Sølvveien (Kulturminneløype)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Parti fra «Sølvveien» gjennom Fiskum.
Foto: Bjørn Kristoffersen

Sølvveien er ei kulturminneløype i fire deler som ble opprettet av Eiker Arkiv i anledning av Kulturminneåret 2009. Lengden er cirka 45 kilometer og egner seg godt for sykkel. Løypa går gjennom kommunene Øvre og Nedre Eiker kommune i Buskerud fylke og følger i store trekk Norges første offentlige vei, som ble anlagt mellom Drammen og Kongsberg umiddelbart etter opprettelsen av Kongsberg Sølvverk i 1623. Den gamle riksveien er også kjent som Kongeveien, Kongsbergveien eller Eikerveien avhengig av hvor den som omtalte veien var bosatt. På 1990-tallet ble den døpt Sølvveien.

Flere av kulturminnene langs løypa er direkte knyttet til denne gamle ferdselsveien, men det er også tatt noen avstikkere fra den opprinnelige traséen for å få med andre spennende kulturminner.

Første etappe: Fra Vinnes til Nedre Eiker kirke

Sølvveien-kart1.jpg

Den første delen av løypa følger i all hovedsak den gamle riksveien, men med små avstikkere til et steinbrudd, et bomullsspinneri, tuftene av en husmannsplass, restene av et teglverk, en privat gravlund og en skanse. Siste stopp er Nedre Eiker kirke.

Fra Vinnes til Jonsebrøttet

Løypa starter ved Vinnesøgårdene , som ligger ved kommunegrensa mot Drammen. Her tar den gamle riksveien av fra dagens hovedvei, Europavei 134 og går gjennom tettstedet Solbergelva. Mye av bebyggelsen langs Gamle Riksvei er av eldre dato, og en del bygninger er bevart i gammel stil - legg for eksempel merke til nr.70. Vi passerer stedet der Aaserud teglverk lå på venstre side av veien og kommer til den staselige Ulverud gård på høyre side. På Ulverud bodde i mange år Hovel Helseth, en av Hans Nielsen Hauges] nære venner og drivkraften bak Solberg Spinderi.

Ved Ulverud tar vi av til høyre og følger Ulverudgata til den deler seg. Vi tar til høyre inn i Fjellveien, og deretter til høyre igjen inn i Jonsebrøttet. Denne veien følger vi noen få meter til et hvitt gammelt hus på høyre side. Derfra er det cirka 200 meters gange oppover i skogen på en sti/kjerrevei som ender oppe i steinbruddet Jonsebrøttet. Dette var i drift på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet og var ett av flere steinbrudd som ble drevet av selskapet Nedre Ekers Steneksport. Her hogg en ut den velkjente Solberggranitten, som blant annet ble brukt til grunnmurer, brofundamenter og syretårn i celluloseindustrien.

Fra Jonsebrøttet til Solberg Spinderi

Fra Jonsebrøttet kjører vi tilbake til Ulverudgata og følger den videre inn mellom bygningene til Solberg Spinderi. Spinderiet er en tradisjonsrik industribedrift som ble grunnlagt i 1818. Dagens fabrikkbygninger stammer imidlertid fra siste halvdel av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet. Opp gjennom histyorien var dette en hjørnesteinsbedrift og en trygg arbeidsplass - ikke minst for kvinnene, som ikke hadde så mange alternativer i en kommune som ellers var preget av den mannsdominerte treforedlingsindustrien.

Spinderiet er ett av Nedre Eikers viktigste industrihistoriske kulturminner. Området er i dag en kultur-og næringspark, der en finner leiligheter, kontorer og lager side om side med kunsthåndverk, kulturhistoriske utstillinger og det lokalhistoriske arkivet Eiker Arkiv. Spinderibygningen fra 1875 brukes med kulturaktiviteter knyttet til blant annet Stiftelsen Verkstedet, Drammen og Omegn geologiforening og Eiker Arkiv. I Spinderibygningen fra 1875 har AS Solberg Spinderi fortsatt utsalg av egne produkter, som nå produseres utenlands.

Kultur-og næringsparken er et eksempel på tankegangen «vern gjennom bruk». Veveriet fra 1914 er bygd om til leiligheter, og en del av de bygningsmessige forandringene har vært omdiskutert. Noen kaller det vandalisme, andre mener det er spennende nytenkning? Besøk Solberg Spinderi og bedøm selv!

Fra Spinderiet til Huldreheim

Fra Spinderiet kan en fortsette på Solbergveien og til venstre inn i Batteriveien. Dette er en omvei, men Solbergveien er stengt for gjennomkjøring. Når en kommer tilbake i Solbergveien, tar en oppover til venstre og parkerer der veien krysser lysløypa. Følg lysløypa cirka 100 meter mot øst, over ei bru, og på toppen av bakken på sti nordover og oppover i skogen langs gammelt vannrør/vannrenne cirka 300 meter. Ta til halvt høyre i stikryss et stykke oppe og følg stien til Huldreheim som var en husmannsplass under gårdene Solberg og Ulverud.

Ruinene etter plassen er fortsatt godt synlige i terrenget. Dette er en av de mange hundre husmannsplassene på Eiker, der det bodde sagarbeidere og tømmerfløtere, folk som arbeidet på teglverk, cellulosefabrikk og spinneri. Husmannsvesenet på Eiker var omfattende alt på 1700-tallet og nådde et høydepunkt rundt midten av 1800-tallet.

Det var vanlig at industriarbeidere bodde på husmannsplasser der de kunne dyrke poteter og grønnsaker og kanskje avle litt korn og holde noen husdyr. Det var viktig, siden industrien var en usikker arbeidsplass og ofte sesongbetont. Hvis det var dårlige tider, reduserte fabrikken produksjonen, eller stanset helt. Det var ingen form for arbeidsledighetstrygd, og en var heller ikke garantert å få tilbake arbeidet når fabrikken startet igjen - spesielt ikke hvis en hadde dårlig helse eller begynte å dra på årene. Rundt industribedrifter som Solberg Spinderi og teglverkene i Solbergelva vokste det derfor fram en rekke husmannsplasser.

Utover på 1900-tallet ble mange av plassene fraflyttet, men på Huldreheim bodde det mennesker helt til etter andre verdenskrig. Det spesielle navnet ble satt på plassen av kunstmaler Sophie Olsen, som var hyppig sommergjest her i mellomkrigstida.

Elever fra Solberg skole har sørget for at restene av Huldreheim nå er synlige gjennom prosjektet «Rydd et kulturminne» i regi av Stiftelsen Norsk Kulturarv. Man finner også rester etter tre andre plasser i området.

Fra Huldreheim til Bjørhus teglverk

Fra Huldreheim bærer det tilbake til Gamle Riksvei og videre vestover cirka 800 meter. Ta til venstre inn i Hågenstadveien og følg den ned til vannet, der det er en liten P-plass. Herfra går det sti et par hundre meter bort til restene av Bjørhus Teglverk.

Teglverkene var en viktig form for småindustri på hele Eiker fra slutten av 1700-tallet. I begynnelsen var dette en rein gårdsindustri, med små anlegg som ble drevet av bonden, tjenestefolkene på gården og kanskje noen husmenn. De hadde ofte ikke mer enn 2-3 brenninger i løpet av et år, og kundene var bygdas egne folk.

Mot slutten av 1800-tallet etablerte Solbergelva seg som sentrum for denne næringen med flere store teglverk som alle hadde Drammen som hovedmarked. Ett av disse var Bjørhus Teglverk, som var i drift på 1850-og 60-tallet. Dette var ett av de første store teglverkene på Eiker. Også her har tuftene blitt ryddet av elever ved Solberg skole som deltok i Norsk Kulturarvs Rydd et kulturminne-aksjon.

Fra Bjørhus til Herstrømlunden

Fortsett på Gamle Riksvei, forbi avkjøringen til Europavei 134, og ta neste vei til venstre, ned mot Herstrøm. Her ligger det et meget spesielt kulturminne, nemlig familien Høeg-Smiths private gravsted i Herstrømlunden. Det ble opprettet i 1811 av Drammenskjøpmannen Petter Høeg-Smith, som var eier av gården Herstrøm, der han levde sine siste år i landlige omgivelser. Den er et sjeldent eksempel på at en privat eiendom kan bli vigslet til gravplass. Enda mer spesielt er det kanskje at Petter Høeg-Smith også fikk gravlagt hesten sin med karjol like utenfor det vigslede området, som er gjerdet inn. Han må ha vært en ganske eksentrisk personlighet. Området eies nå av Nedre Eiker kommune, som har vedtatt at den skal bevares som et kulturminne.

Seinere på 1800-tallet var Herstrømlunden et populært samlingssted - her ble det både holdt store politiske møter og arrangert ball på lyse sommerkvelder. Da ble det satt opp dampskip fra Drammen, og hvis interessen var stor (og det var den som regel), ble en del av passasjeren plassert i en slepepram - ei «lørje» - som ble dratt etter dampbåten. Disse «lørjeturene» med tilhørende «Bal i Herstrømlunden» var populære avbrekk i hverdagen for drammenserne langt inn på 1900-tallet.

Fra Herstrømlunden til Nedre Eiker kirke

Det var også på Herstrøm at eikværingene i sin tid feiret innvielsen av Nedre Eiker kirke, som er siste stopp på den første etappen. For å komme dit er det bare å fortsette videre på Gamle Riksvei over Solbergmoen. Etter en drøy kilometer ligger Nedre Eiker kirke på venstre hånd. Det er en tømmerbygning i sveitserstil, som er tegnet av arkitekt Wilhelm Hanstein. Byggingen startet i 1858, og kirken ble innviet 21. november 1860. Dette var den første kirken på Nedre Eiker, som var en del av Haug sogn og brukte Haug kirke ved Hokksund. Først i 1879 ble Nedre Eiker eget sogn, seks år før området ble utskilt som egen kommune. Nedre Eiker kirke ble renovert i forbindelse med jubileene i 1960 og 2010.

Andre etappe: Fra Nedre Eiker kirke til Øvre Eiker grense

Andre del av løypa følger den gamle riksveien videre fra Nedre Eiker kirke til Krokstadelva, med Nedre Eikers "Tusenårssted", og videre over den gamle steinbrua ved Brekke til Temte gård og bygdetun. Deretter krysses grensen til Øvre Eiker.

Fra kirken til Folkets Hus

Fra Nedre Eiker kirke fortsetter vi å følge den gamle riksveien helt fram til sentrum av Krokstadelva, en strekning på rundt 4 kilometer. Ta til høyre opp Langrand, og deretter første vei til venstre, A.J.Horgensvei, som er oppkalt etter ordfører og stortingsmann Anders Jensen Horgen. Etter noen hundre meter ligger idrettsforeningen Birkebeinerens fotballbane på venstre side og Folkets Hus på høyre side av veien. Dette ble utpekt som Nedre Eiker kommunes "Tusenårssted" ved årtusenskiftet.

Folkets Hus ble bygd av Nedre Eiker Fagforening omkring 1930 og er ett av de fineste eksemplene på funksjonalistisk arkitektur på Eiker. Som forsamlingshus, festlokale og kinosal har det hatt en sentral plass i Krokstadelvas historie. Kommunen har nå overtatt som eier, og bygningen er blitt satt i stand både utvendig og innvendig. Den rommer også selskapslokaler som publikum kan leie.

Folkets Hus er utgangspunkt for for en annen kulturminneløype til Portåsen, Herman Wildenveys barndomshjem.

Fra Folkets Hus til Brekke bru

Her snur en og drar tilbake til Krokstadelva og krysser Drammenselva på den gamle Mjøndalsbrua. I Mjøndalen blir det en avstikker til Herman Wildenveys barndomshjem Portåsen, før en fortsetter til Stenberg hengsle og videre inn i Øvre Eiker.

Med utgangspunkt der første etappe endte, ved Nedre Eiker kirke, fortsetter løypa langs den gamle riksveien frem til Krokstadelvas sentrum. Her gjør den en avstikker til Nedre Eikers tusenårssted: Folkets Hus og idrettsplassen Birkebeinerbanen. Fortsett videre langs A.J.Horgensvei til Tråkka, Krokstadelvas gamle sentrum og torg og den gamle riksveien som her er kalt Bedehusgata videre mot riksvei 283. Like før RV283 begynner ligger den gamle steinbrua ved gården Brekke. For å komme til neste stopp, Temte Gård og Bygdesamling, går ferden videre langs RV 293 mot Hokksund og grensen til Øvre Eiker kommune. Ta nå veien ned mot elva og Mjøndalen til Mjøndalsbrua som ble åpnet i 1912. På vei inn mot Mjøndalen sentrum ligger Knudsensmia i Rådhusgata, fortsett etter dette ut av sentrum igjen til det lille bruket Portåsen som var Herman Wildenveys barndomshjem. Siste stopp på denne etappen er tømmerhengslet på Stenberglanda, Stenberg hengsle, som ligger nede ved Drammenselva i retning Hokksund.

Knudsensmia

Knudsensmia i Mjøndalen i 2005.
Foto: Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv

Knudsens øksesmie, eller Knudsensmia er ei smie i Mjøndalen i Nedre Eiker i Buskerud. Knudsens øksesmie ble startet i Mjøndalen i 1896 av Karl Henrik Knudsen. Knudsensmia hadde patent på en ny type merkeøkser og var enerådende i Norge på levering av slike økser fra cirka 1920. Behovet for slike merkeøkser for tømmer var stort, bare i Buskerud er det registrert cirka 600 ulike merker gjennom tidene.

Tredje etappe: Fra Nedre Eiker grense til Vestfossen

Denne etappen fortsetter videre langs Steinbergveien inn i Øvre Eiker, der første stopp er Hokksund stasjon som ble anlagt i 1866. Neste stopp er Eiker sorenskrivergård fra 1904, med Nøstetangen museum og Øvre Eikers tusenårssted, Skriverparken, like ved. Gamle Hokksund og bebyggelsen i Dynge som oppstod rundt sundstedet over Drammenselva er vel verd et besøk før man fortsetter mot E134 og Eikers hovedkirke, Haug kirke. Herfra til stedet der gården Hedenstad tidligere lå, i 1901 startet Hans Nielsen Hauge med flere Eker Papirfabrik på stedet, og senere ble Fredfoss Uldvarefabrikk også etablert her. I 2009 huser området Fredfoss Kulturpark. Ikke langt unna ligger Vestfos Cellulosefabrik, Gamle Vestfossen Kraftstasjon, Vestfos Bruget og Fosshaugen med sin verneverdige bebyggelse. Etappen avsluttes på Fossesholm gård som ble fredet allerede i 1930, og er en del av Eiker og Lågendalen Museum.

Haug kirke

Haug kirke i Øvre Eiker.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Haug kirke er sognekirke for Eiker sogn og hovedkirke i Eiker prosti. Kirken ligger rett sørvest for Hokksund sentrum, på grunnen til Haug prestegård (gnr.77). Haug har vært hovedkirken på Eiker helt siden 1100-tallet, og trolig er den også den eldste av kirkene på Eiker. Navnet kan tolkes som at det har vært gudsdyrkelse på stedet i før-kristen tid (haug=hov), men dette er svært usikkert. Imidlertid har arkeologiske utgravninger som ble foretatt i 1961-62, vist at det opprinnelig sto en trekirke på stedet. Den kan dateres til første halvdel av 1100-tallet, mens den første steinkirken ble reist på begynnelsen av 1200-tallet. Dagens kirke inneholder fortsatt en del bygningslementer fra denne middelalderkirken, som var viet til St. Peter og St. Paulus.


Vestfos Cellulosefabrik

Vestfos Cellulosefabrik på 1950-tallet, sett fra Strandajordet. Foto: Eiker arkivs bildebase

Vestfos Cellulosefabrik lå i tettstedet Vestfossen i Øvre Eiker kommune. Fabrikken var i drift fra 1886 til 1970. Cellulosefabrikken var lenge kommunens største arbeidsplass og betydde mye for utviklinga av stedet Vestfossen. Lokalene brukes i dag av mindre servicebedrifter og et galleri for samtidskunst, nemlig Vestfossen kunstlaboratorium.

Fjerde etappe: Vestfossen til Kongsberg grense

Siste etappe tar utgangspunkt i Fossesholm i Vestfossen og følger Kongsbergveien til Darbu der den fredede bygningen til Darbu stasjonRandsfjordbanens sidespor ligger. Reis herfra videre mot Kongsberg til Fiskum gamle kirke, som har mange interessante gravminner på kirkegården. Herfra kan den best bevarte delen av den gamle Kongeveien (Kongsbergveien/Gamleveien) følges frem til kommunegrensen mot Kongsberg. Selv om veien er asfaltert og noe modernisert har den beholdt mye av preget fra den gang den ble anlagt.

Darbu stasjon

Stasjonsområdet på Darbu i 1965.
Foto: Widerøe/Eiker Arkiv

Darbu stasjon ligger på Sørlandsbanen 81,61 kilometer fra Oslo. Høyden over havet er 60,1 meter. Stasjonen ble åpnet i 1871 da Randsfjordbanens sidelinje Hokksund - Kongsberg stod ferdig. Stasjonen fikk fjernstyring 13. mars 1968. Arkitekt: Georg Andreas Bull (1829-1917).

Fiskum gamle kirke

Fiskum gamle kirke og prestegården.
Foto: Widerøe/Eiker Arkiv (1965)

Fiskum gamle kirke er en kirke på Fiskum i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Kirken ble bygd omkring 1250 og viet til hellig Olav. Byggverket er i stein og har 150 plasser. Fram til 1866 var dette sognekirke for Fiskum annekssogn i Eiker prestegjeld. Kirken ble reddet fra rivning av innbyggerne i bygda, og i dag eies den av Stiftelsen Fiskum gamle kirke. Den brukes av og til, både til konserter og til kirkelige handlinger, spesielt bryllup. Eksteriørmessig har kirken bevart mye av sitt middelalderpreg. Det er en enskipet kirke med rett avsluttet kor og kistemurer. Rester av et gammelt gulv med glaserte leirfliser er funnet i koret. De opprinnelige vinduene ble imidlertid erstattet med nye og større vinduer på 1800-tallet. Takrytteren (tårnet) skriver seg trolig fra siste del av 1500-tallet.

Se også oversikt over Kulturminneløyper på Eiker


Valknute Kaar 2009.gif Hele eller deler av Sølvveien (Kulturminneløype) er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.