Sørsamar: Forskjell mellom sideversjoner
(Vidare lesing) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
Linje 22: | Linje 22: | ||
*[https://www.idunn.no/heimen/2018/01/samer_er_vort_rette_nationale_navn_hundre_aars_soersamisk Kolberg, Asbjørn: «"Samer er vort rette nationale navn" – hundre års sørsamiske representasjoner i nordtrønderske aviser», i ''Heimen'' 1/2018.] | *[https://www.idunn.no/heimen/2018/01/samer_er_vort_rette_nationale_navn_hundre_aars_soersamisk Kolberg, Asbjørn: «"Samer er vort rette nationale navn" – hundre års sørsamiske representasjoner i nordtrønderske aviser», i ''Heimen'' 1/2018.] | ||
[[ | [[Kategori:sørsamisk historie og kultur| ]] | ||
[[ | [[Kategori:samisk historie og kultur]] | ||
[[ | [[Kategori:Helgeland]] | ||
[[ | [[Kategori:Namdalen]] | ||
[[ | [[Kategori:Innherred]] | ||
[[ | [[Kategori:Stjørdalen]] | ||
[[ | [[Kategori:Gauldalen]] | ||
[[ | [[Kategori:Orkdalen]] | ||
[[ | [[Kategori:Fosen]] | ||
[[ | [[Kategori:Nordmøre]] | ||
[[ | [[Kategori:Nord-Østerdalen]] | ||
{{nn}} | {{nn}} |
Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 16:05
Sørsamane er den gruppa av samar som tradisjonelt bur lengst i sørvest av dei samiske folka. I vidare forstand er ofte umesamane inkludert, og gruppa inkluderer da så å seie alle samar som tradisjonelt har budd sør for Saltfjellet i Norge og sør for Arjeplog i Sverige. Språklig sett viser sørsamisk arkaiske trekk. Det finst to motstridande ytterpunkt i synet på sørsamisk historie: det tradisjonelle synet, som er at samane har vore til stades i området i uminnelige tider og representerer urbefolkninga i Skandinavia; og Yngvar Nielsen sin framrykkingsteori, som seier at mangelen på historiske kjelder om samisk nærvere i Midt- og Sør-Norge beviser ex silentio at samane har rykka inn frå nord og at dette ikkje skjedde før på 1700- og 1800-talet. Ei etter kvart svært fyldig liste over historiske kjelder — i form av både skriftlige dokument og arkeologiske funn — har ført til at forsvaret for framrykkingsteorien har meir eller mindre stilna sidan 1990-åra.
Språk
- Sjå òg sørsamisk.
Sørsamisk språk skil seg ut frå dei samiske nabospråka ved eit konservativt konsonantsystem, inkludert bevarte nasalar i utlyd, og mangel av stadieveksling. Vokalsystemet er prega av eit omfattande omlydssystem. I ordskatten utmerkjer sørsamisk seg med eit stort antal lånord frå urnordisk.
Arkeologi
Byggjeskikk
Det mest særprega i den sørsamiske byggjeskikken er at veggene i bogestongskåta går opp i ein spiss heller enn i ein kuppel slik som vi typisk ser det i nordsamiske gammar.