Søsterkirkene på Gran: Forskjell mellom sideversjoner
(-) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Søsterkirkene på Gran01.jpg|Søsterkirkene på Gran.|John Erling Blad}} | <onlyinclude>{{thumb|Søsterkirkene på Gran01.jpg|Søsterkirkene på Gran.|John Erling Blad}} | ||
{{thumb|Granavollen.jpg|Kart over attraksjoner på Granavollen, med søsterkirkene markert.}}</onlyinclude> | {{thumb|Granavollen.jpg|Kart over attraksjoner på Granavollen, med søsterkirkene markert.}}</onlyinclude> | ||
<onlyinclude>'''[[Søsterkirkene på Gran]]''' er to steinkirker fra [[middelalderen]] som ligger side ved side på [[Granavollen]] i [[Gran kommune]] på [[Hadeland]]. Den minste er [[Mariakirken (Gran)|Mariakirken]], som har plass til omkring 150 mennesker, mens [[Nikolaikirken (Gran)|Nikolaikirken]] har 250 plasser. | <onlyinclude>'''[[Søsterkirkene på Gran]]''' er to steinkirker fra [[middelalderen]] som ligger side ved side på [[Granavollen]] i [[Gran kommune]] på [[Hadeland]]. Den minste er [[Mariakirken (Gran)|Mariakirken]], som har plass til omkring 150 mennesker, mens [[Nikolaikirken (Gran)|Nikolaikirken]] har 250 plasser. Det finnes også andre eksempler på at kirker ble bygget nær hverandre i middelalderen, fordi de hadde forskjellig funksjon. Nicolaikirken antas å ha vært kirke for Hadeland, mens Mariakirken var den lokale [[sognekirke]]n. Dateringen er noe usikker. En vanlig teori er at Mariakirken ble reist omkring 1150, mens Nikolaikirken stod ferdig kort tid mot slutten av samme århundre. Noen ønsker å plassere dateringen noe senere, og plasserer dem i første halvdel av 1200-tallet.</onlyinclude> | ||
Et | Et steintårn fra middelalderen som står i det sørøstre hjørnet av kirkegården kan ha vært et forsvarsverk, men ble så tatt i bruk som klokketårn. Klokkene som henger i [[støpul]]en er fra [[1860-årene]]. | ||
[[Aasmund Olavsson Vinje]] er gravlagt på kirkegården. | |||
[[Granavollen runestein]] fra rundt 1050 står bak Nikolaikirken. | [[Granavollen runestein]] fra rundt 1050 står bak Nikolaikirken. | ||
== Sagnet om Søsterkirkene == | |||
Det er et sagn som forteller hvorfor kirkene har fått navnet Søsterkirkene. I Kallsbok for Gran, side 9, er sagnet gjengitt på følgende måte: | |||
"Efter Traditionen siges at de 2de Grans Hovedkircher ere opbygede af 2de Søstre, og det saaledes at den Søndre Kirche først er opbygt af den ældste Søster hvorpaa den yngste har bygget den Nordre større og bedre indrettet og meget Kostbarere, hvorimod den ældste igien skal have ladet opbygge et paa Præstegaarden bestaaende Steenhuuss. Andre beretter at der skulle have været 3de Søstre, af hvilken den eene har været fattig og derfor ladet opbygge formeldte Steenhuus som nu et Capell..." | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
| Linje 25: | Linje 30: | ||
</gallery> | </gallery> | ||
== | ==Kilder== | ||
* Kallsbok for Gran, 1732-1978 | |||
* {{kulturminne|84396}} | * {{kulturminne|84396}} | ||
Sideversjonen fra 7. jan. 2022 kl. 08:52
Søsterkirkene på Gran er to steinkirker fra middelalderen som ligger side ved side på Granavollen i Gran kommune på Hadeland. Den minste er Mariakirken, som har plass til omkring 150 mennesker, mens Nikolaikirken har 250 plasser. Det finnes også andre eksempler på at kirker ble bygget nær hverandre i middelalderen, fordi de hadde forskjellig funksjon. Nicolaikirken antas å ha vært kirke for Hadeland, mens Mariakirken var den lokale sognekirken. Dateringen er noe usikker. En vanlig teori er at Mariakirken ble reist omkring 1150, mens Nikolaikirken stod ferdig kort tid mot slutten av samme århundre. Noen ønsker å plassere dateringen noe senere, og plasserer dem i første halvdel av 1200-tallet.
Et steintårn fra middelalderen som står i det sørøstre hjørnet av kirkegården kan ha vært et forsvarsverk, men ble så tatt i bruk som klokketårn. Klokkene som henger i støpulen er fra 1860-årene.
Aasmund Olavsson Vinje er gravlagt på kirkegården.
Granavollen runestein fra rundt 1050 står bak Nikolaikirken.
Sagnet om Søsterkirkene
Det er et sagn som forteller hvorfor kirkene har fått navnet Søsterkirkene. I Kallsbok for Gran, side 9, er sagnet gjengitt på følgende måte:
"Efter Traditionen siges at de 2de Grans Hovedkircher ere opbygede af 2de Søstre, og det saaledes at den Søndre Kirche først er opbygt af den ældste Søster hvorpaa den yngste har bygget den Nordre større og bedre indrettet og meget Kostbarere, hvorimod den ældste igien skal have ladet opbygge et paa Præstegaarden bestaaende Steenhuuss. Andre beretter at der skulle have været 3de Søstre, af hvilken den eene har været fattig og derfor ladet opbygge formeldte Steenhuus som nu et Capell..."
Galleri
Klokketårnet ved Søsterkirkene.Foto: John Erling Blad (2005)
Granavollen runestein.Foto: John Erling Blad (2005)
Søsterkirkene slik de opprinnelig kan ha sett ut, tegnet av Peter Andreas Brandt omkring 1830.
Kirkene slik de så ut omkring 1830, tegnet av Peter Andreas Brandt.
Nikolaikirken tegnet av Peter Andreas Brandt omkring 1830.
Grunnplan over ruinene av Mariakirken, tegnet av Peter Andreas Brandt omkring 1830.
Ruinene av Mariakirken, tegnet av Peter Andreas Brandt omkring 1830.
Søsterkirkene i ruiner i 1852. Fra Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe.
Foto av kirkene fra boka Gamle norske kirker av Wladimir Moe, utgitt 1922.
Interiør i Nikolaikirken, fra boka Gamle norske kirker av Wladimir Moe, utgitt 1922.
Kilder
- Kallsbok for Gran, 1732-1978
- Søsterkirkene på Gran på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no