Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Øvre Sama (Harstad).jpg|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]] og viser oss klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62. Her ser vi blant annet skilleveien opp til toppen av Samaåsen, men også Johnsgården og det som ble til Røde Kors sitt første gamlehjem i regionen.|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}

På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]].

I [[1956]]/[[1958]] kom det fire bind store verket [[Trondenes bygdebok]] skrevet av [[Trygve Lysaker]]. Her skriver Lysaker i bindet  

''Gårdshistorie for Trondenes herred med Harstad'' om navnet Sama at «Gårdsnavnet er av så alderdommelig type at det ennå ikke er tilfredsstillende forklart, og er helt enestående i Norge. (Uttales Sä´ma)». I en fotnote om saken finner vi dette: «Oluf Rygh har i ''Norske Gaardnavne'' XVII s. 21 nevnt den mulighet at Sama er det gamle navnet på Bergselva.» Dette bestrider imidlertid Lysaker ved å vise til at Samabergene er skrevet som Samabiergum. Lysaker heller i stedet til at navnet har en link til det gammelnorske Sami, mark = forlik - overenskomst.