Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
→Barndom og oppvekst: fjwerna unødvendig setning
(→Barndom og oppvekst: fjwerna unødvendig setning) |
|||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Kildene forteller ikke nøyaktig når han flytta til familien Capjon, utover at det skjedde mellom 1875 og 1879. Han bodde hos dem dem da han i 1879 ble døpt i [[Frogner kirke (Lier)|Frogner kirke]] i [[Lier kommune|Lier]]. Da var han omtrent 15 år gammel. Dåpen skjedde uten påfølgende konfirmasjon, og en rekke medlemmer av Reistad-familien var faddere. For å markere religionsskiftet var det vanlig å bytte til et eksplisitt kristelig navn under dåpen. Kalipi bytta navn til Samuel. Han opptrer under fra dette navnet fra dåpen i 1879 til sin død.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/5886/30086/80 Ministerialbok, Lier 1875-1882]. SAKO/A-230/F/Fa/L0014 </ref> | Kildene forteller ikke nøyaktig når han flytta til familien Capjon, utover at det skjedde mellom 1875 og 1879. Han bodde hos dem dem da han i 1879 ble døpt i [[Frogner kirke (Lier)|Frogner kirke]] i [[Lier kommune|Lier]]. Da var han omtrent 15 år gammel. Dåpen skjedde uten påfølgende konfirmasjon, og en rekke medlemmer av Reistad-familien var faddere. For å markere religionsskiftet var det vanlig å bytte til et eksplisitt kristelig navn under dåpen. Kalipi bytta navn til Samuel. Han opptrer under fra dette navnet fra dåpen i 1879 til sin død.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/5886/30086/80 Ministerialbok, Lier 1875-1882]. SAKO/A-230/F/Fa/L0014 </ref> | ||
Det er ikke tydelig fra de tilgjengelige kildene om Samuel var tjener eller pleiebarn hos familien Capjon. Den eneste kilden som forteller om hvordan Samuel hadde det på Reistad er boka ''Drammensere anno dengang''. Boka er skrevet i et tydelig rasistisk språk, og de muntlige overleveringene den er basert på reflekterer både rasistiske forestillinger hos tradisjonsbærerne og en rasistisk historisk virkelighet. Blant annet fortelles det at Samuel "insisterte på å få sove på en matte utenfor Anthonis soveromsdør og sjelden vek et skritt fra sin herre" at han var bytta til seg mot "noen blikkbokser", og at han bar "bikkjebånd" om halsen.<ref>"De kalte ham Sam" i ''Drammensere anno dengang'' s: 123-131 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010112508060}}</ref> Men det fortelles også at familien på Reistad ansatte en guvernante til å gi ham norskopplæring, og at han kalte ekteparet Capjon for onkel Antoni og tante Ingeborg.<ref>"De kalte ham Sam" i ''Drammensere anno dengang'' s: 123-131 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010112508060}} </ref> | Det er ikke tydelig fra de tilgjengelige kildene om Samuel var tjener eller pleiebarn hos familien Capjon. Den eneste kilden som forteller om hvordan Samuel hadde det på Reistad er boka ''Drammensere anno dengang''. Boka er skrevet i et tydelig rasistisk språk, og de muntlige overleveringene den er basert på reflekterer både rasistiske forestillinger hos tradisjonsbærerne og en rasistisk historisk virkelighet. Blant annet fortelles det at Samuel "insisterte på å få sove på en matte utenfor Anthonis soveromsdør og sjelden vek et skritt fra sin herre" at han var bytta til seg mot "noen blikkbokser", og at han bar "bikkjebånd" om halsen.<ref>"De kalte ham Sam" i ''Drammensere anno dengang'' s: 123-131 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010112508060}}</ref> Men det fortelles også at familien på Reistad ansatte en guvernante til å gi ham norskopplæring, og at han kalte ekteparet Capjon for onkel Antoni og tante Ingeborg.<ref>"De kalte ham Sam" i ''Drammensere anno dengang'' s: 123-131 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010112508060}} </ref> | ||
==Ekteskap, arbeid og familieliv== | ==Ekteskap, arbeid og familieliv== | ||