276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Romsås Oslo 2011.JPG|Romsås sett fra Trondheimsveien|[[Stig Rune Pedersen]] (2011)}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Romsås Oslo 2011.JPG|Romsås sett fra Trondheimsveien|[[Stig Rune Pedersen]] (2011)}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Romsås 085.jpg|Romsås kirke i 2003.|Gjertrud Øvland}} | {{thumb|Romsås 085.jpg|Romsås kirke i 2003.|Gjertrud Øvland}} | ||
<onlyinclude>'''[[Romsås (strøk)|Romsås]]''' ligger nordøst i [[Groruddalen]] og er en [[drabantby]] med om lag 7 000 innbyggere. Den sto ferdigbygd midt på 1970-tallet. I Romsåsbyen er det seks [[borettslag]]. Disse ligger spredt rundt på området innenfor ringveien. Ringveien danner en naturlig grense mot [[Lillomarka]] i nord, og mot [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] i sør. Innenfor ringveien er det bilfritt. Tanken bak det bilfrie boligmiljøet, kombinert med store og flotte grøntområder, var ikke minst at Romsås skulle bli et fint oppvekstområde for barn og unge. | <onlyinclude>'''[[Romsås (strøk)|Romsås]]''' ligger nordøst i [[Groruddalen]] i [[Oslo]] og er en [[drabantby]] med om lag 7 000 innbyggere. Den sto ferdigbygd midt på 1970-tallet. I Romsåsbyen er det seks [[borettslag]]. Disse ligger spredt rundt på området innenfor ringveien. Ringveien danner en naturlig grense mot [[Lillomarka]] i nord, og mot [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] i sør. Innenfor ringveien er det bilfritt. Tanken bak det bilfrie boligmiljøet, kombinert med store og flotte grøntområder, var ikke minst at Romsås skulle bli et fint oppvekstområde for barn og unge. | ||
Langs gangveiene som går gjennom Romsåsbyen finnes [[Romsås kirke]]. Den er tegnet av arkitekt [[Arne Sæther]], og sto ferdig i 1995. Man kan også finne et 100 år gammelt «helleristningsfelt» som består av arbeidstegninger, laget av lokale steinhuggere mens de ventet på at byggingen av [[Grorud kirke]] skulle komme i gang. Videre finnes Humleby friområde med kunstgressbane, den idylliske badeplassen [[Svarttjern (Romsås)|Svarttjern]] og Romsli allaktivitetshus, som er et sosialt og kulturelt møtested for hele befolkningen på Romsås. Her holder blant annet Romsås Fritidssenter og Romsås Barnefilmklubb til. Lillomarka ligger også rett i nærheta, og det går turvei opp til Røverkollen med gravrøyser, utkikkstårn og en unik flora, og skogsvei til [[Steinbruvann]], som er en flott badeplass. Det er også etablert en natur- og kultursti i Bånkallia. Stien strekker seg fra øvre del av Romsåsbyen og ned til [[Bånkall gård]]. Bånkallia har et rikt dyre- og fugleliv, og en rekke kulturminner. Underveis er det plassert plakater med informasjon om det man kan se og oppleve i naturen, og om kulturminnene.</onlyinclude> | Langs gangveiene som går gjennom Romsåsbyen finnes [[Romsås kirke]]. Den er tegnet av arkitekt [[Arne Sæther]], og sto ferdig i 1995. Man kan også finne et 100 år gammelt «helleristningsfelt» som består av arbeidstegninger, laget av lokale steinhuggere mens de ventet på at byggingen av [[Grorud kirke]] skulle komme i gang. Videre finnes Humleby friområde med kunstgressbane, den idylliske badeplassen [[Svarttjern (Romsås)|Svarttjern]] og Romsli allaktivitetshus, som er et sosialt og kulturelt møtested for hele befolkningen på Romsås. Her holder blant annet Romsås Fritidssenter og Romsås Barnefilmklubb til. Lillomarka ligger også rett i nærheta, og det går turvei opp til Røverkollen med gravrøyser, utkikkstårn og en unik flora, og skogsvei til [[Steinbruvann]], som er en flott badeplass. Det er også etablert en natur- og kultursti i Bånkallia. Stien strekker seg fra øvre del av Romsåsbyen og ned til [[Bånkall gård]]. Bånkallia har et rikt dyre- og fugleliv, og en rekke kulturminner. Underveis er det plassert plakater med informasjon om det man kan se og oppleve i naturen, og om kulturminnene.</onlyinclude> | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Romsås-teamet løste opp bygningsmassen i små enheter. Hver enhet besto av to leiligheter per etasje og varierte fra 3-4 etasjer til 6-8 etasjer. Den enhet som ble valgt ga så mange muligheter til variasjon at arkitektene mente den kunne gjentas over hele området uten at virkningen ble stereotyp. Den ville gi bebyggelsen en sammenheng som gjorde at beboerne lett kunne identifisere seg med hele den nye bebyggelsen. Gjentakelsene ville også gi et godt grunnlag for rasjonell og økonomisk bygging. | Romsås-teamet løste opp bygningsmassen i små enheter. Hver enhet besto av to leiligheter per etasje og varierte fra 3-4 etasjer til 6-8 etasjer. Den enhet som ble valgt ga så mange muligheter til variasjon at arkitektene mente den kunne gjentas over hele området uten at virkningen ble stereotyp. Den ville gi bebyggelsen en sammenheng som gjorde at beboerne lett kunne identifisere seg med hele den nye bebyggelsen. Gjentakelsene ville også gi et godt grunnlag for rasjonell og økonomisk bygging. | ||
Arkitektene var opptatt av å bygge tett. Plassdannelsene mellom husene og tett bebyggelse skulle være en kontrast til de store friområdene rundt bebyggelsen. Ved å bygge hus på opp til åtte etasjer var det ikke lenger mulig å gjemme husene i skogen. Romsås-teamet måtte også tenke på hvordan husene ville ta seg ut på lang avstand. Silhuett og fjernvirkning var viktig. Kjøreveisystemet ble forenklet til en ringvei rundt hele området, og bebyggelsen ble konsentrert til gangveier innenfor ringveiene omkring et stort indre friareal. Dette var banebrytende trafikkdifferensiering på slutten av 60-tallet. Det å skille biltrafikk fra myke trafikanter var helt nye tanker som skulle bli vanligere | Arkitektene var opptatt av å bygge tett. Plassdannelsene mellom husene og tett bebyggelse skulle være en kontrast til de store friområdene rundt bebyggelsen. Ved å bygge hus på opp til åtte etasjer var det ikke lenger mulig å gjemme husene i skogen. Romsås-teamet måtte også tenke på hvordan husene ville ta seg ut på lang avstand. Silhuett og fjernvirkning var viktig. Kjøreveisystemet ble forenklet til en ringvei rundt hele området, og bebyggelsen ble konsentrert til gangveier innenfor ringveiene omkring et stort indre friareal. Dette var banebrytende trafikkdifferensiering på slutten av 60-tallet. Det å skille biltrafikk fra myke trafikanter var helt nye tanker som skulle bli vanligere etter hvert. | ||
==Skoler og barnehager== | ==Skoler og barnehager== | ||
{{thumb|Tiurleiken skole Oslo 2014.jpg|Tiurleiken skole ligger ved Romsås senter. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | {{thumb|Tiurleiken skole Oslo 2014.jpg|Tiurleiken skole ligger ved Romsås senter. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | ||
{{thumb|Kirsten Hox 147.jpg|Fra Tiurleiken skole på Romsås.|Gjertrud Øvland|2003}} | {{thumb|Kirsten Hox 147.jpg|Fra Tiurleiken skole på Romsås.|Gjertrud Øvland|2003}} | ||
{{thumb|Romsås 045.jpg|[[Svarttjern skole]] ligger | {{thumb|Romsås 045.jpg|[[Svarttjern skole]] ligger på en liten høyde sørvest for [[Svarttjern (Romsås)|Svarttjern]] og er Oslos eneste skole med bare trinnene 1-3.|Gjertrud Øvland|2003}} | ||
Arkitektene i Romsåsteamet var med på å bestemme hvor skole og barnehage skulle ligge. Det fantes en formell byplan fra byplankontoret, men den fleksibel og svært enkel. Boligområdene var markert med gult, og kjøreveiene var lagt inn. Skoler og barnehager skulle ligge i det som var markert som friarealer, men Romsåsteamet stod fritt til å plassere disse hvor de ville i friarealområdene. | Arkitektene i Romsåsteamet var med på å bestemme hvor skole og barnehage skulle ligge. Det fantes en formell byplan fra byplankontoret, men den fleksibel og svært enkel. Boligområdene var markert med gult, og kjøreveiene var lagt inn. Skoler og barnehager skulle ligge i det som var markert som friarealer, men Romsåsteamet stod fritt til å plassere disse hvor de ville i friarealområdene. | ||
Arkitektene var også med på å forme skolemønsteret – hvor mange klasser skulle det gå på de ulike skolene, men alt ble godkjent av skolemyndighetene. | Arkitektene var også med på å forme skolemønsteret – hvor mange klasser skulle det gå på de ulike skolene, men alt ble godkjent av skolemyndighetene. | ||
Den første skolen på Romsås var en brakkeskole for de aller minste barna. Brakkeskolen ble brukt i et halvt år før skolen på [[Ravnkollen]] stod ferdig. Etter hvert kom [[Tiurleiken skole]], og da [[Romsås senter]] stod ferdig høsten 1975 var det en ungdomsskole der. Brakkeskolen ble brukt i et halvt år før skolen på Ravnkollen stod ferdig. Etter hvert kom Tiurleiken skole og ungdomsskolen på Romsås senter. I tillegg ble en del av næringsbyggene brukt til skoler i en overgangsfase. | Den første skolen på Romsås var en brakkeskole for de aller minste barna. Brakkeskolen ble brukt i et halvt år før skolen på [[Ravnkollen]] stod ferdig. Etter hvert kom [[Svarttjern skole]] i 1972 og [[Tiurleiken skole]], og da [[Romsås senter]] stod ferdig høsten 1975 var det en ungdomsskole der. Brakkeskolen ble brukt i et halvt år før skolen på Ravnkollen stod ferdig. Etter hvert kom Tiurleiken skole og ungdomsskolen på Romsås senter. I tillegg ble en del av næringsbyggene brukt til skoler i en overgangsfase. | ||
Romsås ungdomsskole hadde en egen skoleavis som het Rombla. Avisen kom ut 4-5 ganger om året og kostet 1 krone. I avisen var det intervjuer med kjente personer og med lærere, morsomme historier, og tegneserier som elevene hadde tegnet selv. | Romsås ungdomsskole hadde en egen skoleavis som het Rombla. Avisen kom ut 4-5 ganger om året og kostet 1 krone. I avisen var det intervjuer med kjente personer og med lærere, morsomme historier, og tegneserier som elevene hadde tegnet selv. | ||
| Linje 86: | Linje 86: | ||
*Byggekunst 1989/1 s. 52 | *Byggekunst 1989/1 s. 52 | ||
*Arkitektnytt 1996/18 s. 5 | *Arkitektnytt 1996/18 s. 5 | ||
*Arkitektur i Oslo; Kunnskapsforlaget 1999 | *Arkitektur i Oslo; Kunnskapsforlaget 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008090904073}}. | ||
*Oslo – en arkitektur guide, Universitetsforlaget 1984 | *Oslo – en arkitektur guide, Universitetsforlaget 1984 | ||
*Johan-Ditlef Martens, Norske boliger, Norsk arkitekturforlag 1993 | *Johan-Ditlef Martens, Norske boliger, Norsk arkitekturforlag 1993 | ||
| Linje 101: | Linje 101: | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* [https://youtu.be/khoXpIDiAlo Youtube: Forfatter Torgrim Eggen forteller om sin oppvekst på Romsås. (Video: Erdether)] | * [https://youtu.be/khoXpIDiAlo Youtube: Forfatter Torgrim Eggen forteller om sin oppvekst på Romsås. (Video: Erdether)] | ||
* [https://historisketurtips.no/romsas/ Historisk turtips på Romsås] | |||
{{er det her}} | {{er det her}} | ||