Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (lenkeretting)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Øvre Sama (Harstad).jpg|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]] og viser oss klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62. Her ser vi blant annet skilleveien opp til toppen av Samaåsen, men også «Jonsgården» og det som ble til [[Harstad Røde Kors|Røde Kors]] sitt første gamlehjem i regionen.|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}
{{Thumb|Øvre Sama (Harstad).jpg|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]] og viser oss klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62. Her ser vi blant annet skilleveien opp til toppen av Samaåsen, men også «Jonsgården» og det som ble til [[Harstad Røde Kors|Røde Kors]] sitt første gamlehjem i regionen.|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}
På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]].
På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]].
{{thumb høyre|Sama Øvre, Sama.jpg|Bildet er fra 1920-åra og viser klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62, fra en litt annen vinkel enn bildet ovenfor. Vi ser veien mot Kilhus over Samamoa og Bergseng.|Foto:Ukjent utlånt av [[Gunnar Reppen]].}}
{{Thumb|Sama Øvre, Sama.jpg|Bildet er fra 1920-åra og viser klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62, fra en litt annen vinkel enn bildet ovenfor. Vi ser veien mot Kilhus over Samamoa og Bergseng.|Foto:Ukjent utlånt av [[Gunnar Reppen]].}}
I [[1956]]/[[1958]] kom det fire bind store verket [[Trondenes bygdebok]] skrevet av [[Trygve Lysaker]]. Her skriver Lysaker i bindet  
I [[1956]]/[[1958]] kom det fire bind store verket [[Trondenes bygdebok]] skrevet av [[Trygve Lysaker]]. Her skriver Lysaker i bindet  
''Gårdshistorie for Trondenes herred med Harstad'' om navnet Sama at «Gårdsnavnet er av så alderdommelig type at det ennå ikke er tilfredsstillende forklart, og er helt enestående i Norge. (Uttales Sä´ma)». I en fotnote om saken finner vi dette: «Oluf Rygh har i ''Norske Gaardnavne'' XVII s. 21 nevnt den mulighet at Sama er det gamle navnet på Bergselva.» Dette bestrider imidlertid Lysaker ved å vise til at Samabergene er skrevet som Samabiergum. Lysaker heller i stedet til at navnet har en link til det gammelnorske Sami, mark = forlik - overenskomst.
''Gårdshistorie for Trondenes herred med Harstad'' om navnet Sama at «Gårdsnavnet er av så alderdommelig type at det ennå ikke er tilfredsstillende forklart, og er helt enestående i Norge. (Uttales Sä´ma)». I en fotnote om saken finner vi dette: «Oluf Rygh har i ''Norske Gaardnavne'' XVII s. 21 nevnt den mulighet at Sama er det gamle navnet på Bergselva.» Dette bestrider imidlertid Lysaker ved å vise til at Samabergene er skrevet som Samabiergum. Lysaker heller i stedet til at navnet har en link til det gammelnorske Sami, mark = forlik - overenskomst.
Linje 23: Linje 23:
   
   
I [[1567]] bodde det 3 leilendinger på Sama, men på [[1600]]-tallet varierer brukertallet sterkt. Det framgår tydelig av fordelinga mellom oppsitternes skyld at Sama nå var delt i to hoveddeler, uten innbyrdes fellesskap. Men likevel opptrer gårdene i dokumentene i denne tida alltid som en enhet. Midt på 1600-tallet finner man også betegnelsene Øvergården og Nergården. Men først i 1820 ble Sama delt i to matrikkelgårder.
I [[1567]] bodde det 3 leilendinger på Sama, men på [[1600]]-tallet varierer brukertallet sterkt. Det framgår tydelig av fordelinga mellom oppsitternes skyld at Sama nå var delt i to hoveddeler, uten innbyrdes fellesskap. Men likevel opptrer gårdene i dokumentene i denne tida alltid som en enhet. Midt på 1600-tallet finner man også betegnelsene Øvergården og Nergården. Men først i 1820 ble Sama delt i to matrikkelgårder.
{{thumb høyre|Sama anno 1956.jpg|Fotografen står et stykke oppe i Skrubbhågveien med fokus på Harstadåsen. Vi ser at noen av husene ned mot Samasjøen er begynt å reise seg. Barnehjemsbygningen kneiser på høyden bak kjøpmann "Hansens butikk på Sama". Litt til høyre for dette ser vi en garasjerekke - som sannsynligvis stammer fra krigens dager. Her kom det både bensinstasjon og bilverkstedet til Arne H. Johansen her. Til høyre, bak gressbakken skimtes Samagårdene og gamle [[Trondenes Sparebank]] Like under fotografen går Trondenesvegen. Dette viser oss også at Skrubbhågvegen ikke var påbegynt da de to foranstående fotografier ble tatt - hvilket igjen indikerer at "den gamle gårdsveien" som Lysaker viser til var den som gikk ovom gamlehjemmet/sykehjemmet på Sama.|Foto:[[Johan Kristiansen]] utlånt av [[Steinar Kristiansen]].}}
{{Thumb|Sama anno 1956.jpg|Fotografen står et stykke oppe i Skrubbhågveien med fokus på Harstadåsen. Vi ser at noen av husene ned mot Samasjøen er begynt å reise seg. Barnehjemsbygningen kneiser på høyden bak kjøpmann "Hansens butikk på Sama". Litt til høyre for dette ser vi en garasjerekke - som sannsynligvis stammer fra krigens dager. Her kom det både bensinstasjon og bilverkstedet til Arne H. Johansen her. Til høyre, bak gressbakken skimtes Samagårdene og gamle [[Trondenes Sparebank]] Like under fotografen går Trondenesvegen. Dette viser oss også at Skrubbhågvegen ikke var påbegynt da de to foranstående fotografier ble tatt - hvilket igjen indikerer at "den gamle gårdsveien" som Lysaker viser til var den som gikk ovom gamlehjemmet/sykehjemmet på Sama.|Foto:[[Johan Kristiansen]] utlånt av [[Steinar Kristiansen]].}}
== Matrikkelgårdene Sama Øvre og Nedre ==
== Matrikkelgårdene Sama Øvre og Nedre ==
=== Gårdsnummer 62 og 63 ===
=== Gårdsnummer 62 og 63 ===