Vinnes (Nedre Eiker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vinnes
Sted: Nedre Eiker
Sokn: Nedre Eiker
Fylke: Buskerud
Kommune: Drammen
Gnr.: 248, 249 og 250 (48, 49 og 50 i Nedre Eiker)

Vinnes er en navnegård i Nedre Eiker sogn i Drammen kommune, omtrent en kilometer øst for tettstedet Solbergelva i tidligere Nedre Eiker kommune. Den består av matrikkelgårdene Store Vinnes (gnr. 250), Lille Vinnes (gnr. 249), Nordre Vinnes (gnr. 248) og Vinnesengen. Vinnesengen hadde eget nummer i den gamle matrikkelen, men var slått sammen med Nordre Vinnes i 1838-matrikkelen.

Vinnesgårdene har blant annet gitt navn til Vinnesbekken, Vinnesgata og Gamle Vinnesgata.

Se også: Navnegårder på Eiker.

Navnet

Oluf Rygh mener at det opprinnelige navnet mest sannsynlig var «Víðarnes», og at dette kommer av ordret «viðr», som betyr «skog», eller eventuelt «Víðines», som kommer av «víðir», som var det gammelnorske navnet på «Vidjetræ». Opphavet kan imidlertid også være «Víðanes», som betyr «det vide, brede Nes».[1]

I dag uttales navnet vanligvis «vi`nnes», som også er nevnt hos Rygh, men den opprinnelig uttalen skal ha vært med lang i-lyd: «ví:`nes».

Eldre skriftlige former er «Vidhines» (ca.1390), «Vidænæs» (1391), «Vidhanes» (1394/1432), «Videness» (1528), «Viidenæs» (1528), «Videnes» (1542), «Wiennes» (1578), «Vienes» (1593), «Wienes» (1661) og «Wines» eller «Winnes» (1723).

Beliggenhet og topografi


Historie

Arkeologiske funn og kulturminner


Middelalderen (1050-1500)

Tre Horgen-gårder er kjent fra høymiddelalderen. To av dem var også i bruk i seinmiddelalderen, mens den tredje lå øde.[2]

«Vidhines» er nevnt i Biskop Eysteins jordebok (også kalt «Den røde bok») omkring 1390. I april 1391 ble et dokument undertegnet på «synsta Vidænæs», der 12 øresbol i en av nabogårdene, Kjøsterud i Lier ble kjøpt av Nikulas Eirikssøn.[3] I og med at handelen fant sted på Vinnes, er det sannsynlig at selgerne - Þorgiuls Siugurdarson og Þurid Haraldsdotir - bodde på gården, men dette framgår ikke av dokumentet.

Et annet dokument, fra november 1432, viser at 1 markebol i «nørdhzta Vidhanes» i «Haughx sokn i Eikiom j Syltabyghd» ble solgt fra Haluarder Þorgeirson og hans kone Gudhrun Asulfs dotter til «ærlighin quinna hustru Asgierda Aslakx dotter», som var enke etter adelsmannen Guttorm Rolfssønn. Handelen ble gjort på gården Kirkeberg, som var Asgerds setegård.[4]

Omkring år 1400 var det altså både et «Nordre Vinnes» og et «Søndre Vinnes», men det er uklart hvor disse gårdene lå sammenliknet med de fire matrikkelgårdene som er kjent fra nyere tid.

Gjengjerden 1528 viser at det også på begynnelsen av 1500-tallet fantes to Vinnes-gårder. Den ene ble brukt av Tosten Videness, den andre Gunner Videness og Gunndulff[5] I Akershus slotts inntektsregnskap for 1528-29 er det imidlertid Sebiørn Viidenæs som er oppført - med en skatteytelse på 1 tylt hugne bord som «hjelp til slottet» NRJ, bind IV, s.331.

I 1542 eide Mariakirkens prosti i Oslo 3 kalvskinn i Videnes på Eiker.[6]

I sine reiseopptegnelse fra 1595 nevner Oslo-biskopen Jens Nilssøn «Vienes liggendis paa den høyre haand och er den første gaard paa Eger».[7]

Ifølge Oluf Rygh, er Vinnes også nevnt i kilder fra 1578, 1593 og 1621.[8]

I skattemanntallet fra 1647 nevnes bare én Vinnes-gård, men den hadde landskyld på hele 3 1/4 skippund. Sannsynligvis omfattet dette begge de to Vinnes-gårdene som er nevnt i eldre kilder. Oppsitteren het Michel Wines og eide selv 1 skippund i gården, men «Canoniet» (antakelig ved Oslo domkapitel) hadde bygselsrett og eide 1 1/4 skippund. Det siste skippundet var delt mellom fire bønder fra Eiker: Maren Korsgaard (7 lispund), Peder Rød (5 lispund), Pouell Lie (5 lispund) og Amund Suolberig (3 lispund).

Nyere tid

I skattemanntallet fra 1661 er det oppført fire Vinnes gårder, med fire ulike brukere:

Den videre historien behandles under hver enkelt matrikkelgård.



Eiker Leksikons logo.jpeg Vinnes (Nedre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!


Referanser

  1. ↑ Norske Gaardsnavne: |bind 5, side 305
  2. ↑ Moseng, s.324
  3. ↑ DN IV, s.441-442)
  4. ↑ DN II, s.534
  5. ↑ NRJ, bind IV, s.73)
  6. ↑ [https://www.nb.no/items/84a1a9e61969ade7f53c2e62e01d358d?page=585 Jordebok for Mariakirkens prosti 1542 - NRJ, bind IV, s.574]
  7. ↑ Eiker Digitale Bibliotek: Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574-1597, utgitt 1885 av Yngvar Nielsen
  8. ↑ Rygh, bind 5, s.305: «Wiennes St. 84. 1578. [Vienes JN. 347. Wienes 1593.1/2, 1/2, 1/4. 1621. Wiennes St. 84. 1578. [Vienes JN. 347]. Wienes 1593.1/2, 1/2, 1/4. 1621.»
  9. ↑ Skattemanntall 1661 (avskrift ved Gotisk gruppe Eiker), fol.18b: «Wienes, som Torsten paaboer, schylder till Sembes Jordebog ij schipund haffre Meell med bøxell, och j fring Dito. Schauff til Smae Last.»
  10. ↑ Skattemanntall 1661 (avskrift ved Gotisk gruppe Eiker), fol.20b: «Wienes, som Marie paaboer, schylder 15 lispd Korn til Sembes Jordbog med bøxell, Schauff til smae Last.»
  11. ↑ Skattemanntall 1661 (avskrift ved Gotisk gruppe Eiker), fol.22a: Wienes Tholleff paaboer, schylder til Sembes Jordebog - 6 lispd Korn med Bøxell. Schauff til Ildebrand, och Gierdefangh.
  12. ↑ Skattemanntall 1661 (avskrift ved Gotisk gruppe Eiker), fol.22b: Wieness Eng, som Commisarius Wilh[elm] Mechlenburg lader sielf bruge, schylder til Sembes Jordbog - 1/2 schipund malt med bøxell.


Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vinnes_(Nedre_Eiker)&oldid=2059489»