Salmebokdebatt i Fjære og Grimstad

Salmebokdebatt i Fjære og Grimstad samler informasjon om de prosesser som har vært rundt valg av salmebok i de lokale menighetene i Den norske kirke.

Hauges eller Landstads?

Tidlig i 1870-årene kom det to nye samlebøker, godkjent til kirkelig bruk. Det var Landstads salmebok og den mer pietistiske Hauges salmebok.

I Grimstad Adressetidende [1]blir det meldt at Hauges salmebok fikk de fleste stemmene ved menighetsmøter i Skien og i Porsgrunn. Noen dager senere trykker avisen et omfattende leserinnelgg - "Hvad Salmebog bør vi vælge?".[2] Senere kommer et omfattende innlegg - "Lidt om Sproget i Landstads Salmebog".[3]

Menighetsmøte i Fjære kirke[4] Palmesøndag 1875 var det "Møde af Menighedens Husfædre" for å samtale om hvilken av de to salmebøker som skulle innføres i menigheten. I avisreferatet hevdes at de fleste talte for Hauges salmebok. De få som argumenterte for Landstads, bodde i utkantene - nær nabosogn som hadde valgt Landstads.

Argumentasjon

For Landstad

  • Landstads salmebok hadde et forsprang, den kom 3-4 år før Hauges, og er allerede i bruk i 2/3 av den norske bybefolkning, kanskje allerede innført i halvparten av norske kirkesogn.
  • Landstad var innført i Christiania, i Kragerø og Arendal. Den var innført i Christianssand og Mandal. Og i de nærliggende landsmenigheter.
  • Vi bør ta hensyn til våre sjøfolk. Og Landstad er allerede innført i en lang rekke av norske sjøfartsbyer.
  • De som foretrekker Hauges salmebok bør oppgi dette ønsket "for Freds og Enheds" skyld.
  • Landstad bygger opp under "Folkesproget og Folkeaandens Klædebon". Dette er en folkelig salmebok.

For Hauge

  • Landstad har utviklet sin salmebok som et ledd i det såkalte maalstræv.

Andre forhold

  • Det er verdifullt om vi kan få én felles salmebok for hele landet. Dermed sparer man penger og boka blir lettere tilgjengelig, for folk flytter... Én autorisert og samlende salmebok øker respekten for salmene og salmeboka.
  • Omkring 1875 peker en innsender på at man hadde fem Salmebøger. Og: De gamle vil snart forsvinne.
  • Hver av salmebøkene har ca 630 salmer, og omtrent 430 er felles. Men den ene samleboken skal ha såpass mange forandringer og forkortninger at de vanskelig kan brukes om hverandre.

Referanser

  1. GAT 20/1/1875
  2. GAT 23/1/1875
  3. GAT 13/3/1875
  4. GAT 3/4/1875