Skribenter
95 108
redigeringer
Sandefjord kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Historie
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| historisknavn = | | historisknavn = | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 3804 | ||
| fylke = [[Vestfold]] | | fylke = [[Vestfold og Telemark fylke|Vestfold og Telemark]] | ||
| administrasjonssenter = [[Sandefjord]] | | administrasjonssenter = [[Sandefjord]] | ||
| grunnlagt = | | grunnlagt = | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0706 Sandefjord komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Sandefjord kommune]]''' er en kommune i | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:0706 Sandefjord komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Sandefjord kommune]]''' er en kommune i [[Vestfold og Telemark fylke]] (tidligere [[Vestfold]]). Kommunen grenser til [[Færder kommune|Færder]] i øst, til [[Tønsberg kommune|Tønsberg]] i nord og til [[Larvik kommune]] i vest. Kommunesenteret er byen [[Sandefjord]]. Sandefjord sentrum ligger ved enden av [[Sandefjordsfjorden]]. | ||
Sandefjord | Tettstedet og administrasjonssenteret Sandefjord strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden. Det hadde 44 368 innbyggere i 2019.</onlyinclude><ref>{{SSB Tettsteder 2019}}</ref> | ||
== Sammenslåinger == | == Sammenslåinger == | ||
I 1968 ble landkommunen [[Sandar kommune]], som omslutta Sandefjord by på alle kanter og da var på 120 km², innlemma i Sandefjord kommune. Ved tre tidligere anledninger - 1889, 1931 og 1950 - hadde mindre deler blitt overført ved byutvidelser:<ref>{{Juvkam 1999}}</ref><ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1995.html Roar L. Tollnes: Sandefjords grenser og grenseutvidelser], Sandar historielag, gr. 2.9, vår 1995</ref> | I 1968 ble landkommunen [[Sandar kommune]], som omslutta Sandefjord by på alle kanter og da var på 120 km², innlemma i Sandefjord kommune. Ved tre tidligere anledninger - 1889, 1931 og 1950 - hadde mindre deler blitt overført ved byutvidelser:<ref>{{Juvkam 1999}}</ref><ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1995.html Roar L. Tollnes: Sandefjords grenser og grenseutvidelser], Sandar historielag, gr. 2.9, vår 1995</ref> | ||
*1889: Hjertnes, Pukkestad og Grønli lagt til byen, byen omfattet da også omtåder utenfor den tidligere grunnen til Sandar prestegård | *1889: Hjertnes, [[Pukkestad (gård)|Pukkestad]] og Grønli lagt til byen, byen omfattet da også omtåder utenfor den tidligere grunnen til [[Sandar prestegård]] | ||
*1931: Deler av Solvang, Hauan og Ekeberg, samt Preståsen, inklusive [[Brydedammen]] ble innlemmet i byen | *1931: Deler av Solvang, Hauan og Ekeberg, samt Preståsen, inklusive [[Brydedammen]] ble innlemmet i byen | ||
*1950: Bugården, Lunden, Kolonihagen og Stub i vest, og Kamfjordkilen i øst, for å bøte på mangelen på boligtomter | *1950: Bugården, Lunden, Kolonihagen og Stub i vest, og Kamfjordkilen i øst, for å bøte på mangelen på boligtomter | ||
| Linje 47: | Linje 45: | ||
Etter [[reformasjonen]] fortsatte den ubebodde ladeplassen nedenfor Oddefjell å fungere som opplagsplass for trelast. Utover på første halvdel av [[1600-tallet]] begynte imidlertid [[strandsitter]]e å bosette seg der, mot å betale leie til presten i Sandar. Også myndighetene viste handelen i området oppmerksomhet, og fra [[1620]] var Sandefjord tollsted med egen tollbetjent. Den nye bebyggelsene av strandsittere fortrengte imidlertid bøndene fra deres gamle opplagsplasser, og på 1650-årene reiste bøndene sak mot strandsitterne og hevdet at de hadde blitt fratatt retten til å bruke stranden som allmenning. Bøndene fikk medhold i dette og strandsitterne måte flytte lengre vest på prestegårdens grunn. I [[1661]] var Sandefjord en husklynge med fjorten hus og omkring 70 innbyggere. I [[1671]] ble stedet [[ladested]] under den nye kjøpstaden [[Larvik]]. | Etter [[reformasjonen]] fortsatte den ubebodde ladeplassen nedenfor Oddefjell å fungere som opplagsplass for trelast. Utover på første halvdel av [[1600-tallet]] begynte imidlertid [[strandsitter]]e å bosette seg der, mot å betale leie til presten i Sandar. Også myndighetene viste handelen i området oppmerksomhet, og fra [[1620]] var Sandefjord tollsted med egen tollbetjent. Den nye bebyggelsene av strandsittere fortrengte imidlertid bøndene fra deres gamle opplagsplasser, og på 1650-årene reiste bøndene sak mot strandsitterne og hevdet at de hadde blitt fratatt retten til å bruke stranden som allmenning. Bøndene fikk medhold i dette og strandsitterne måte flytte lengre vest på prestegårdens grunn. I [[1661]] var Sandefjord en husklynge med fjorten hus og omkring 70 innbyggere. I [[1671]] ble stedet [[ladested]] under den nye kjøpstaden [[Larvik]]. | ||
Sandefjord fikk sine første styrende organer mot slutten av [[1700-tallet]], da en borgersamling, bestående av ladestedets huseiere, er første gang nevnt i kilder fra [[1790]], og i [[1813]] fikk byen et eget, offentlig budsjett, utskilt fra Larviks. Ansvaret for den politiske og økonomiske styringen gitt en gruppe [[ | Sandefjord fikk sine første styrende organer mot slutten av [[1700-tallet]], da en borgersamling, bestående av ladestedets huseiere, er første gang nevnt i kilder fra [[1790]], og i [[1813]] fikk byen et eget, offentlig budsjett, utskilt fra Larviks. Ansvaret for den politiske og økonomiske styringen gitt en gruppe [[eligerte menn]]. Allerede på denne tiden skal Sandefjord ha hatt en egen branninspektør, skolevesen og fattigvesen. Stedets øverste sivile myndighet var fremdeles [[Byfogder i Larvik|byfogden i Larvik]], som ble representert med underfogd i Sandefjord. Allerede på første halvdel av 1800-tallet fantes det et [[teglverk]], en [[mølle]], to tobakkspinnerier og et brennevinsbrenneri i ladestedet. | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-21.jpg|Havnen i Sandefjord i 1868, med [[Sandefjord bad]] til høyre ved vannet|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-21.jpg|Havnen i Sandefjord i 1868, med [[Sandefjord bad]] til høyre ved vannet|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Kart over Sandefjord 1902 - No-nb krt 01279.jpg|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]s kart over Sandefjord fra 1902.|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]}} | {{thumb|Kart over Sandefjord 1902 - No-nb krt 01279.jpg|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]s kart over Sandefjord fra 1902.|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]}} | ||