Sølvveien (Kulturminneløype): Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Gårder på Fiskum (oeb-195394).jpg|Parti fra «Sølvveien» gjennom Fiskum.|Bjørn Kristoffersen}}

'''[[Sølvveien (Kulturminneløype)|Sølvveien]]''' er ei kulturminneløype i fire deler som ble opprettet av [[Eiker Arkiv]] i anledning av [[Kulturminneåret 2009]]. Lengden er cirka 45 kilometer og egner seg godt for sykkel. Løypa går gjennom [[Eiker]] og følger i store trekk Norges første offentlige vei, som ble anlagt mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]] umiddelbart etter opprettelsen av [[Kongsberg Sølvverk]] i [[1623]]. Den gamle riksveien er også kjent som Kongeveien, Kongsbergveien eller Eikerveien  avhengig av hvor den som omtalte veien var bosatt. På 1990-tallet ble den døpt [[Sølvveien]].

Ved Ulverud tar vi av til høyre og følger [[Ulverudgata (Nedre Eiker)|Ulverudgata]] til den deler seg. Vi tar til høyre inn i [[Fjellveien (Nedre Eiker)|Fjellveien]], (fra 1/1 2020 Smiebakken), og deretter til høyre igjen inn i Jonsebrøttet. Denne veien følger vi noen få meter til et hvitt gammelt hus på høyre side. Derfra er det cirka 200 meters gange oppover i skogen på en sti/kjerrevei som ender oppe i steinbruddet [[Jonsebrøttet]]. Dette var i drift på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet og var ett av flere steinbrudd som ble drevet av selskapet [[Nedre Ekers Steneksport]]. Her hogg en ut den velkjente [[Solberggranitten]], som blant annet ble brukt til grunnmurer, brofundamenter og syretårn i celluloseindustrien.  

Fra Jonsebrøttet kjører vi tilbake til Ulverudgata og følger den videre inn mellom bygningene til [[Solberg Spinderi]]. Spinderiet er en tradisjonsrik industribedrift som ble grunnlagt i 1818. Dagens fabrikkbygninger stammer imidlertid fra siste halvdel av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet. Opp gjennom historien var dette en hjørnesteinsbedrift og en trygg arbeidsplass - ikke minst for kvinnene, som ikke hadde så mange alternativer i en kommune som ellers var preget av den mannsdominerte treforedlingsindustrien.  

Spinderiet er ett av Nedre Eikers viktigste industrihistoriske kulturminner. Området er i dag en kultur- og næringspark, der en finner leiligheter, kontorer og lager side om side med kunsthåndverk, kulturhistoriske utstillinger og det lokalhistoriske arkivet Eiker Arkiv. Spinderibygningen fra 1875 brukes med kulturaktiviteter knyttet til blant annet [[Stiftelsen Verkstedet]], [[Drammen og Omegn geologiforening]] og [[Eiker Arkiv]]. I Spinderibygningen fra 1875 har AS Solberg Spinderi fortsatt utsalg av egne produkter, som nå produseres utenlands.

Kultur- og næringsparken er et eksempel på tankegangen «vern gjennom bruk». Veveriet fra 1914 er bygd om til leiligheter, og en del av de bygningsmessige forandringene har vært omdiskutert. Noen kaller det vandalisme, andre mener det er spennende nytenkning? Besøk Solberg Spinderi og bedøm selv!

Fra Spinderiet kan en fortsette på [[Solbergveien (Nedre Eiker)|Solbergveien]] og til venstre inn i [[Batteriveien (Solbergelva)|Batteriveien]].(fra 1/1 2020 Skanseveien). Dette er en omvei, men Solbergveien er stengt for gjennomkjøring. Når en kommer tilbake i Solbergveien, tar en oppover til venstre og parkerer der veien krysser lysløypa. Følg lysløypa cirka 100 meter mot øst, over ei bru, og på toppen av bakken på sti nordover og oppover i skogen langs gammelt vannrør/vannrenne cirka 300 meter. Ta til halvt høyre i stikryss et stykke oppe og følg stien til [[Huldreheim]] som var en husmannsplass under gårdene [[Solberg (Nedre Eiker)|Solberg]] og [[Ulverud (Nedre Eiker)|Ulverud]].

Fra Huldreheim bærer det tilbake til Gamle Riksvei og videre vestover cirka 800 meter. Ta til venstre inn i Hågenstadveien og følg den ned til vannet, der det er en liten P-plass. Herfra går det sti et par hundre meter bort til restene av [[Bjørhus Teglverk]].  

Andre del av løypa følger den gamle riksveien videre fra Nedre Eiker kirke til Krokstadelva, med Nedre Eikers "Tusenårssted", og videre over den gamle steinbrua ved Brekke til Temte gård og bygdetun. Deretter krysses grensen til Øvre Eiker.  

Folkets Hus er utgangspunkt for for en annen [[Folkets Hus - Portåsen (Kulturminneløype)|kulturminneløype til Portåsen]], Herman Wildenveys barndomshjem.

Med utgangspunkt der første etappe endte, ved Nedre Eiker kirke, fortsetter løypa langs den gamle riksveien frem til [[Krokstadelva]]s sentrum. Her gjør den en avstikker til Nedre Eikers tusenårssted: [[Folkets Hus (Krokstadelva)|Folkets Hus]] og idrettsplassen [[Birkebeinerbanen]].  Fortsett videre langs [[A.J.Horgen]]svei til Tråkka, Krokstadelvas gamle sentrum og torg og den gamle riksveien som her er kalt ''Bedehusgata'' videre mot riksvei 283. Like før RV283 begynner ligger den [[Steinbrua ved Brekke|gamle steinbrua]] ved gården [[Brekke (Nedre Eiker)|Brekke]]. For å komme til neste stopp, [[Temte Gård og Bygdesamling]], går ferden videre langs RV 293 mot [[Hokksund]] og grensen til [[Øvre Eiker kommune]]. Ta nå veien ned mot elva og [[Mjøndalen]] til [[Mjøndalsbrua]] som ble åpnet i 1912. På vei inn mot Mjøndalen sentrum ligger [[Knudsensmia]] i Rådhusgata, fortsett etter dette ut av sentrum igjen til det lille bruket [[Portåsen]] som var [[Herman Wildenvey|Herman Wildenveys]] barndomshjem. Siste stopp på denne etappen er tømmerhengslet på Stenberglanda, [[Steinberg hengsle|Stenberg hengsle]], som ligger nede ved Drammenselva i retning Hokksund.

Denne etappen fortsetter videre langs Steinbergveien inn i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]], der første stopp er [[Hokksund stasjon]] som ble anlagt i [[1866]]. Neste stopp er [[Eiker sorenskrivergård]] fra 1904, med [[Nøstetangen museum]] og Øvre Eikers tusenårssted, Skriverparken, like ved. Gamle Hokksund og bebyggelsen i [[Dynge]] som oppstod rundt sundstedet over Drammenselva er vel verd et besøk før man fortsetter mot E134 og Eikers hovedkirke, [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]]. Herfra til stedet der gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)|Hedenstad]] tidligere lå, i [[1901]] startet [[Hans Nielsen Hauge]] med flere [[Ekers Papirfabrik]] på stedet, og senere ble [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] også etablert her. I 2009 huser området [[Fredfoss Kulturpark]]. Ikke langt unna ligger [[Vestfos Cellulosefabrik]], [[Gamle Vestfossen Kraftstasjon]], [[Vestfos Bruget]] og [[Fosshaugen (Øvre Eiker)|Fosshaugen]] med sin verneverdige bebyggelse. Etappen avsluttes på [[Fossesholm]] gård som ble fredet allerede i 1930, og er en del av [[Eiker og Lågendalen Museum]].

[[Kategori:Nedre Eiker]]

[[Kategori:Kulturminneløyper]]{{bm}}