Samtale:Folkeminne: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Fin og særs relevant artikkel! Eg har ei lita innvending mot tolkinga av "folk" og "folkeleg" i denne samanhengen. Eg er nemleg ikkje så viss på om desse omgrepa i fyrste omgang referert…) |
m (→Folk: ny seksjon) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Fin og særs relevant artikkel! Eg har ei lita innvending mot tolkinga av "folk" og "folkeleg" i denne samanhengen. Eg er nemleg ikkje så viss på om desse omgrepa i fyrste omgang refererte til "allmuen ... de nederste lag av befolkningen". "Volk" var vel heller einstydande med "nasjon", "ethnos", "blodsfellesskap", gjerne også "rase". Men nasjonalromantikarane var overtydde om at den autentiske "folkeånd" best hadde overlevd i allmugen (helst i bondestanden, ikkje i proletariatet), så slik sett vart allmuge/bondekulturen eit naturleg studieobjekt. "I andre omgang" har det da skjedd ei tydingsforskyving over til det "folkelege" i demokratisk (ikkje etnisk) forstand. Kva trur du?[[Bruker:Hans P. Hosar|Hans P. Hosar]] 5. aug 2010 kl. 11:24 (CEST) | Fin og særs relevant artikkel! Eg har ei lita innvending mot tolkinga av "folk" og "folkeleg" i denne samanhengen. Eg er nemleg ikkje så viss på om desse omgrepa i fyrste omgang refererte til "allmuen ... de nederste lag av befolkningen". "Volk" var vel heller einstydande med "nasjon", "ethnos", "blodsfellesskap", gjerne også "rase". Men nasjonalromantikarane var overtydde om at den autentiske "folkeånd" best hadde overlevd i allmugen (helst i bondestanden, ikkje i proletariatet), så slik sett vart allmuge/bondekulturen eit naturleg studieobjekt. "I andre omgang" har det da skjedd ei tydingsforskyving over til det "folkelege" i demokratisk (ikkje etnisk) forstand. Kva trur du?[[Bruker:Hans P. Hosar|Hans P. Hosar]] 5. aug 2010 kl. 11:24 (CEST) | ||
== Folk == | |||
Fin og særs relevant artikkel! Eg har ei lita innvending mot tolkinga av "folk" og "folkeleg" i denne samanhengen. Eg er nemleg ikkje så viss på om desse omgrepa i fyrste omgang refererte til "allmuen ... de nederste lag av befolkningen". "Volk" var vel heller einstydande med "nasjon", "ethnos", "blodsfellesskap", gjerne også "rase". Men nasjonalromantikarane var overtydde om at den autentiske "folkeånd" best hadde overlevd i allmugen (helst i bondestanden, ikkje i proletariatet), så slik sett vart allmuge/bondekulturen eit naturleg studieobjekt. "I andre omgang" har det da skjedd ei tydingsforskyving over til det "folkelege" i demokratisk (ikkje etnisk) forstand. Kva trur du?[[Bruker:Hans P. Hosar|Hans P. Hosar]] 5. aug 2010 kl. 11:24 (CEST) | |||
:Du har selvfølgelig rett, Hans. Jeg skal forsøke å flette det inn i artikkelen. Det som er litt uklart for meg er ''når'' denne betydningsforskyvningen skjedde. Sammenhengen og forskjellen i "Folk som Nasjon" og "Folk som Allmue" ligger i spennet mellom romantikk og opplysning, og for meg virker det som om disse to har vært temmelig parallelle en stund? [[Bruker:Ida Tolgensbakk|Ida Tolgensbakk]] 5. aug 2010 kl. 12:20 (CEST) | |||
Sideversjonen fra 5. aug. 2010 kl. 10:20
Fin og særs relevant artikkel! Eg har ei lita innvending mot tolkinga av "folk" og "folkeleg" i denne samanhengen. Eg er nemleg ikkje så viss på om desse omgrepa i fyrste omgang refererte til "allmuen ... de nederste lag av befolkningen". "Volk" var vel heller einstydande med "nasjon", "ethnos", "blodsfellesskap", gjerne også "rase". Men nasjonalromantikarane var overtydde om at den autentiske "folkeånd" best hadde overlevd i allmugen (helst i bondestanden, ikkje i proletariatet), så slik sett vart allmuge/bondekulturen eit naturleg studieobjekt. "I andre omgang" har det da skjedd ei tydingsforskyving over til det "folkelege" i demokratisk (ikkje etnisk) forstand. Kva trur du?Hans P. Hosar 5. aug 2010 kl. 11:24 (CEST)
Folk
Fin og særs relevant artikkel! Eg har ei lita innvending mot tolkinga av "folk" og "folkeleg" i denne samanhengen. Eg er nemleg ikkje så viss på om desse omgrepa i fyrste omgang refererte til "allmuen ... de nederste lag av befolkningen". "Volk" var vel heller einstydande med "nasjon", "ethnos", "blodsfellesskap", gjerne også "rase". Men nasjonalromantikarane var overtydde om at den autentiske "folkeånd" best hadde overlevd i allmugen (helst i bondestanden, ikkje i proletariatet), så slik sett vart allmuge/bondekulturen eit naturleg studieobjekt. "I andre omgang" har det da skjedd ei tydingsforskyving over til det "folkelege" i demokratisk (ikkje etnisk) forstand. Kva trur du?Hans P. Hosar 5. aug 2010 kl. 11:24 (CEST)
- Du har selvfølgelig rett, Hans. Jeg skal forsøke å flette det inn i artikkelen. Det som er litt uklart for meg er når denne betydningsforskyvningen skjedde. Sammenhengen og forskjellen i "Folk som Nasjon" og "Folk som Allmue" ligger i spennet mellom romantikk og opplysning, og for meg virker det som om disse to har vært temmelig parallelle en stund? Ida Tolgensbakk 5. aug 2010 kl. 12:20 (CEST)