Sabel: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Nesland 6.jpg|Tessak (kort sabel) fra 1600-tallet.|Forsvarsmuseet}} '''Sabel''' er et blankvåpen som primært er laget for hugg. Sverdtypen opptro først i Asia, der den...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nesland 6.jpg|Tessak (kort sabel) fra 1600-tallet.|Forsvarsmuseet}} | {{thumb|Nesland 6.jpg|Tessak (kort sabel) fra 1600-tallet.|Forsvarsmuseet}} | ||
{{thumb|Portrett av uidentifisert, ung mann i uniform - no-nb digifoto 20140326 00210 bldsa FA1519.jpg|Mann i marineuniform med paradesabel.|Ludwik Szacinski}} | |||
'''[[Sabel]]''' er et [[blankvåpen]] som primært er laget for hugg. Sverdtypen opptro først i Asia, der den hadde en sterkt krumma klinge; denne typen omtales ofte som krumsabel. Da sabelen ble innført i Europa på 700-tallet ble klingen noe rettere. | '''[[Sabel]]''' er et [[blankvåpen]] som primært er laget for hugg. Sverdtypen opptro først i Asia, der den hadde en sterkt krumma klinge; denne typen omtales ofte som krumsabel. Da sabelen ble innført i Europa på 700-tallet ble klingen noe rettere. | ||
I [[middelalderen]] var sabelen ikke særlig utbredt i Europa. Årsaken til dette er at den ikke er egna for kamp mot en person i rustning eller brynje, der man er avhengig av å kunne stikke i fugene mellom panserplatene eller gjennom brynja. | I [[middelalderen]] var sabelen ikke særlig utbredt i Europa. Årsaken til dette er at den ikke er egna for kamp mot en person i rustning eller brynje, der man er avhengig av å kunne stikke i fugene mellom panserplatene eller gjennom brynja. | ||
I Norge ble det tidlig på 1600-tallet spesifisert av bønder i forbindelse med bondevæpninga måtte ha en | I Norge ble det tidlig på 1600-tallet spesifisert av bønder i forbindelse med bondevæpninga måtte ha en tessak, som er en spesiell type kort sabel av tjekkisk opphav, på tsjekkisk kalt ''tesák''. I praksis var det ikke nødvendigvis noen tydelig forskjell på en tessak og andre sabler; bøndene brukte det man lettest kunne få tak i. | ||
På slutten av 1700-tallet ble sabelen det viktigste sidevåpenet for både befal og menige. Rytteravdelinger brukte den som stridsvåpen helt inn på 1900-tallet. Formen gjør den egna for bruk fra hesteryggen, blant annet fordi krumninga gjør det er mindre fare for at den setter seg fast når man hugger. I infanteriet gikk sabelen på 1800-tallet over til å bli et paradevåpen, etter en periode der den ble utstyrt med et spesielt fest og brukt som [[bajonett]] (sabelbajonett). I dag brukes sabel til gallauniform i [[Hæren]] og [[Sjøforsvaret]]. Rene paradesabler kan ha rett klinge. | På slutten av 1700-tallet ble sabelen det viktigste sidevåpenet for både befal og menige. Rytteravdelinger brukte den som stridsvåpen helt inn på 1900-tallet. Formen gjør den egna for bruk fra hesteryggen, blant annet fordi krumninga gjør det er mindre fare for at den setter seg fast når man hugger. I infanteriet gikk sabelen på 1800-tallet over til å bli et paradevåpen, etter en periode der den ble utstyrt med et spesielt fest og brukt som [[bajonett]] (sabelbajonett). I dag brukes sabel til gallauniform i [[Hæren]] og [[Sjøforsvaret]]. Rene paradesabler kan ha rett klinge. | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
* [https://snl.no/sabel Sabel] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/sabel Sabel] i ''Store norske leksikon''. | ||
* {{WP-lenke|Sabel|da}}. | * {{WP-lenke|Sabel|da}}. | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Blankvåpen]] | [[Kategori:Blankvåpen]] | ||
Nåværende revisjon fra 18. apr. 2024 kl. 13:04
Sabel er et blankvåpen som primært er laget for hugg. Sverdtypen opptro først i Asia, der den hadde en sterkt krumma klinge; denne typen omtales ofte som krumsabel. Da sabelen ble innført i Europa på 700-tallet ble klingen noe rettere.
I middelalderen var sabelen ikke særlig utbredt i Europa. Årsaken til dette er at den ikke er egna for kamp mot en person i rustning eller brynje, der man er avhengig av å kunne stikke i fugene mellom panserplatene eller gjennom brynja.
I Norge ble det tidlig på 1600-tallet spesifisert av bønder i forbindelse med bondevæpninga måtte ha en tessak, som er en spesiell type kort sabel av tjekkisk opphav, på tsjekkisk kalt tesák. I praksis var det ikke nødvendigvis noen tydelig forskjell på en tessak og andre sabler; bøndene brukte det man lettest kunne få tak i.
På slutten av 1700-tallet ble sabelen det viktigste sidevåpenet for både befal og menige. Rytteravdelinger brukte den som stridsvåpen helt inn på 1900-tallet. Formen gjør den egna for bruk fra hesteryggen, blant annet fordi krumninga gjør det er mindre fare for at den setter seg fast når man hugger. I infanteriet gikk sabelen på 1800-tallet over til å bli et paradevåpen, etter en periode der den ble utstyrt med et spesielt fest og brukt som bajonett (sabelbajonett). I dag brukes sabel til gallauniform i Hæren og Sjøforsvaret. Rene paradesabler kan ha rett klinge.
Moderne konkurransesabler har en såpass svak krumning at de også kan brukes som stikkvåpen.
Litteratur
- Sabel i Store norske leksikon.
- Sabel på Wikipedia på dansk.