Sølvskatt og formuesskatt 1816: Forskjell mellom sideversjoner
(Mellomlagring) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 88: | Linje 88: | ||
*«Lov, angaaende en Skat paa Formue og Næring, til Inddragelse af en Sum af To Millioner Rigsbankdaler ...», 14. juni 1816, i ''Love, Anordninger etc.'' ved Peter Vogt, 1. bind, Christiania 1817. | *«Lov, angaaende en Skat paa Formue og Næring, til Inddragelse af en Sum af To Millioner Rigsbankdaler ...», 14. juni 1816, i ''Love, Anordninger etc.'' ved Peter Vogt, 1. bind, Christiania 1817. | ||
*«Beslutning av Rigets ordentlige Storthing, ang. de til Rigsbanksedlernes Indløsning paalagte Skatters og det tvungne Bankindskuds Fordeling...», 29. juni 1816, i ''Love, Anordninger etc.'' ved Peter Vogt, 1. bind, Christiania 1817.. | *«Beslutning av Rigets ordentlige Storthing, ang. de til Rigsbanksedlernes Indløsning paalagte Skatters og det tvungne Bankindskuds Fordeling...», 29. juni 1816, i ''Love, Anordninger etc.'' ved Peter Vogt, 1. bind, Christiania 1817.. | ||
[[Kategori:Skatt]] | |||
[[Kategori:1816]] |
Sideversjonen fra 1. jun. 2012 kl. 19:22
«Sølvskatten 1816» var ikkje ein skatt, men nemninga blir brukt om dei innskota som vart utlikna på landets formuer til eit grunnfond for den nyskipa Norges Bank. Innskota skulle gjerast i sølv eller gull. Frå fyrst av var håpet at det skulle greie seg med frivillig teikning, men det måtte raskt gjevast opp. Inndrivinga var heimla i lov av 14. juni 1816 (stortingsvedtak 20. mai). På same dag (14. juni, stortingsvedtak 14. mai) kom også ei lov om ein ekstraordinær formues- og næringsskatt med same utlikningsgrunnlaget som bankinnskota. Nemninga «sølvskatt» som festa seg ved det tvungne grunnfondinndrivinga, har truleg bakgrunn i at ein ikkje har skilt klårt mellom dei to nært sambundne pålegga.
Båe delar var i alle høve lekkar i det komplekset av tiltak som Stortinget meinte måtte til for å få reetablert eit stabilt finans- og pengevesen etter 1814. Sølvskatten og formuesskatten var forutsette i lova om pengevesenet som kom på same dato (14. juni, stortingsvedtak 9. april), og som mellom anna oppretta Norges Bank.
Sølvskatten
Grunnfondet skulle vere på minst 2 millionar spesidalar i sølv. Dette vart etter stortingsvedtak og kunngjering 29. juni vedteke fordelt slik på landets fem stift:
- Akershus: 1 000 000
- Kristiansands: 287 000
- Bergens: 362 000
- Trondhjems: 296 000
- Nordlandenes: 55 000
Innan stifta fordelte Stortinget i same kunngjeringa summane på kjøpstadene og amta. I kvart amt skulle så beløpet fordelast på dei einskilde tinglag. Dette skulle gjerast av ein kommisjon beståande av alle sorenskrivarane i amtet og ein mann frå kvart tinglag. I tinglaget skulle beløpet utliknast på enkeltpersonar av ein kommisjon beståande av tre mann frå kvart sokn i tinglaget. I kjøpstadene skulle dei med stemmerett etter grunnlova sjølve bestemme korleis likningskommisjonen skulle samansetjast.
Det er ikkje spesifisert i lova korleis formuene skulle fastsetjast.
Rubrikkane for skjema som skulle utfyllast gjevne i sjølve lovteksten. Dei såg slik ut:
For kjøpstadene:
Qvarterets eller Rodens Navn | Matrikel No. | Indskyderens Navn | Det paalignede Indskud | Anmærkninger |
---|
Og tilsvarande for tinglaga:
Sognets Navn | Gaardenes Navne | Indskydernes Navne | Den paalignede Indskud | Anmærkninger |
---|
Listene over bidragsytarar til sølvskatten dekkjer heile landet. Dei offisielle protokollane over innskota tilhøyrer og er oppbevart ved Norges Bank. Riksarkivet har lenge hatt mikrofilm av listene. I eit samarbeiodsprosjekt mellom dei to institusjonane blir nå (2012) dette materialet skanna for å leggjast ut på internett. Dette arbeidet skal vere sluttført innan Norges Banks 200-års jubileum i 2016.
Prosedyrene for utlikninga av sølvskatten impliserer at vi kan rekne med å finne materiale om sølvskatten i eit hjå fleire arkivskaparar i det arkivverket (amts-, fute-, sorenskrivar m.m.).
Formues- og næringsskatten
Dette var ein skatt som tok sikte på å inndra 2 millionar riksbankdalar nominell verdi i riksbanksedlar og som skulle dekkje eit lån som Norges Bank var pålagt av Stortinget å ta opp for å kunne innløyse riksbanksetlane. Det var altså ein del av ein storstila operasjon for å byte ut dei gamle setlane med ei ny pengeeining.
Skatten skulle som namnet seier utliknast på formue og næringar, og etter tilsvarande prosedyrer som for sølvskatten. Heller ikkje for formues- og næringsskatten seier lova noko om kva som skulle reknast som skattbar formue.
Som for sølvskatten var rubrikkane for skjema som skulle utfyllast gjevne i sjølve lovteksten. Desse var:
For kjøpstadene:
Qvarterets eller Rodens Navn | Matrikel No. | Den Skattepligtiges Navn | Den Skattepligtiges borgerlige Stilling eller Næringsvei | Den paalignede Skat | Anmærkninger |
---|
Og tilsvarande for tinglaga:
Sognets Navn | Gaardenes Navne | De Skattepligtiges Navne | Den Skattepligtiges borgerlige Stilling eller Næringsvei | Den paalignede Skat | Anmærkninger |
---|
Materiale etter formues- og næringsskatten utgjer 13 hyllemeter i Revisjonsdepartementets arkiv i Riksarkivet (1. revisjonskontor- Zahlkassen med Vekselkontoret). Ein del lister og rekneskap kan ein også finne i dei respektive statsarkiva, fyrst og fremst i materialet etter futekontora, men også i byanes likningskommisjonar og andre stader.
Kjelder og litteratur
- Håndbok for Riksarkivet, Oslo 1992 side 133, jf. Arkivportalen.
- «Lov angaaende Pengevæsenet», 14. juni 1816,i Love, Anordninger etc. ved Peter Vogt, 1. bind, Christiania 1817.
- «Lov, angaaende tvunget Indskud, efter Ligning paa Formue, til den ny Banks Fond...», 14. juni 1816, i Love, Anordninger etc. ved Peter Vogt, 1. bind, Christiania 1817.
- «Lov, angaaende en Skat paa Formue og Næring, til Inddragelse af en Sum af To Millioner Rigsbankdaler ...», 14. juni 1816, i Love, Anordninger etc. ved Peter Vogt, 1. bind, Christiania 1817.
- «Beslutning av Rigets ordentlige Storthing, ang. de til Rigsbanksedlernes Indløsning paalagte Skatters og det tvungne Bankindskuds Fordeling...», 29. juni 1816, i Love, Anordninger etc. ved Peter Vogt, 1. bind, Christiania 1817..