Sandar (gård i Sandefjord): Forskjell mellom sideversjoner
(rettet tekst) |
(→Kilder) |
||
Linje 32: | Linje 32: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost2000b.html | * [https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost2000b.html Roar L. Tollnes: Sandar - den gamle prestegården], Sandefjord bibliotek, Sandar historielag, Gruppe 5.6, høsten 2000. | ||
{{Artikkelkoord|59.134425|N|10.2280307|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.134425|N|10.2280307|Ø}} |
Sideversjonen fra 17. des. 2019 kl. 08:26
Sandar prestegård | |
---|---|
Prestegården til høyre og Sandar kirke med det opprinnelige tårnet som sto til 1868. Foto: Oslo Museum (ca 1865).
| |
Alt. navn: | Sandar |
Først nevnt: | 1386 |
Sokn: | Sandar prestegjeld |
Fylke: | Vestfold |
Kommune: | Sandefjord |
Type: | Prestegård, senere kommunehus |
Adresse: | Sandar herredshus 1-3 |
Postnummer: | 3216 Sandefjord |
Sandar, senere Sandar prestegård har en svært gammel historie og da de eksisterende bygningene ble revet i 1847 for oppføring av dagens bygningsmasse, ble de omtalt som svært gamle.
Dagens bygninger sto ferdig til innflytting i 1848, oppført i to fulle etasjer med valmtak. Gårdstunet var mot sør, dagens rundkjøring og Landstads plass.
Sandar kommune kjøpte eiendommen av Kirkedepartementet i 1917, og det ble bygget ny sogneprestbolig i Prestegårdsveien som var klar til innflytting i 1918.
Prestegårdens gårdsdrift ble avviklet da kommunen kjøpte gården, og dyrene og bygninger som måtte fjernes/rives ble auksjonert bort. Hovedbygningen ble i 1922 påbygget med et tilbygg i vinkel i to etasjer. Annen etasje inneholdt kommunestyresalen, denne ble kalt «Sandar» og ble også mye brukt som festsal og var sentral i foreningslivet, konfirmantforberedelser og politiske møter.
Etter kommunesammenslåingen med Sandefjord i 1968 har bygningene blitt brukt til kommunale kontorer og virksomheter.
Kilder
- Roar L. Tollnes: Sandar - den gamle prestegården, Sandefjord bibliotek, Sandar historielag, Gruppe 5.6, høsten 2000.