Herstrøm (Nedre Eiker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Herstrøm
Alt. navn: Herristrvm (NRJ. IV 27, år 1514), i Hærestraumi (RB. 91), i Hærixstraumi (RB. 92), i Hæræstramm (NRJ. IV 73, år 1528), Herrestrøm (DN II, 1162], år 1558), Herrstrøm (1578), Herstrømb (1593 og 1621), Herßtrøm (1661), Herstrøm (1723), Hærstrøm (NG)
Først nevnt: 1514 ( NRJ IV 27)
Sted: Nedre Eiker
Sokn: Nedre Eiker
Fylke: Buskerud
Kommune: Drammen
Gnr.: 243 (43 i Nedre Eiker)
Postnummer: 3058 Solbergmoen

Herstrøm er en matrikkelgård (gnr. 243) i Drammen kommune, rett ved tettstedet Solbergelva i tidligere Nedre Eiker kommune. Gården ligger i Sanden fjerding. Den tilhørte opprinnelig Haug hovedsogn, men har vært en del av Nedre Eiker sogn siden dette ble opprettet i 1860.

Se også: Navnegårder på Eiker.

Navnet

Navnet uttales «hæ`rstrømm».[1] Oluf Rygh mener at navnet kan komme enten av elvenavnet «Hæra» eller av mannsnavnet «Herekr» eller «Hærekr». Han refererer til liknende navn som Herresta i Båhuslen (Hærastadir, Hærixstadir) og Herstad på Inderøy. Rygh mener at Herstrøm mest sannsynlig kommer av mannsnavnet, i og med at det bare finnes en ganske liten bekk ved gården. Stedet kan i så fall opprinnelige ha hett «Straumr» og seinere fått navnet «Hæreksstraumr» etter en eier. Det er imidlertid også mulig at den lille bekken kan ha hatt navnet «Hæra» og at dette er navnet på gården. Det siste leddet kommer av den sterke strømmen som oppstår ved gården på grunn av en innsnevring i Drammenselva.

Eldre skriftlige former er «Hærestraumi» og «Hærixstraumi» (ca.1390), «Hæræstramm» (1528), «Herristrvm» (1514), «Herrestrøm» (1558), «Herrstrøm» (1578), «Herstrømb» (1593, 1621), «Herßtrøm» (1661) og «Herstrøm» (1723).

Topografi og beliggenhet

Eldre historie

Arkeologiske funn og kulturminner

Middelalderen (1050-1500)

Herstrøm var én gård i høymiddelalderen, og den var også i bruk i seinmiddelalderen.[2]

Tidlig nytid (1500-1650)

I gjengjerden 1514 er Oluff Herristrvm oppført med «restat» 4 får og 10 høns.[3] Antakelig er det samme mann som er oppført i skattemanntallet 14 år seinere som Olaff i Hæræstramm.[4]

En rettssak som ble holdt for lagretten i Tønsberg i 1558 forteller en del om gårdens historie rundt midten av 1500-tallet. Jon paa Herrestrøm eide 14 øresbol i i gården, og han la fram pergamentbrev på at foreldrene hans hadde kjøpt 5 av disse øresbolene av en mann som het Od og som var gift med Elin Alfsdotter. Saken mot Jon ble anlagt av brødrene Narue oc Olaf Torbørns sønner, som var brørsønner av Elin Alfsdotter og hadde odelsrett til gården. Saken endte med forlik, slik at Narve og Torbjørn fikk kjøpt tilbake de 5 øresbolene som de hadde odelsrett til, mens Jon beholdt de øvrige 9 øresbolene.[5]

Ifølge Rygh er gården også nevnt i skriftlige kilder i 1578 og 1593.

Eiere og brukere

Matrikkel 1647 Helgård med landskyld 14 lispund og 3 kalvskinn eller 5 riksdaler
Gammel matrikkel MN 82 med skyld 14 lispund 3 kalvskinn
Matrikkel 1838 MN 242: To bruk med samlet skyld 5 skylddaler 3 ort 20 skilling (matr.)
Matrikkel 1887 Gnr. 43: Seks bruk med samlet skyld 16 mark 62 øre (matr.)
Areal og antall bruk 2009

I 1647 ble gården drevet av Suend Herstrømb, som skyldte 8 lispund og 3 kalvskinn til Christoffer Urne 2 1/2 lispund til Hans Krogstad, 2 1/2 lispund til Anders Lerberg og 1 lispund til Jon Furu.

I skattemanntallet fra 1661 er Olle Herstrøm oppført som bruker. Han var leilending og skyldte 8 lispund blandingsmel og 3 kalvskinn til Sem, som hadde bygsel over alt, samt 5 lispund korn til Peder Hansen Krogstad, Anders Leerberg og Peder Pedersen Krogstad. Det var ingen skog til gården, men på gårdens grunn bodde det «en hussmand under Naffn Siffuer Knudsen», som betalte 1 riksdaler i grunnleie til Sems jordebok.

I 1723 ble Herstrøm drevet av Pouel Knudsen, men gården tilhørte Otto von Cappelen, som eide 8 lispund 3 skinn, og dessuten var bygselsrådig over 6 lispund som tilhørte Peder Krogstad. Det ble sådd 4 1/2 tønne havre og avlet 10 lass høy, og på gården var det hest, fire krøtter og tre sauer. Dessuten hadde den «Lidet Fiskeri til Huushielp». Det var to husmenn under gården, som til sammen sådde 1 tønne havre.

Ved ekstraskattmanntallet i 1765 var Hans Simonsen oppført som «halvningsbruger», og han bodde på gården sammen med kona Anne Arnesdatter og tjenestedrengen Iver Iversen. To andre husstander ble oppført under gården:

  • Husmann Thomas Simonsen, hans kone Mari Gundersdatter, sønnen Gunder og datteren Thore
  • Erich Nielsen og hans kone Karen Erichsdatter, samt den gamle Karen Erichsdatter

Eier 1782-1788: Svend Holst og Helene Margrethe Gynther

Eier fra 1782 til 1788 tilhørte gården Svend Holst fra Skoger. Han fikk skjøte på Herstrøm gjennom ekteskapet med Helene Margrethe Gynther, som var enke etter den forrige eieren, Anders Nilsen.[6]

1788-1812: Peder Høegh Smith

Våren 1788 solgte Holst gården til trelasthandler Peder Høegh Smith.[7] Høegh Smith og hans kone, Antonette Eliessen, brukte Herstrøm som lystgård, men de trakk seg tilbake hit og levde tilbaketrukket her de siste årene av sine liv. I en bjerkelund på gården fikk de en innviet gravplass, og vedlikehold av dette gravstedet ble tinglyst som et servitutt som ble pålagt seinere eiere av gården.[8]

1812-1829: Peder Høegh Smith den yngre

Høegh Smith var også eier av en gårdpart på 6⅜ lispund tunge i nabogården Bjørhus. Ved skifteoppgjøret etter ham ble begge disse eiendommene overtatt av sønnen Peder Høegh Smith den yngre.[9] Han var eier fram til 1829, da han solgte de to gårdpartene samtidig, men til hver sin nye eier.[10]

Deling av gården fra omkring 1800

Herstrøm var fortsatt samlet som én gård i 1803. I jordkommisjonen ble den oppført med landskyld på 16 1/2 lispund, og eier var kjøpmann Sr. Peder Høegh Smith, etter skjøte av 8/3-1788 for 1600 riksdaler. Han skattet med Consumption. Gården hadde en utsæd på 8-10 tønner, samt to hester og fire krøtter. Det var én husmannsplass under gården. Peder Høeg Smith, som var en av Drammens største trelasthandlere, eide også 6 2/3 lispund i Bjørhus, som var Herstrøms nabogård.

Den nye matrikkelen (1812)

Da den nye matrikkelen ble innført i 1812, fikk både Herstrøm og den andelen av Bjørhus som tilhørte kjøpmann Smith, nytt matrikkelnummer 242 og løpenummer 790. Seinere ble imidlertid Bjørhus på nytt utskilt som eget bruk, og i den trykte matrikkelen fra 1838 er de oppført som matrikkelnummer 242 Herstrøm (Hærekstraum), men med hvert sitt løpenummer:

  • LN 790a: Herstrøm (skyldsatt for 16 1/2 lispund), med ny matrikkelskyld 3 daler, 4 ort, 5 skilling. Eier var Mons Andersen.
  • LN 790b: Bjørhuus (skyldsatt for 6 2/2 lispund), med ny matrikkelskyld 1 daler, 4 ort, 15 skilling. Eier var Knud Olsen.

Bruksnummer i 1887-matrikkelen

Referanser

  1. Rygh, bind 5, s.304
  2. Moseng, s.325
  3. Regnskap over gjengjerd fra Follo, Borgesyssel, Eker, Lier, Modum, Sigdal, Røken, Bærum og Tverdalen 1514 (NRJ I, s.27)
  4. Skattemanntall for gjengjerden av Bragernes len 1528 (NRJ IV, s.73)
  5. DN, bind II, s.869)
  6. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 6
  7. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 89: Svend Holsts Skjøde 8de Martz T.29 Junii 1788 til P.H. Smith paa denne Gd for 1600 d.
  8. Anne Gallefos Wollertsen: Gravstedet i Herstrømlund på Solbergmoen. Artikel på Eiker Arkivs nettsider
  9. Panteregister nr. III 1, s. 89: Ved Skiftet efter Peder Høegh Smith sluttet 17 Decb 1812, tingl 9 Aug 1813 er denne Gaard og 1/8 Part af Bjørhuus overdraget næst ældste Søn Peder Høegh Smith for 20 000 d. (Pb. fol.283)
  10. Panteregister nr. III 1, s. 89: Skjøde fra Byefoged Peder Høegh Smith til Mons Andersen Grøtterud og Knud Olsen Grøtterud paa denne Grd 14 lpd 3 Skind og en tredie del, ell. 6 3/8 lpd Tunge af MN 82 Bjørhuus, saaledes at Herstrøm tilfalder Mons Andersen og 1/3 af Bjørhuus Knud Olsen, Kjøbesum 4000 d., dat 29 Maii 1829, th 15 Novbr 1830. NB. Betingelse at vedligeholde et paa Eiend. værende Begravelsessted m.v.

Kilder


Eiker Leksikons logo.jpeg Herstrøm (Nedre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!