Skribenter
95 493
redigeringer
Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905): Forskjell mellom sideversjoner
Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905) (vis kilde)
Sideversjonen fra 16. des. 2023 kl. 15:21
, 16. des. 2023→Fløtingen
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 135: | Linje 135: | ||
Bestemmelsene om fløtingen hadde videreført ånden i eldre lover og i sedvaneretten. Da storindustrien og de pengesterke fosseselskapene rykket inn ved århundreskiftet, måtte fløtingen vike. Det viste seg at loven ikke ga nødvendig beskyttelse for fløtingen, og langvarige tvister kunne havne i retten før en praksis som i rimelig grad tok hensyn til alle de berørte partene, ble etablert. Det var etter hvert blitt betydelig enighet om at loven av 1887 burde moderniseres, og utkast til ny vassdragslov forelå i [[1918]], men ny lov ble først vedtatt i [[1940]]. | Bestemmelsene om fløtingen hadde videreført ånden i eldre lover og i sedvaneretten. Da storindustrien og de pengesterke fosseselskapene rykket inn ved århundreskiftet, måtte fløtingen vike. Det viste seg at loven ikke ga nødvendig beskyttelse for fløtingen, og langvarige tvister kunne havne i retten før en praksis som i rimelig grad tok hensyn til alle de berørte partene, ble etablert. Det var etter hvert blitt betydelig enighet om at loven av 1887 burde moderniseres, og utkast til ny vassdragslov forelå i [[1918]], men ny lov ble først vedtatt i [[1940]]. | ||
Teknisk sett må fløting i de mindre vassdragene kunne betegnes som småskalavirksomhet tilpasset det enkelte vassdrags behov for å få tømmeret ledet trygt frem til mottager i en kort og hektisk fløtingstid. I de større vassdragene ble det bygd imponerende innretninger for å få tømmeret ledet effektivt frem til mottager. [[Glomma]]-, Drammens-, [[Halden|Frederikshald]]s-, Farris/[[Lågendalen|Lågendals]]-, [[Skien]]/Telemark- og [[ | Teknisk sett må fløting i de mindre vassdragene kunne betegnes som småskalavirksomhet tilpasset det enkelte vassdrags behov for å få tømmeret ledet trygt frem til mottager i en kort og hektisk fløtingstid. I de større vassdragene ble det bygd imponerende innretninger for å få tømmeret ledet effektivt frem til mottager. [[Glomma]]-, Drammens-, [[Halden|Frederikshald]]s-, Farris/[[Lågendalen|Lågendals]]-, [[Skien]]/Telemark- og [[Arendalsvassdraget]] var de største vassdragene. I Frederikshalds- og Skien/Telemarkvassdraget ble det også investert i betydelige kanalanlegg. | ||
Samkultgruppen har ikke behandlet fløtingen i egen artikkel, men viser til artikkel av [[Steinar Bunæs]]: [[Innlandstransport på Østlandet og Sørlandet]]. | Samkultgruppen har ikke behandlet fløtingen i egen artikkel, men viser til artikkel av [[Steinar Bunæs]]: [[Innlandstransport på Østlandet og Sørlandet]]. | ||