Sørsamar: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Vietjere (Nordset i Rendalen, 1160-1260 evt).jpg|''[[Viehtjere]]'' (‘runebommehammar’) frå Rendalen i Østerdalen, datert til kring 1160–1260 evt.}}'''[[Sørsamar|Sørsamane]]''' er den gruppa av samar som tradisjonelt bur lengst i sørvest av dei samiske folka. I vidare forstand er ofte [[umesamar|umesamane]] inkludert, og gruppa inkluderer da så å seie alle samar som tradisjonelt har budd sør for [[Saltfjellet]] i [[Norge]] og sør for [[Arjeplog]] i [[Sverige]]. Språklig sett viser [[sørsamisk]] arkaiske trekk. Det finst to motstridande ytterpunkt i synet på sørsamisk historie | <onlyinclude>{{thumb|Vietjere (Nordset i Rendalen, 1160-1260 evt).jpg|''[[Viehtjere]]'' (‘runebommehammar’) frå Rendalen i Østerdalen, datert til kring 1160–1260 evt.}}'''[[Sørsamar|Sørsamane]]''' er den gruppa av samar som tradisjonelt bur lengst i sørvest av dei samiske folka. I vidare forstand er ofte [[umesamar|umesamane]] inkludert, og gruppa inkluderer da så å seie alle samar som tradisjonelt har budd sør for [[Saltfjellet]] i [[Norge]] og sør for [[Arjeplog]] i [[Sverige]]. Språklig sett viser [[sørsamisk]] arkaiske trekk. Det finst to motstridande ytterpunkt i synet på sørsamisk historie: det tradisjonelle synet, som er at samane har vore til stades i området i uminnelige tider og representerer urbefolkninga i Skandinavia; og [[Yngvar Nielsen]] sin [[framrykkingsteorien|framrykkingsteori]], som seier at mangelen på historiske kjelder om samisk nærvere i Midt- og Sør-Norge beviser ''[[ex silentio]]'' at samane har rykka inn frå nord og at dette ikkje skjedde før på 1700- og 1800-talet. Ei etter kvart svært fyldig liste over historiske kjelder — i form av både skriftlige dokument og [[arkeologi]]ske funn — har ført til at forsvaret for framrykkingsteorien har meir eller mindre stilna sidan 1990-åra. </onlyinclude> | ||
== Språk == | == Språk == | ||
Sideversjonen fra 30. okt. 2012 kl. 14:33
.jpg)
Sørsamane er den gruppa av samar som tradisjonelt bur lengst i sørvest av dei samiske folka. I vidare forstand er ofte umesamane inkludert, og gruppa inkluderer da så å seie alle samar som tradisjonelt har budd sør for Saltfjellet i Norge og sør for Arjeplog i Sverige. Språklig sett viser sørsamisk arkaiske trekk. Det finst to motstridande ytterpunkt i synet på sørsamisk historie: det tradisjonelle synet, som er at samane har vore til stades i området i uminnelige tider og representerer urbefolkninga i Skandinavia; og Yngvar Nielsen sin framrykkingsteori, som seier at mangelen på historiske kjelder om samisk nærvere i Midt- og Sør-Norge beviser ex silentio at samane har rykka inn frå nord og at dette ikkje skjedde før på 1700- og 1800-talet. Ei etter kvart svært fyldig liste over historiske kjelder — i form av både skriftlige dokument og arkeologiske funn — har ført til at forsvaret for framrykkingsteorien har meir eller mindre stilna sidan 1990-åra.
Språk
- Sjå òg sørsamisk.
Sørsamisk språk skil seg ut frå dei samiske nabospråka ved eit konservativt konsonantsystem, inkludert bevarte nasalar i utlyd, og mangel av stadieveksling. Vokalsystemet er prega av eit omfattande omlydssystem. I ordskatten utmerkjer sørsamisk seg med eit stort antal lånord frå urnordisk.
Arkeologi
Byggjeskikk
