Samtale:Hoff prestegard (Østre Toten gnr. 94/1): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Historikeren Jan E. Horgen har gått gjennom [[1886-matrikkelen]] for å se hvilke prestegarder som var størst. Ifølge Horgen var det bare [[Stange prestegard]] på [[Hedmarken]] som på dette tidspunktet hadde høyere skyld. Soknepresten i Stange rådde over en gard på 120,50 skyldmark, mens presten på andre sida av fjorden disponerte en eiendom på 93,88 skyldmark. I tillegg til de sammenhengende arealene rundt tunet omfatta Hoff prestegard også et stort område langs den nåværende [[Nylinna (Østre Toten)|Nylinna]] i tillegg til en del jord og skog ned mot [[Mjøsa]], ved [[Kapp]]. Garden var lenge den største på Toten, men på slutten av 1800-tallet rådde brødrene Sund på [[Rogneby (Østre Toten)|Rogneby]] over et enda større konglomerat av eiendommer. | Historikeren Jan E. Horgen har gått gjennom [[1886-matrikkelen]] for å se hvilke prestegarder som var størst. Ifølge Horgen var det bare [[Stange prestegard]] på [[Hedmarken]] som på dette tidspunktet hadde høyere skyld. Soknepresten i Stange rådde over en gard på 120,50 skyldmark, mens presten på andre sida av fjorden disponerte en eiendom på 93,88 skyldmark. I tillegg til de sammenhengende arealene rundt tunet omfatta Hoff prestegard også et stort område langs den nåværende [[Nylinna (Østre Toten)|Nylinna]] i tillegg til en del jord og skog ned mot [[Mjøsa]], ved [[Kapp]]. Garden var lenge den største på Toten, men på slutten av 1800-tallet rådde brødrene Sund på [[Rogneby (Østre Toten)|Rogneby]] over et enda større konglomerat av eiendommer. | ||
[[Loven om prestegardsreduksjon]], som ble vedtatt i 1882, fastslo at de digre prestegardene skulle ned til såkalt «normalstørrelse». I åra rundt 1900 ble det derfor solgt fra flere større parseller fra prestegarden. Flere av disse var så store at de ble levedyktige gardsbruk, som [[Dorslo]], [[ | [[Loven om prestegardsreduksjon]], som ble vedtatt i 1882, fastslo at de digre prestegardene skulle ned til såkalt «normalstørrelse». I åra rundt 1900 ble det derfor solgt fra flere større parseller fra prestegarden. Flere av disse var så store at de ble levedyktige gardsbruk, som [[Dorslo]], [[Øver-Håkenstad (Østre Toten)|Øvre]] og [[Nedre Håkenstad (Østre Toten)|Nedre Håkenstad]], Tingvang, Solli og Farmen. Også noen av nabogardene, blant annet [[Gile (Østre Toten)|Gile]], Rogneby og [[Fostad (Østre Toten)|Fostad]], fikk kjøpt jord fra prestegarden. [[1904-matrikkelen|Matrikkelen fra 1904]] viser at Hoff prestegard var redusert til 27,55 skyldmark, altså til under en tredjedel av størrelsen i 1886. I første halvdel av 1900-tallet ble det solgt fra enda mer jord, slik at garden rett før andre verdenskrig hadde ei skyld på under 20 mark. | ||
'''Kilder''' | '''Kilder''' | ||
Sideversjonen fra 12. okt. 2015 kl. 07:43
Totens største gard
Hei Inger-Marit. Legger inn noen momenter her, så får vi se hva som kommer med i sjølve artikkelen.
Historikeren Jan E. Horgen har gått gjennom 1886-matrikkelen for å se hvilke prestegarder som var størst. Ifølge Horgen var det bare Stange prestegard på Hedmarken som på dette tidspunktet hadde høyere skyld. Soknepresten i Stange rådde over en gard på 120,50 skyldmark, mens presten på andre sida av fjorden disponerte en eiendom på 93,88 skyldmark. I tillegg til de sammenhengende arealene rundt tunet omfatta Hoff prestegard også et stort område langs den nåværende Nylinna i tillegg til en del jord og skog ned mot Mjøsa, ved Kapp. Garden var lenge den største på Toten, men på slutten av 1800-tallet rådde brødrene Sund på Rogneby over et enda større konglomerat av eiendommer.
Loven om prestegardsreduksjon, som ble vedtatt i 1882, fastslo at de digre prestegardene skulle ned til såkalt «normalstørrelse». I åra rundt 1900 ble det derfor solgt fra flere større parseller fra prestegarden. Flere av disse var så store at de ble levedyktige gardsbruk, som Dorslo, Øvre og Nedre Håkenstad, Tingvang, Solli og Farmen. Også noen av nabogardene, blant annet Gile, Rogneby og Fostad, fikk kjøpt jord fra prestegarden. Matrikkelen fra 1904 viser at Hoff prestegard var redusert til 27,55 skyldmark, altså til under en tredjedel av størrelsen i 1886. I første halvdel av 1900-tallet ble det solgt fra enda mer jord, slik at garden rett før andre verdenskrig hadde ei skyld på under 20 mark.
Kilder