiurleiken skole og ungdomsskolen på Romsås senter. I tillegg ble en del av næringsbyggene brukt til skoler i en overgangsfase.  

I heisen fra Romsås senter ned til t-banestasjonen finnes en plakett som viser at arkitekten Håkon Mjelva, som tegnet Romsås T-banestasjon, fikk «Betongtavlen» i 1976 for fremragende byggekunst i betong. Karakteristisk for stasjonen er de ubearbeidede granittveggene og hvelvtaktet i riflet betong.

*Arkitektur i Oslo; Kunnskapsforlaget 1999