Skribenter
95 722
redigeringer
→Holocaust
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Av ukjente grunner ble Samuel Steinmann overført til vindusvask og etter hvert sjukehustjeneste i Monowitz, en av satellittleirene til Auschwitz. Der var forholdene mindre brutale enn i hovedleiren. Hadde ikke dette skjedd er det lite trolig at han ville overlevd helt fram til frigjøringa. | Av ukjente grunner ble Samuel Steinmann overført til vindusvask og etter hvert sjukehustjeneste i Monowitz, en av satellittleirene til Auschwitz. Der var forholdene mindre brutale enn i hovedleiren. Hadde ikke dette skjedd er det lite trolig at han ville overlevd helt fram til frigjøringa. | ||
Auschwitz ble evakuert av [[SS]] i januar 1945, og de lange marsjen vestover, vekk fra [[Den røde armé]], begynte. Steinmann var en av noen få norske jøder som var med på denne marsjen; de andre var [[Herman Sachnowitz]], [[Julius Paltiel]], [[Leo Eitinger]], [[Assor Hirsch]] og [[Pelle Hirsch]]. Dette var de siste fem gjenlevende av de 532 som hadde blitt sendt med «Donau» i den første transporten. De endte opp i leiren Buchenwald, hvor det blant annet satt norske studenter som hadde blitt sendt til Tyskland i 1943. | Auschwitz ble evakuert av [[SS]] i januar 1945, og de lange marsjen vestover, vekk fra [[Den røde armé]], begynte. Steinmann var en av noen få norske jøder som var med på denne marsjen; de andre var [[Herman Sachnowitz]], [[Julius Paltiel]], [[Leo Eitinger]], [[Assor Hirsch]] og [[Pelle Hirsch]]. Dette var de siste fem gjenlevende av de 532 som hadde blitt sendt med D/S «Donau» i den første transporten. De endte opp i leiren Buchenwald, hvor det blant annet satt norske studenter som hadde blitt sendt til Tyskland i 1943. | ||
I mars 1945 ble de første skandinaviske fangene fra Buchenwald sendt hjemover med [[de hvite bussene]]. De fem jødene fra Auschwitz fikk ikke være med denne transporten. Faren var ikke over for dem; tyskerne kunne godt finne på å ta livet av dem fordi de var jøder. De overlevde blant annet fordi de tok klær fra døde, ikke-jødiske fanger. I kaoset i krigens siste uker hadde vaktene mista kontrollen såpass at dette holdt for å skjule deres oppgav. Amerikanerne frigjorde leiren den 11. april 1945, men først den 17. mai 1945 klarte de fem å få skyss til [[Danmark]]. | I mars 1945 ble de første skandinaviske fangene fra Buchenwald sendt hjemover med [[de hvite bussene]]. De fem jødene fra Auschwitz fikk ikke være med denne transporten. Faren var ikke over for dem; tyskerne kunne godt finne på å ta livet av dem fordi de var jøder. De overlevde blant annet fordi de tok klær fra døde, ikke-jødiske fanger. I kaoset i krigens siste uker hadde vaktene mista kontrollen såpass at dette holdt for å skjule deres oppgav. Amerikanerne frigjorde leiren den 11. april 1945, men først den 17. mai 1945 klarte de fem å få skyss til [[Danmark]]. | ||