Sønju (Øvre Eiker, 180/13): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(18 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)|Sønju]]''' (bnr.13) er et et underbruk av matrikkelgården [[Sønju (Øvre Eiker)|Sønju]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Den er i dag er kjent under navnet Sønjuhaugen, men som omfatter begge de tidligere gårdene «Adams-Sønju» og «Sønjuhaugen». Disse gårdene fikk felles eier i 1929 og ble sammenføyd til ett bruksnummer i 1951. Gården fikk bruksnummeret til Adams-Sønju, og denne gårdens historie er presentert i denne artikkelen, mens [[Sønjuhaugen før 1929|Sønjuhaugens historie fram til 1929]] finnes i en egen artikkel.
'''[[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)|Sønju]]''' (bnr.13) er et et underbruk av matrikkelgården [[Sønju (Øvre Eiker)|Sønju]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Den er i dag er kjent under navnet Sønjuhaugen, men omfatter begge de tidligere gårdsbrukene «Adams-Sønju» og «Sønjuhaugen». Disse gårdene fikk felles eier i 1929 og ble sammenføyd til ett bruksnummer i 1951, men var tidligere to selvstendige bruk. Historie fram til 1929 er behandlet i artiklene
<br />
*[[Adams-Sønju 1723-1929]]
<br />
*[[Sønjuhaugen 1801-1929]]


===Delingen av Fremmere Sønju i 1723===
Ved et skifte i 1723 ble gården [[Fremmere Sønju 1686-1723|«Fremmere Sønju»]] delt mellom tre brødre - Ole, Anders og Peder Anderssønner. Denne delingen er opprinnelsen til de tre moderne [[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)|Fram-Sønju]] (også kalt Østre Sønju), [[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)|Stor-Sønju]] (også kalt Vestre Sønju) og Sønjuhagen, som også omfattet det bruket som i mange år var kjent som Adams-Sønju. Denne gårdparten tilfalt Peder Andersen.
<br />
<br />


===Ca.1723-ca.1764: Peder Andersen Sønju===
Det er mye som er uklart rundt hva som egentlig skjedde med Peder Andersens gårdpart i løpet av de 30 årene han var eier. I kirkebøkene fra Eiker er han verken registrert med vielse eller barn, så mye tyder på at han har bodd utenfor Eiker det meste av denne perioden. Det er derfor ikke sikkert at det ble satt opp hus på dette bruket i hans tid.


I 1752 ble han gift med enken på [[Nordre Sønju 1686-1762|Nordre Sønju]], som grenset inntil den andelen av Sønju som Peder eide fra før. Han var eier av Nord-Sønju fram til 1762, da han solgte den.<ref>Ved salget i 1762 omtales Peder Andersen omtales her som boende på syndre Sønju. Vanligvis brukes dette navnet om Håre-gårdene, men i denne sammenheng kan det rett og slett bety at han bodde på en av de Sønjugårdene som lå sør for Nordre Sønju.</ref>
===Johannes Sønjus konkursbo===
Da eier av Adams-Sønju (bnr.13), [[Johannes Andersen Sønju (1853-1923)|Johannes Andersen]], døde i 1923, var boet insolvent. Seks år seinere ble gården solgt Hans E. Østerud, som hadde vært eier av nabogården Sønjuhaugen (bnr.8) siden 1925.<ref>Panteregister V-12, s.58: Skjøde fra Joh A Sønjus konkursbo til H.E.Østerud paa d.e.m.fl for 50 000 kr, dat 20 juni tgl 8 juli 1929</ref> Husene på Adams-Sønju ble etter hvert revet, og jorda har siden vært drevet som en del av Sønjuhaugen. Ved en sammenføyning av bruksnummer i 1951, fikk imidlertid hele eiendommen bnr.13,  som er det gamle bruksnummeret til Adams-Sønju. Et skogstykke beholdt navnet [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)|Haugen]] og bruksnummer 8.


To år seinere, i 1764, gjennomførte han et makeskifte med broren, Anders Andersen, der han ga fra seg en del av det han eide i Sønju mot gården [[Hovengen (Modum)|Hovengen]] på [[Modum kommune|Modum]].<ref>Ruuds oppteknelser: PB I-8 (Ruuds register fra pb 3a): makeskifte 15/3-1764 mellom brødrene Anders Andersen Hovengeng og Peder Andersen - sistnevnte får Hovengen i makeskifte (+ mellomlegg 420 rd) med Østre Sønju 5 lpd </ref>
===1929-1934: Hans E. Østerud og Mina Østerud===
 
Fra 1929 var det Hans E. Østerud (1875-1948) og hans kone Mina Østerud som eide og drev både Sønjuhaugen og Adams-Sønju. De beholdt bygningene på Sønjuhaugen, mens husene på Adams-Sønju ble revet og jorda dyrket opp. I 1934 overdro de gården til sønnen Erik.
Trolig var det på denne måten at  Sønjuhaugen ble et underbruk av Østre Sønju.
<br />
<br />
 
===Ca.1756-1781: Jacob Adamsen===
En del av Peder Andersens gårdpart må ha blitt skilt ut før makeskiftet med broren ble gjennomført i 1764. Den har på et tidspunkt blitt overdratt til Jacob Adamsen, som trolig var Peders svigersønn. Foreløpig har det imidlertid ikke lykkes å finne noen dokumentasjon verken på eiendomsoverdragelsen eller slektskapet.
 
Jacob Adamsen (ca.1694-1783)<ref>Kirkebok for Eiker, begravelse 9/2-1783</ref> var eier av en gårdpart av Sønju ved skattemanntallet i 1765. Han var blitt viet til Sidsel Persdatter i 1756<ref>Kirkebok for Eiker, trolovelse 12/9-1756, vielse 1/11-1756</ref> (oppgitt uten gårdsnavn i kirkeboka) og Sidsel Persdatter. Det er sannsynlig at hun var datter av Peder Andersen. Ved skattemanntallet i 1765 heter Jacob Adamsens kone Live Pedersdatter. Dette er muligens en feilskrift, eller det kan tenkes at Live er en annen av Peder Andersens døtre.<ref>Det er vanskelig å finne ut av dette, i og med at kirkebøkene fra Eiker mangler for den aktuelle perioden</ref>
 
Jacob Adamsen hadde tidligere vært husmann under [[Hoen (Øvre Eiker)|Hoen]], og han hadde to barn fra et tidligere ekteskap, som begge bodde på Sønju sammen med faren og hans nye kone.  
Beboere i 1765 var:
Jacob Adamsen (A)
Live Pedersd. (A) (hustru)
Lars Jacobsen (E) (søn)
Ingeborg Jacobsd. (E) (datter)
Ingeborg Syversd. (E) (gl.)


Jacob Adamsen og hans nye kone (enten hun het Sissel eller Live), fikk også barn sammen:
===1934-1952: Erik H. Østerud===
* Ingeborg Jacobsdatter, konfirmert konfirmert 1767<ref>Kirkebok for Eiker, konfirmasjon 26/4-1767</ref> - gift med Lars Torkildsen Myhreeie
Erik Hansen Østerud overtok Sønjuhaugen etter foreldrene i 1934.<ref>Panteregister V-12, s.58: Skjøte fra H.E.Østerud og hustru Mina Østerud til Erik H. Østerud for kr 23 250 på d.e.m.fl, dat 11 juli, tingl 6 august 1934</ref> Han ble gift i 1925 med Ragnhild Larsen.  De hadde barna Hans (f.1926), Gerd (f.1928) og Ann-Mari (f.1930).
*Adam Jacobsen, født ca.1761, konfirmert 1781<ref>Kirkebok for Eiker, konfirmasjon 29/4-1780</ref>
*Søren Jacobsen, født ca.1763, konfirmert 1780<ref>Kirkebok for Eiker, konfirmasjon 30/4-1780</ref>


===1781-1834: Adam Jacobsen===
I 1935 ble parsellen [[Sagtomten (Øvre Eiker, 180/55)|Sagtomten]] utskilt som bruksnummer 55, men eiendommen ble ikke frasolgt.<ref>Panteregister: Delingsforretniing avh 7 tingl 21 jan 1935, hvorved fra d.e er utskilt parcel Sagtomten av skyld 10 øre</ref>
Adam Jacobsen (ca.1761-1835) overtok gården etter faren straks etter at han var blitt konfirmert, 20 år gammel.<ref>Jordbrukstellingen i 1802: Adam Jacobsen eier efter Skiøde af 8de November 1781 for 380rd</ref>


I 1788 bygslet han bort en plass til den eldre halvbroren Lars, med rett til hustømmer, gjerdefang og sommerhave. Han skulle betale en årlig avgift på 1 riksdaler det første året og seinere 3 riksdaler årlig.<ref>Tom Anders Ingebos notater</ref> Navnet på plassen er ikke nevnt, men trolig dreier det seg om [[Mastebråtan (Øvre Eiker, 180/31)|Mastebråtan]], i og med at Adam solgte denne plassen til Lars Jacobsens sønn, Gullich Larsen, i 1801.<ref>Panteregister III-1, fol.66a: Mastebraaten af denne gd overdraget af Adam Jacobsen til Gullich Larssen med Myrebraaten 1/5 lpT og mellemlaug 120 rd.  Mageskifteskjøde. Dat.30.6.1801. Thl 1.7.1801</ref>
De fleste av husene på gården ble satt opp på slutten av 1930-tallet.


Adam Jacobsen ble gift i 1788 med Gunild Hansdatter (ca.1760-1812) fra Ødegården.<ref>Kirkebok for Eiker, vielse 16/3-1788</ref> )
I 1951 tok Erik H. Østerud initiativ til å få sammenføyd de mange bruksnumrene som gården besto av til ett bruksnummer. Dette ble da bruksnummer 13, som fikk en skatteskyld på 3 mark 2 øre.<ref>Panteregister V-12, s.58: Begjæring fra E.H.Østerud , med lensmannsattest om aa føie d.e, bnr 14, 15 og 17 sammen med bnr.13, dat 26/6-1951</ref> Samme år ble det gjennomført fire delingsforretninger, der fire nye eiendommer ble utskilt fra gården:<ref>Panteregister: Delingsforretninger tinglyst 30.06.1951 og 02.07.1951</ref>
* Peder (10) (sønn) (født 1788 iflg. kirkebok) (mor: Gunnild Hansd.)
*Kastbråten med skyld 15 øre
* Berthe (10) (datter) (Birthe, f. 1791 iflg. Kirkebok, konf. 1806) (mor: Gunild Hansd.)
*Biringvadbråten med skyld 10 øre
* Hans (7) (sønn) (f. 1793 iflg. kirkebok) (mor: Gunnild Hansd.)
*Haugløkka med skyld 10 øre
* Jacob (5) (sønn) (f. 1795 iflg. kirkebok) (mor: Marthe Hansd.) (????)
*Solhov med skyld 4 øre
* Anders, f. 1798 iflg. kirkebok (må være den Anders som døde 1799, 3 mnd.) (mor: Gunnild Hansd.)
kyld mark 1,82
* Anne f. ??? (døde 25.05.1800 iflg. kirkebok)
* Ingeborg, f. 1800 iflg kirkebok (død før 1801?) (mor: Gunnild Hansd.)
* Torger, f. 1801 iflg. k.bok (mor: Gunild Hansd.)


1802:
I 1952 solgte Erik H. Østerud Sønjuhaugen til Gerd og Arnt Fosnæs.
Adam Jacobsen efter Skiøde af 8de November 1781 for 380rd - skyld 2 1/2 lpd (1rd 50s)
Utsæd 3td, 1 hest, 3 kuer, 3 sauer, Skaug til Giærdefang og Brændeved samt noget til udsalg. Hertil ligger 1 Qværnebrug som har sin Beliggenhed ved Bings Elven er af Vigtighed og derfor ansettes til Værdi 100rd og ingen videre herlighed


1804:
III-1, fol.66a: Myhrebraaten 1/3 lpT af denne gd solgt av Adam Jacobsen til Anne Pedersd med skjøde for 199 rd. Dat.30.6.1804, thl 29.7.1804


1807:
III-1, fol.66b: Adam Jacobsens skjøde til Ole Jørgensen på øvre hands Deel af Kinnæss under denne gd med aarlig afgift 1 ort for 18 rd. Dat.29.6.1807. Thl.30.6.1808. Af Kinnæs, løbeno. 587, svares årlig 1 rigsdl. Til gården Sønju ifølge skjøde thl.30.6.1807.


1812:
===1952-1989: Gerd og Arnt Fosnæs===
III-1. Fol.66b: Skifte etter Gunnild Hansdatter Sønjue hvorved enkemanden Adam Jacobsen er overdraget 2 1/2 lpT af denne gd for 1500 rd. Dat 4.8.1812, thl 26.10.1812
Gerd Fosnæs (f.1931) er datter av Karl A. Sønju (f.1891) og Helene Kjær fra Våle i Vestfold (f. 1898). I 1951 giftet hun seg med Arnt Fosnæs (f.1923) fra Geithus,<ref>)Sønn av Jonas Fosnæs (f.1888) og Martha Schie (f.1885) fra Røyken</ref> og året etter kjøpte de Sønjuhaugen.<ref>Skjøte fra Erik H. Østerud til Arnt Fosnæs paa bnr.13, 33, 53, 55 og 66 for kr.125.000, dat 15/5-1952</ref>


1814:
De har datteren Gro Fosnæs (f.1955), som overtok som eier i 1989.
V-12, pag.45: Skyldsætning er afh 30 Sept 1814 + III-1, fol.67b: Ole Jørgensen igjen overdraget pladsen Kielnæs ved skiftet efter kone Ragnhild Gulliksdatter for 250 Rd. Denne plads er skyldsat 30. September 1814 for 1/5 lpT som afgaaer i Adam Jacobsens eiende skyld av denne gaard. Dat 4.11.1814, thl 13.1.1815 (Resdtskyld: 2 1/10)


===''1834-1853: Helge Olsen Berganplassen''===


1834:
===1989- : Gro Fosnæs===
III-1, fol.70b: Skjøde fra Adam Jacobsen til Helge Olsen Berganpladsen på 2 1/10 lpT eller 2 Skylddaler 9 s af denne gaard og løsøre for 850 Spd og -- efter modstående contract. Dat 6.5.1834, thl 22.5.1834 + III-4, pag.122: Contract hvorved Helge Olsen tilstaaer Marte Torjusdatter et aarligt Livøre Paategn. Hvorefter Halvdelen af Livøret skal hæfte med Pr. I LøbeNo 592a af Skyld 4 Ort 17 Skill.Dat 6.5.1834, thl 22.5.1834
I 1989 ble datteren Gro Martha Fosnæs eier. Hun hadde vært medeier siden 1974. Hun er samboer med Kjell Andresen (f.1955) fra Sandefjord. <ref>Han er sønn av Orvald Andresen (f.1915) og Ragna Didriksen (f. 1914).</ref> Gro og Kjell har i 1991 sønnen Pål (f.1986).<ref>Norske gardsbruk</ref>
 
1838:
2 1/10 lpd - Helge Olsen - 1 ort 22 s. - LN 592a
 
Hvor var LN 592b-f (seinere bnr.13-17)? (Moen var bnr.15)????? - hadde tilsammen nesten 2rd i skyld!!!
Iflg. ØEE var 13,14,15 og 17 smf med bnr.11 - tilhørte Fosnæs
 
Bnr.16 tilhørte Erik H Østerud
 
<references/>
 
[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]
 
===Delingen av gården i 1854===
 
Etter Helge Olsens død, solgte enken gården til sønnen, Ole Helgesen, for 1556 spesidaler. <ref>Panteregister III-3, fol.18a: Skjøte datert 18.08.1853, tinglyst 13.09.1853 - henv. til panteboka fol.628.</ref> Samtidig ble imidlertid gården delt i to, da Ole solgte den søndre halvdelen til broren Torger Helgesen for 603 spesidaler. <ref>Panteregister III-3, fol.18a: Skjøte datert 24.08.1853, tinglyst 14.09.1853 - henv. til panteboka fol.629.</ref>
 
Den nordre delen, med plassen [[Sønju (Øvre Eiker, 180/12)|Biringvad]], tilfalt Ole Helgesen og fikk løpenummer 592a (seinere bnr.12) med en landskyld på 4 ort og 17 skilling. Dette ble seinere bruksnummer 12. Den søndre delen, som tilfalt Torger, fikk løpenummer 592b (seinere bnr.13), med en landskyld på 4 ort og 16 skilling. <ref>Panteregister III-2, s.18: Delingsforretning, avholdt 18.4.1854 og avhjemlet 19.6.1854</ref> Det gamle gårdstunet lå på den søndre halvdelen, og dette bruket beholdt navnet «Adams-Sønju». I 1929 ble den kjøpt av eieren av nabogården [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)|Sønjuhaugen]] (bnr.13). Husene ble deretter revet, og Adams-Sønju forsvant som eget bruk, men ved en sammenføyning av bruksnumre i 1951 fikk hele gården Adams-Sønjus gamle bruksnummer, altså bnr.13.
<br />
<br />
 
===1855-1893: Anders Helgesen===
Alt året etter at gården var blitt delt tok Torger Helgesens bror, Andersen Helgesen (1820-1893), gården på odel for 140 spesidaler.<ref>Panteregister III-3, s.401: Odelsskjøte datert 11.8.1855, tinglyst 18.8.1855</ref>
 
Anders Helgesen var gift med Marthe Kristiansdatter (ca.1823-1884). De hadde barna:
*Christian Andersen, født 1849<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 9/9-1849</ref>
*Johannes Andersen, født 1853 <ref>Kirkebok for Eiker, dåp 8/5-1853</ref>
*Marthinus Andersen, født 1855<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 9/4-1855</ref>
*Anders Andersen, født 1859<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 25/2-1860</ref>
 
Ved folketellingen i 1865 ble det dyrket 3/16 tønner rug, 1/4 tønner bygg, 4 tønner havre o 1 tønne poteter på gården, og den hadde 1 hest, 3 kuer og 1 sau.
 
Ved folketellingen i 1875 bodde fortsatt de to yngste sønnene hjemme på gården.
 
 
I 1887 ble det tinglyst en festeseddel på skoletomt til Øvre Eiker skolekommune på 10 år. <ref>Panteregister III-3, s.401: Festeseddel datert 22.3.1887, tinglyst 19.4.1887</ref>
 
I 1891 ble parsellen [[Tyvesnaret og Hauganruta (Øvre Eiker, 180/33)|Tyvesnaret]] skilt ut fra gården, men den ble ikke frasolgt.<ref>Delingsforretning hvorved en fraskilt Parcel Tyvesnaret m.m er skyldsat for 90 øre afh 17 thl 20 okt 1891</ref>
 
FT1891
Anders Helgesen f. 1820 (Modum) (m/hf/g)
Anne Olsd. f. 1863 (Nore) (k/h/g)
• Olava f. 1886 (Eiker) (k/d/ug)
• Andreas f. 1890 (Eiker) (m/s/ug)
Johannes Andersen f. 1853 (Eiker) (m/hf/g)
Eline Tomasd. F. 1850 (Modum) (k/h/g)
• Tomas Kristian f. 1876 (Skauger) (m/s/ug)
• Anders Kornelius f. 1878 (Drammen) (m/s/ug)
• Georg Martinius f. 1880 (Drammen) (m/s/ug)
• Jørgen Herman f. 1886 (Drammen) (m/s/ug)
 
===1893-1923: Johannes A. Sønju===
Da Anders Helgesen døde i 1893, overtok sønnen Johannes A. Sønju (1853-1923) som eier. Alt året etter mistet han kona, og ved skiftet etter henne ble det gitt panterettsutlegg til de fire sønnene på til sammen 5.276 kroner.<ref>Panteregister III-3, fol.401: Ved skifte efter Elvine Thomasen og gj mand udlagt Enkemanden Johnnes Andersen m.fl.e for kr 5206,76 - thl 16 Jan 1894</ref>
 
FT 1900
 
I 1901 ble det holdt en utskiftningsforretning over skogen, der rettighetene til [[Kinnes (Øvre Eiker, 180/7)|Kinnes]], [[Moen (Øvre Eiker, 180/15)|Moen]] og [[Mastebråtan (Øvre Eiker, 180/31)|Mastebråtan]] ble avløst.<ref>Panteregister V-12, s.57: Udskiftning hvorved bno 7, 15 og 31s skogrettigheder i d.E er afløste - thl 12 Jan 1901</ref>
 
Intet nevn under FT1900/FT1910.
 
I 1920 ble det tinglyst en uthogstkontrakt fra Johannes Sønju til Nils Nilsen Klægstad på skog under gården til en verdi av 160 000 kroner.<ref>Panteregister V-12, s.57: Udhugstkontrakt fra Joh Sønju til Nils Nilsen Klægstad paa skog av d.e.m.fl for 160 000 kr, dat 2 tgl 22 novbr 1920</ref>
 
===Johannes Sønjus konkursbo===
Da Johannes Andersen Sønju døde i 1929, var boet insolvent. Seks år seinere ble gården solgt Hans E. Østerud, som var eier av nabogården [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)|Sønjuhaugen]].<ref>Panteregister V-12, s.58: Skjøde fra Joh A Sønjus konkursbo til H.E.Østerud paa d.e.m.fl for 50 000 kr, dat 20 juni tgl 8 juli 1929</ref>
 
Husene på Adams-Sønju ble etter hvert revet, og jorda har siden vært drevet som en del av Sønjuhaugen. Ved en sammenføyning av bruksnummer i 1951, fikk imidlertid hele eiendommen bnr.13,  som er det gamle bruksnummeret til Adams-Sønju.
 
===1929-1934: Hans E. Østerud og Mina Østerud===
Fra 1929 var det Hans E. Østerud (1875-1948) og hans kone Mina Østerud som eide og drev både [[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)|Sønjuhaugen]] og Adams-Sønju. De beholdt bygningene på Sønjuhaugen, mens husene på Adams-Sønju ble revet og jorda dyrket opp. I 1934 overlto de gården til sønnen Erik.
 
===1934-: Erik H. Østerud===
Erik Hansen Østerud overtok Sønjuhaugen etter foreldrene i 1934.
<ref>Panteregister V-12, s.58: Skjøte fra H.E.Østerud og hustru Mina Østerud til Erik H. Østerud for kr 23 250 på d.e.m.fl, dat 11 juli, tingl 6 august 1934</ref>
 
I 1951 tok Erik H. Østerud initiativ til å få sammenføyd de mange bruksnumrene som gården besto av til ett bruksnummer. Dette ble da bruksnummer 13, som fikk en skatteskyld på 3 mark 2 øre.<ref>Panteregister V-12, s.58: Begjæring fra E.H.Østerud , med lensmannsattest om aa føie d.e, bnr 14, 15 og 17 sammen med bnr.13, dat 26/6-1951</ref>




Linje 160: Linje 50:
*Digitalarkivet: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038091012876 Folketellingen 1865 - Eker prestegjeld, krets 22, liste 10}
*Digitalarkivet: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038091012876 Folketellingen 1865 - Eker prestegjeld, krets 22, liste 10}
*Digitalarkivet: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052123010976 Folketellingen 1875 - Eker prestegjeld, krets 24, liste 54}
*Digitalarkivet: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052123010976 Folketellingen 1875 - Eker prestegjeld, krets 24, liste 54}
{{Eiker Leksikon}}
{{bm}}
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Garder]]

Nåværende revisjon fra 1. mar. 2024 kl. 08:41

Sønju (bnr.13) er et et underbruk av matrikkelgården Sønju i Øvre Eiker. Den er i dag er kjent under navnet Sønjuhaugen, men omfatter begge de tidligere gårdsbrukene «Adams-Sønju» og «Sønjuhaugen». Disse gårdene fikk felles eier i 1929 og ble sammenføyd til ett bruksnummer i 1951, men var tidligere to selvstendige bruk. Historie fram til 1929 er behandlet i artiklene


Johannes Sønjus konkursbo

Da eier av Adams-Sønju (bnr.13), Johannes Andersen, døde i 1923, var boet insolvent. Seks år seinere ble gården solgt Hans E. Østerud, som hadde vært eier av nabogården Sønjuhaugen (bnr.8) siden 1925.[1] Husene på Adams-Sønju ble etter hvert revet, og jorda har siden vært drevet som en del av Sønjuhaugen. Ved en sammenføyning av bruksnummer i 1951, fikk imidlertid hele eiendommen bnr.13, som er det gamle bruksnummeret til Adams-Sønju. Et skogstykke beholdt navnet Haugen og bruksnummer 8.

1929-1934: Hans E. Østerud og Mina Østerud

Fra 1929 var det Hans E. Østerud (1875-1948) og hans kone Mina Østerud som eide og drev både Sønjuhaugen og Adams-Sønju. De beholdt bygningene på Sønjuhaugen, mens husene på Adams-Sønju ble revet og jorda dyrket opp. I 1934 overdro de gården til sønnen Erik.

1934-1952: Erik H. Østerud

Erik Hansen Østerud overtok Sønjuhaugen etter foreldrene i 1934.[2] Han ble gift i 1925 med Ragnhild Larsen. De hadde barna Hans (f.1926), Gerd (f.1928) og Ann-Mari (f.1930).

I 1935 ble parsellen Sagtomten utskilt som bruksnummer 55, men eiendommen ble ikke frasolgt.[3]

De fleste av husene på gården ble satt opp på slutten av 1930-tallet.

I 1951 tok Erik H. Østerud initiativ til å få sammenføyd de mange bruksnumrene som gården besto av til ett bruksnummer. Dette ble da bruksnummer 13, som fikk en skatteskyld på 3 mark 2 øre.[4] Samme år ble det gjennomført fire delingsforretninger, der fire nye eiendommer ble utskilt fra gården:[5]

  • Kastbråten med skyld 15 øre
  • Biringvadbråten med skyld 10 øre
  • Haugløkka med skyld 10 øre
  • Solhov med skyld 4 øre

kyld mark 1,82

I 1952 solgte Erik H. Østerud Sønjuhaugen til Gerd og Arnt Fosnæs.


1952-1989: Gerd og Arnt Fosnæs

Gerd Fosnæs (f.1931) er datter av Karl A. Sønju (f.1891) og Helene Kjær fra Våle i Vestfold (f. 1898). I 1951 giftet hun seg med Arnt Fosnæs (f.1923) fra Geithus,[6] og året etter kjøpte de Sønjuhaugen.[7]

De har datteren Gro Fosnæs (f.1955), som overtok som eier i 1989.


1989- : Gro Fosnæs

I 1989 ble datteren Gro Martha Fosnæs eier. Hun hadde vært medeier siden 1974. Hun er samboer med Kjell Andresen (f.1955) fra Sandefjord. [8] Gro og Kjell har i 1991 sønnen Pål (f.1986).[9]


Referanser

  1. ↑ Panteregister V-12, s.58: Skjøde fra Joh A Sønjus konkursbo til H.E.Østerud paa d.e.m.fl for 50 000 kr, dat 20 juni tgl 8 juli 1929
  2. ↑ Panteregister V-12, s.58: Skjøte fra H.E.Østerud og hustru Mina Østerud til Erik H. Østerud for kr 23 250 på d.e.m.fl, dat 11 juli, tingl 6 august 1934
  3. ↑ Panteregister: Delingsforretniing avh 7 tingl 21 jan 1935, hvorved fra d.e er utskilt parcel Sagtomten av skyld 10 øre
  4. ↑ Panteregister V-12, s.58: Begjæring fra E.H.Østerud , med lensmannsattest om aa føie d.e, bnr 14, 15 og 17 sammen med bnr.13, dat 26/6-1951
  5. ↑ Panteregister: Delingsforretninger tinglyst 30.06.1951 og 02.07.1951
  6. ↑ )Sønn av Jonas Fosnæs (f.1888) og Martha Schie (f.1885) fra Røyken
  7. ↑ Skjøte fra Erik H. Østerud til Arnt Fosnæs paa bnr.13, 33, 53, 55 og 66 for kr.125.000, dat 15/5-1952
  8. ↑ Han er sønn av Orvald Andresen (f.1915) og Ragna Didriksen (f. 1914).
  9. ↑ Norske gardsbruk

Kilder


Eiker Leksikons logo.jpeg Sønju (Øvre Eiker, 180/13) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sønju_(Øvre_Eiker,_180/13)&oldid=2093834»