Søren Bothner: Forskjell mellom sideversjoner

Som nyfødt kom han til fiskeværet [[Holmenvær]] på [[Senja]], der hans far, [[Willads Bothner]], nylig hadde kjøpt været sammen med sin svigerfar [[Oluf Øveraas]]. Holmenvær hadde vært det største fiskeværet på Senja, men etter hvert utdatert da båtmotorene kom, og familien Bothner flyttet til [[Harstad]] da Søren var 16 år. Her kom han ett års tid i arbeid i [[Provianteringsrådet]], som hadde ansvar for matforsyning under første verdenskrig og også drev slakteri og pølsemakeri under ledelse av en pølsemakermester. Dette arbeidet må ha inspirert ham til å ta utdannelse i pølsemaker- og slakterifaget. Den fikk han i Oslo, Drammen, Trondheim og Mosjøen og oppnådde svennebrev i begge fagene.

Deretter reiste han ut i verden som [[vandrende gesell]], som på den tiden var vanlig «utdannelse» for håndverkssvenner som ville kvalifisere seg for [[håndverksborgerskap]] ([[mesterbrev]]). På denne måten skaffet han seg både mesterpapirer, erfaring fra flere ledende bransjebedrifter og fikk språkkunnskaper fra Tyskland og England på kjøpet.

På 1920-tallet så Bothner at Harstad kunne utvikle seg til en naturlig bunkringsstasjon for dampskips- og trålerflåten på kysten. Begrunnelsen hans var at [[Kristian Holst]] hadde bygd Nord-Norges eneste kullkran i 1922, og at Harstad dermed hadde posisjonert seg til å bli bunkringshavn for trelasttrafikken på [[Arkhangelsk]] og den voksende utenlandske trålerflåten. Disse langveisfarerne hadde sikkert behov for å proviantere i Harstad.

Dette ga muligheter for å levere matvarer til båtene. Det var allerede flere konkurrenter om denne geskjeften, som ofte besto i et kappløp om å komme først om bord i båtene. Det måtte helst skje før de var lagt til kai. Dette ville Søren Bothner være med på, og i [[1926]] startet han bedriften [[Brødr. Bothner A/S]] sammen med broren [[Odd Bothner]]. De leide lokaler i [[Søren Hartvigsen-gården]] ([[Rikard Kaarbøs plass 1]]) og åpnet slakter- og kolonialforretning der. Det ble en vanskelig start, og etter halvannet år trakk Odd seg ut av forretningen og emigrerte til [[Argentina]].

Hele etterkrigstiden var preget av vekst og fremgang for firmaet, og virkelig fart ble det i [[1964]] da det ble bygd nytt produksjonsanlegg på [[Hamnneset]] på 10.000 kvadratmeter. Nå ble markedet utvidet til å dekke hele [[Nord-Norge]], og her var bedriften enerådende sammen med [[S/L Nord Norges Salgslag]]. I denne perioden var Brødr. Bothner A/S en meget lønnsom bedrift.

På slutten av [[1970-årene]] begynte de sørnorske storprodusentene og matvarekjedene å melde seg i konkurransen, noe som omstrukturerte hele handelsmønsteret i nord. På denne tiden hadde Bothner ca. 240 ansatte og leverte varer til 1500 frittstående kjøpmenn rundt om i landsdelen.

Søren Bothner var en stor Harstad-patriot og ga betydelige gaver til byen. Bl.a. donerte han en stor sum til bygging av [[Harstad krematorium]], den ene av de to klokkene i Harstad kirke og ikke minst viste han sin samfunnsånd ved sammen med sin kone [[Jeanette Bothner]] ([[1903]]-[[1980]]) å opprette [[Jeanette og Søren Bothners Legat]] i [[1971]], som han ga 90% av aksjene i den ennå lønnsomme bedriften Brødr. Bothner A/S.