Samtale:Norges største jordbrukseiendommer
Utbygging
Lista er pr. 6. mars slett ikke komplett, og flere storgarder og herregardseiendommer vil finne sin plass her.
Eiendommer som Fritzøe jordbruk i Larvik og Atlungstad i Stange er ikke med, fordi en del jord på disse gardene har blitt tatt i bruk som golfbane og dermed redusert jordbruksarealet til under 1000 mål. Seinere kan disse historisk store driftsenheter tas med, men i egen liste. Dette gjelder for eksempel mange av landets prestegarder, som var svært store før reduksjonsloven ble satt ut i livet (i 1880-åra). Også Sam Eyde (Sem i Borre) og Adolf Rogneby (Toten) var svært store jordeiere.
Pr. 2018 foregår det en del nydyrking, samtidig som flere større garder kjøper innåt jord fra naboeiendommer. Derfor vil det sannsynligvis vil flere jordbrukseiendommer med over 1000 mål.
Det må også nevnes at dagens storstilte forpakting av jord gjør at mange reelle driftsenheter er langt større enn 1000 mål, sjøl om mye av drifta er basert på leiejord. Det er imidlertid ikke tenkt at disse enhetene skal være med på lista.
--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 7. mar. 2018 kl. 15:54 (CET)
800 mål
Hei. Flott med verdifulle tillegg på artikkelen om Norges største jordbrukseiendommer! Tror du at vi nå har alle som har minst 1000 mål, eller kan det finnes flere?--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 20. mar. 2018 kl. 08:48 (CET)
- Det kan godt hende det er flere, en må bare få tenkt seg om litt. Antok at Tjøtta i Alstahaug kommune ville komme inn på denne listen, ettersom denne gården med sine arealer er Nord-Norges største. Men etter å ha undersøkt ser jeg den bare har et areal på 891 daa fulldyrka jord, men 21 daa overflatedyrka jord og 851 daa innmarksbeite, disse to siste kategoriene gjelder vel ikke? --oasorgard (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 10:40 (CET)
- Hei. I utgangspunktet er det fulldyrka jord som regnes. Det kan hende det er flere ja, og flere blir det vel med tida også. Strukturrasjonaliseringa drar i den retningen (hvis ikke eierne vil legge ut til golfbane da, slik som Fritzøe i Larvik og Atlungstad i Stange).--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 10:47 (CET)
- Da holder vi oss til fulldyrka jord. --oasorgard (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 10:57 (CET)
- Jeg foreslår at lista utvides, i første omgang, til også å omfatte gårder ned til 900 daa. --oasorgard (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 10:57 (CET)
- Sier vi 800, får du med Tjøtta også! La forresten til Norges landbrukshøgskole (NMBU), som jeg tror må være den nest største. Jorda ligger godt samla også. Du får litt av æren for den, tenkte det var rart at Tomb (ditt tillegg) var større enn Ås.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 11:03 (CET)
- Da går vi ned til 800 daa, har flere gårder å tilføye da. NMBU hadde jeg tenkt å undersøke, men glemte det av. --oasorgard (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 11:10 (CET)
Opset
Jeg ser Opset i Grue har fått navnet redigert til Oppset. I Store norske leksikon og flere bøker jeg har om norske storgårder blir kun stavemåten Opset brukt. Da vil jeg foreslå at den varianten også brukes i denne listen. --oasorgard (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 14:46 (CET)
- Hei. Norgeskart bruker Oppset, derfor la jeg til p-en. For så vidt ingen stor sak, men foretrekker at vi bruker den offisielle skrivemåten, evt. med Opset i parentes.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 21. mar. 2018 kl. 14:57 (CET)