Samuel Chipaka

Samuel Chipaka, opprinnelig Kalipi Chipaka (f. i Cape Town 1864, d. 1915 i Kristiania)

Barndom og oppvekst

Kalipi Chipaka ble født i Cape Town i 1864. Vi vet lite om barndommen hans, utover at foreldrene var afrikanske.

Det er usikkert hvordan først kom til Norge. Som voksen fortalte han at han kom til Kristiania som fireåring “med Skibs Kaptein Guttorm Pettersen”, men han fortalte ikke hvorfor han reiste. Dermed er det vanskelig i ettertid å vite om han forlot fødebyen av eget valg eller om han ble bortført.

Boka Drammensere anno dengang refererer til to muntlig overleverte fortellinger: Den ene er at han var blindpassasjer på en bark ved navn Finland. Dette er ingen usannsynlig forklaring, men det passer ikke helt overens med det at han bare var fire år da han reiste. Den andre fortellinga som refereres, er at Anthoni Capjon hadde byttet ham til seg på en av reisene sine. Her skal det legges til at verken Norge eller Cape Town hadde livegenskap på dette tidspunktet, og at dette sagnet nok forteller mer om lokalbefolkningas forestillinger om svarte, enn om Kalipi Chipakas vei til Norge.

Det som er sikkert, er at Kalipi ble sakfører Jensens pleiesønn. Jensen bodde i samme hus som kaptein Guttorm Pettersen, og det var Pettersen Kalipi ser ut til å ha vært knytta til. Første gang Kalipi dukker opp i norske kilder er i folketellinga fra 1875, da den ni år gamle gutten fortsatt bodde med Guttorm Pettersen. Som voksen fortalte han at han "hele tiden levet hos ham og hos Anton Capjon paa Gaarden Reistad i Frogner i Lier".

Når han flytta til familien Capjon er ikke nevnt i kildene. Drammensere anno dengang forteller at familien på Reistad ansatte en guvernante til å gi ham norskopplæring, og at han kalte ekteparet Capjon for onkel Antoni og tante Ingeborg. Han bodde hos dem da han i 1879 ble døpt i Frogner kirke i Lier. Da var han omtrent 15 år gammel. Dåpen skjedde uten påfølgende konfirmasjon, og en rekke medlemmer av Reistad-familien var faddere. Det var vanlig på denne tida å bytte navn til et eksplisitt kristelig navn under dåpen. Kalipi butta navn til Samuen han opptrer under fra dette 1879 til sin død.

Det er ikke tydelig om Samuel var tjener eller pleiebarn hos familien Capjon. Den eneste kilden som forteller om hvordan Samuel hadde det på Reistad er boka Drammensere anno dengang. Boka er skrevet i et tydelig rasistisk språk, og dessuten reflekterer de muntlige overleveringene den er basert på både rasistiske forestillinger og en rasistisk historisk virkelighet. Blant annet fortelles det at Samuel "insisterte på å få sove på en matte utenfor Anthonis soveromsdør og sjelden vek et skritt fra sin herre" at han var bytta til seg mot blikkbokser, og at han bar "bikkjebånd" om halsen. Hvor mange av disse fortellingene som er kommet til i ettertid er ikke lett å vite.

Ekteskap, arbeid og familieliv

21. juli 1889 gifta Samuel Chipaka seg med Kristina Olsdatter, som var jordbrukerdatter og opprinnelig fra Sverige. Om vi skal feste lit til Drammensere anno dengang var Kristina ei 35 år gammel budeie. Samuel var 25 år og sjømann og. I en senere hjemstavnsforklaring skrev han at “Han for tilsøs fra Drammen med Kjøsteruds og Capjons Skibe, men naar han har været i Land har han altid havt sit Tilhold i Frogner.”

Samuel og Kristina møttes altså i Lier og flytta sammen til Kristiania. Da de gifta seg hadde paret allerede den to år gamle dattera Samuelinde. I 1890 fulgte datter nummer to, Margrethe. Ifølge Drammensere anno dengang fikk Samuel fikk industrijobb på Christiania Gjær og spritfabrikker. Dette kan stemme. Sandakerveien 41, der familien bosatte seg, var i gangavstand fra gjærfabrikken, og to av fadderne ved Margrethes dåp, Nils Andersen og Ole Olsen, var pressgjærarbeidere. . Om han arbeida ved pressgjærfabrikken varte det neppe lende. Alt da Margrethe ble døpt hadde Samuel fått seg arbeid som oppvarter ved det trendy utestedet Bazarhallen, mens Kristina gikk hjemme.

I 1891 fikk Samuel lungebetennelse og ble lagt inn på sykehus i ei uke. Familiens midler strakk ikke til for å dekke sykehusoppholdet, og de måtte søke understøttelse fra fattigvesenet. Samuel avla hjemstavnsforklaring, men selv om han i korte trekk fortalte om livet sitt fortalte han ikke om kona, barna eller arbeidet sitt. Samme år fikk ekteparet sitt tredje barn, sønnen John, men dette dette er eneste gang han dukker opp i kildene.

Sirkusarbeid i utlandet

I 1899 bodde Kristine og barna i Seilduksgata 13. Husstanden var en felleshusholdning og innehold flere ektepar, alle i arbeiderklasseyrker. Samuel bodde ikke med henne på det tidspunktet. Et hjemstavnsforhør fra 1913 forteller at Samuel forlot familien omkring 1894 og at han etter det bodde i Sverige, København og Tyskland. Dette kan bety at han og Kristine hadde skilt lag, men det kan også bety at han var ute på langvarige reiser i jobbøyemed.

Samuels yrke i 1900 var "cirkusberider". Dette er et yrke som innebærer konstant turneliv, og dermed kan det også ha vært dette som førte til at ekteparet bodde hver for seg. Det er mulig at Samuel og Kristine fortsatt oppfatta seg som et par. Selv om han ikke bodde hjemme, valgte hun å føre ham opp i folketellinga i 1900, og når Kristine i 1910 ble syk og lagt inn på sykehus, kom Samuel tilbake til Kristiania tidsnok til å se henne før hun døde.

Kristine døde på sykehus i 1910. Etter dette ser Samuel ut til å ha blitt værende i Kristiania. En tid bodde han med de voksne døtrene sine i Helgesens gate 12b. Senere bodde han en stund på Hotel Kong Karl ved jernbanetorget. Begge døtrene hadde industrijobber, og også Samuel var mekanisk arbeider fra han var 45 til han fylte 50.

Samuel døde som 50-åring i 1915.