Rosenborggata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»
m (Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»)
 
(12 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Oslo, Rosenborggata-1.jpg|Rosenborggata sett nordover fra Bogstadveien.|Roy Olsen|2008}}
{{thumb|Oslo, Rosenborggata-1.jpg|Rosenborggata sett nordover fra Bogstadveien.|Roy Olsen|2008}}
'''[[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]]''' på [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]] i [[bydel Frogner]] i [[Oslo]] går fra krysset med [[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] og [[Bogstadveien]] til [[Fagerborggata]].  
'''[[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]]''' på [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]] i [[bydel Frogner]] i [[Oslo]] går fra krysset med [[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] og [[Bogstadveien]] til [[Fagerborggata]].  


Gata har navn etter løkka [[Rosenborg (løkke)|Rosenborg]] og ble navnsatt i 1879. Løkkeeiendommen Rosenborg var opprinnelig en del av Froms løkke. Løkkeeiendommen Overhaug lå med eiendommene «Nøisomhed» og «Fagersjaa» omtrent ved nr. 13 og 15.  
Gata har navn etter løkka [[Rosenborg (løkke)|Rosenborg]] og ble navnsatt i 1879. Løkkeeiendommen Rosenborg var opprinnelig en del av Froms løkke. Løkkeeiendommen Overhaug lå med eiendommene «Nøisomhed» og «Fagersjaa» omtrent ved nr. 13 og 15.  
Området med [[Rosenborgslottet]] og den gamle løkkebebyggelsen lå på østsiden av gata og dette området, nr. 9 til 17, har senere fått en nyere [[lamellbebyggelse]] som er avmerket i bebyggelsesplanen for området fra 1936. Samtlige av disse lamellene er bygget i rød murstein og skaper et helhetlig arkitektonisk og materialemessig miljø.


==Eiendommer==
==Eiendommer==
Linje 16: Linje 17:
|1959
|1959
|Bygårder
|Bygårder
|Opprinnelig fra 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet Galterudhaugen fra 1856, et stort trehus oppkalt etter tømmermester Peder Galterud fra [[Fåberg]]. Her bodde blant andre sogneprest [[Johan Christian Heuch]] fra 1883 til han i 1890 ble biskop i [[Kristiansand bispedømme|Kristiansand]]. I dag to blokkaktige bygårder, arkitekt [[Harald Klem (1912–2002)|Harald Klem]]. B-oppgangen er nærmest [[Bogstadveien]] og har blant annet Bogstadveien legevakt og Klinikk Bogstadveien.  
|Opprinnelig fra 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet Galterudhaugen fra 1856, et stort trehus oppkalt etter tømmermester Peder Galterud fra [[Fåberg]], bygget på en parsell utskilt fra [[Nedre Blindern (Oslo gnr. 46/1)|Nedre Blindern]]. Her bodde blant andre sogneprest [[Johan Christian Heuch]] fra 1883 til han i 1890 ble biskop i [[Kristiansand bispedømme|Kristiansand]]. I dag to blokkaktige bygårder, arkitekt [[Harald Klem (1912–2002)|Harald Klem]]. B-oppgangen er nærmest [[Bogstadveien]] og har blant annet Bogstadveien legevakt og Klinikk Bogstadveien.  
|[[Fil:Rosenborggata 1 Oslo 2014.jpg|180px]]
|[[Fil:Rosenborggata 1 Oslo 2014.jpg|180px]]
|-
|-
Linje 35: Linje 36:
|Bygård
|Bygård
|Bygård i [[nyrenessanse]] i fire etasjer i gul tegl, med kvaderpuss i første etasje og veksling mellom pussede og upussede flater ellers, arkitekt [[Frithjof Aslesen]]. Kommunalt listeført for bevaring.
|Bygård i [[nyrenessanse]] i fire etasjer i gul tegl, med kvaderpuss i første etasje og veksling mellom pussede og upussede flater ellers, arkitekt [[Frithjof Aslesen]]. Kommunalt listeført for bevaring.
|
|[[Fil:Rosenborggata 4 Oslo.jpg|180px]]
|-
|-
|5
|5
Linje 58: Linje 59:
|1894
|1894
|Bygård
|Bygård
|Nåværende bygning var fra 1916 medisinsk avdeling til [[Menighetssøsterhjemmets sykehus]], kirurgisk avdeling i [[Pilestredet (Oslo)| Pilestredet]] 77. Ombygd til boliger etter 1993 da sykehuset ble slått sammen med [[Lovisenberg Diakonale sykehus]]. Kommunalt listeført for bevaring.
|Nåværende bygning var fra 1916 medisinsk avdeling til [[Menighetssøsterhjemmets sykehus]], kirurgisk avdeling i [[Pilestredet (Oslo)| Pilestredet]] 77. Ombygd til boliger etter 1993 da sykehuset ble slått sammen med [[Diakonissehuset Lovisenberg|Lovisenberg diakonale sykehus]]. Kommunalt listeført for bevaring.
|[[Fil:Rosenborggata 8 Oslo 2014.jpg|180px]]
|[[Fil:Rosenborggata 8 Oslo 2014.jpg|180px]]
|-
|-
Linje 76: Linje 77:
|1955
|1955
|[[Fagerborghjemmet]]
|[[Fagerborghjemmet]]
|Sykehjem oppført i 1955 som Fagerborg Gamlehjem, arkiteker [[Gudolf Blakstad (1893–1985)|Blakstad]] og [[Herman Munthe-Kaas|Munthe-Kaas]], [[Lamellbebyggelse|lamellbygg]] i fem etasjer med saltak og flere volumer med upusset tegl i fasaden. Kommunalt listeført for bevaring.
|Sykehjem oppført i 1955 som Fagerborg Gamlehjem, arkiteker [[Gudolf Blakstad (1893–1985)|Blakstad]] og [[Herman Munthe-Kaas|Munthe-Kaas]], [[Lamellbebyggelse|lamellbygg]] i fem etasjer med saltak og flere volumer med upusset tegl i fasaden. Kommunalt listeført for bevaring. Bygningen fikk et tilbygg i 1983 på en etasje mot gata.
|
|[[Fil:Fagerborghjemmet Rosenborggata 11 (Oslo).jpg|180px]]
|-
|-
|12
|12
Linje 88: Linje 89:
|1937
|1937
|Boligblokk
|Boligblokk
|Opprinnelig eiendfommen «Nøisomhed», epileptikerhjem for kvinner og barn i årene 1908–1911. I dag boligblokk i fire til fem etasjer, arkitekt [[Gunnar Schultz]].
|Opprinnelig eiendommen «Nøisomhed», epileptikerhjem for kvinner og barn i årene 1908–1911. I dag boligblokk i fire til fem etasjer som strekker seg innover fra gaten i retning [[Sporveisgata]] i fallende terreng, 42 leiligheter i varierende størrelser, arkitekt [[Gunnar Schultz]].
|
|[[Fil:Rosenborggata 13 Oslo.jpg|180px]]
|-
|-
|14
|14
Linje 112: Linje 113:
|1951
|1951
|Boligblokk
|Boligblokk
|Boligblikk i forlengelsen av nr. 15 innover fra gaten i fem etasjer hvorav den øverste tilbaketrukket, med upusset tegl i fasaden, arkitekt [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)|Harald Frithjof Petersen]].  
|Boligblokk i forlengelsen av nr. 15 innover fra gaten i fem etasjer hvorav den øverste tilbaketrukket, med upusset tegl i fasaden, arkitekt [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)|Harald Frithjof Petersen]].  
|
|
|-
|-
Linje 151: Linje 152:
Fil:Asbjørnsens hus Rosenborggata.jpg|'''Nr. 2''': [[Peder Christen Asbjørnsen]] bodde her fra 1853 og resten av livet. Huset revet i 1902.{{byline|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]/[[Oslo Museum]]|1880-1885}}
Fil:Asbjørnsens hus Rosenborggata.jpg|'''Nr. 2''': [[Peder Christen Asbjørnsen]] bodde her fra 1853 og resten av livet. Huset revet i 1902.{{byline|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]/[[Oslo Museum]]|1880-1885}}
Fil:Rosenborgslottet Oslo.jpg|'''Nr. 9''': [[Rosenborgslottet]].{{byline|[[Oslo Museum]]|rundt 1900}}
Fil:Rosenborgslottet Oslo.jpg|'''Nr. 9''': [[Rosenborgslottet]].{{byline|[[Oslo Museum]]|rundt 1900}}
Fil:Rosenborgslottet 1963.jpg|'''Nr. 9''': Rosenborgslottet.{{byline|[[Wilhelm Råger]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1963}}
Fil:Fagersjaa Rosenborggata 15 Oslo.jpg|'''Nr. 15''': Fagersjaa, her rett før det ble revet i 1936.{{byline|[[Fritz Holland]]/[[Oslo Museum]]|1936}}
Fil:Fagersjaa Rosenborggata 15 Oslo.jpg|'''Nr. 15''': Fagersjaa, her rett før det ble revet i 1936.{{byline|[[Fritz Holland]]/[[Oslo Museum]]|1936}}
</gallery>
</gallery>
Linje 157: Linje 159:
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{Gul liste Oslo}}
* {{Gul liste Oslo}}
* {{kartverket|393661}}
 
* ''Oslo gårdkalender : nybygg 1925-1945'', Rosenborggata 13 og 15, s. 260. Utg. I kommisjon: Fredhøi. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016060848182|side=262}}.
* ''Oslo gårdkalender : nybygg 1925-1945'', Rosenborggata 13 og 15, s. 260. Utg. I kommisjon: Fredhøi. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016060848182|side=262}}.
* {{folketelling|pf01036392102576|Johan Throne Holst|1910|Kristiania kjøpstad}}
* {{folketelling|pf01036392102576|Johan Throne Holst|1910|Kristiania kjøpstad}}