Sandbanen fra Berger til Leirsund: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.|Skedsmo historielags samlinger}} | <onlyinclude>{{thumb|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.|Skedsmo historielags samlinger}} | ||
'''[[Sandbanen fra Berger til Leirsund]]''' var en smalsporet jernbane som var i drift fra 1905 til 1950. Banen ble bygd av [[Johan Kjus Enger]] for å frakte sand til husbygging i [[Kristiania]]. | '''[[Sandbanen fra Berger til Leirsund]]''' var en smalsporet jernbane som var i drift fra 1905 til 1950. Banen ble bygd av [[Johan Kjus Enger]] for å frakte sand til husbygging i [[Kristiania]]. | ||
== | ==Smalsporet jernbane== | ||
Etter at jernbanen mellom [[Christiania]] og [[Eidsvoll|Eidsvold]] ble bygget i [[1854]], var det noen driftige menn som så mulighetene jernbanen ga. En av disse var Johan Kjus Enger. Han var eier av søndre [[Enger gård]] tidlig på 1900-tallet og eide skogen opp mot Bergergårdene i [[Skedsmo]]. I dette området var det store forekomster av sand. På denne tiden var det stort behov for sand til husbygging i hovedstaden, men å få fraktet sanden til byen var vanskelig fordi lastebiler og veier foreløpig ikke var egnet for slik transport.</onlyinclude> | Etter at jernbanen mellom [[Christiania]] og [[Eidsvoll|Eidsvold]] ble bygget i [[1854]], var det noen driftige menn som så mulighetene jernbanen ga. En av disse var Johan Kjus Enger. Han var eier av søndre [[Enger gård]] tidlig på 1900-tallet og eide skogen opp mot Bergergårdene i [[Skedsmo]]. I dette området var det store forekomster av sand. På denne tiden var det stort behov for sand til husbygging i hovedstaden, men å få fraktet sanden til byen var vanskelig fordi lastebiler og veier foreløpig ikke var egnet for slik transport.</onlyinclude> | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Fullastede vogner ble to om gangen sendt utfor med en mann som betjente bremsene. Av og til kunne farten bli for stor, og det hendte at vognene gikk gjennom veggene i silotårnet. Dette skjedde heldigvis uten fatale personskader da «bremseren» klarte å hoppe av før det smalt. | Fullastede vogner ble to om gangen sendt utfor med en mann som betjente bremsene. Av og til kunne farten bli for stor, og det hendte at vognene gikk gjennom veggene i silotårnet. Dette skjedde heldigvis uten fatale personskader da «bremseren» klarte å hoppe av før det smalt. | ||
==Brann== | ==Brann== | ||
I [[1919]] solgte Johan Kjus Enger sandtaket til [[Kristiania kommune]]. Året etter ble det anskaffet et damplokomotiv som trakk vognene. Like etter ble det også anskaffet et bensinlokomotiv, men dette ble mest brukt på stasjonsområdet. Det ble daglig lastet opp 10 - 12 jerbanevogner med sand fra sandsiloen i ved Leirsund. Denne smalsporede jernbanen i Engerhagan var i drift frem til 20. april 1949. Kl. 0930 denne dagen tok det til å brenne i i sandsiloens tårn. Hele anlegget ble totalskadet og ble aldri bygget opp igjen. Det antas at gnister fra lokomitivet var årsak til brannen. Lokomotivene ble solgt til en skraphandler og skinnegangen ble senere fjernet, men traseen ligger der forsatt og blir nå brukt som treningsbane for traverhestene på Enger. Rester etter sandsiloen står fortsatt i Engerdalen som et minne om aktivitet på stedet 100 år tilbake i tiden. | I [[1919]] solgte Johan Kjus Enger sandtaket til [[Kristiania kommune]]. Året etter ble det anskaffet et damplokomotiv som trakk vognene. Like etter ble det også anskaffet et bensinlokomotiv, men dette ble mest brukt på stasjonsområdet. Det ble daglig lastet opp 10 - 12 jerbanevogner med sand fra sandsiloen i ved Leirsund. Denne smalsporede jernbanen i Engerhagan var i drift frem til 20. april 1949. Kl. 0930 denne dagen tok det til å brenne i i sandsiloens tårn. Hele anlegget ble totalskadet og ble aldri bygget opp igjen. Det antas at gnister fra lokomitivet var årsak til brannen. Lokomotivene ble solgt til en skraphandler og skinnegangen ble senere fjernet, men traseen ligger der forsatt og blir nå brukt som treningsbane for traverhestene på Enger. Rester etter sandsiloen står fortsatt i Engerdalen som et minne om aktivitet på stedet 100 år tilbake i tiden. | ||