Skribenter
53 309
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: == Sandtorg Kirke == Sandtorg kirke, som til daglig går under betegnelsen Sørvik-kirka ble vigd av biskop Eivind Berggrav 13. juli 1933. == Bedehus ble kirke == Sandtorg ...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
== Sandtorg Kirke == | == Sandtorg Kirke == | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Sandtorg kirke.JPG|Sørvik-kirka med sin karakteristiske varme røde farge og spisse tårnhette.}} | |||
Sandtorg kirke, som til daglig går under betegnelsen Sørvik-kirka ble vigd av biskop [[Eivind Berggrav]] [[13. juli]] [[1933]]. | Sandtorg kirke, som til daglig går under betegnelsen Sørvik-kirka ble vigd av biskop [[Eivind Berggrav]] [[13. juli]] [[1933]]. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Sandtorg menighet fikk overtatt et sveitserhus i 1 ¾ etasje, som i mange år ble brukt som bedehus. Dette tilfredsstilte ikke Kirkedeparetementets krav til kirkebygg, derfor måtte det skapes om. Kommunekassa i gamle Sandtorg herrede fikk uventet tilskudd ved at en banksjef ble ilignet ekstraskatt. Arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] ble satt på jobben, og dermed var jobben ferdig, så å si med en gang! | Sandtorg menighet fikk overtatt et sveitserhus i 1 ¾ etasje, som i mange år ble brukt som bedehus. Dette tilfredsstilte ikke Kirkedeparetementets krav til kirkebygg, derfor måtte det skapes om. Kommunekassa i gamle Sandtorg herrede fikk uventet tilskudd ved at en banksjef ble ilignet ekstraskatt. Arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] ble satt på jobben, og dermed var jobben ferdig, så å si med en gang! | ||
Sandtorg kirke er preget av den nordiske nybarokken, med rettlinjet, spiss tårnhette og kirkeskipets rene flater med et tønnehvelv som løfter seg over midten. Takrytteren er plassert tilnærmet midt på bygget, med tilbygg for kor og våpenhus i hver sin ende. Jens Christian Eldal forklarer dette som nasjonalromantisk uttrykk med forbilder fra 1600 og 1700-tallet. | Sandtorg kirke er preget av den nordiske nybarokken, med rettlinjet, spiss tårnhette og kirkeskipets rene flater med et tønnehvelv som løfter seg over midten. Takrytteren er plassert tilnærmet midt på bygget, med tilbygg for kor og våpenhus i hver sin ende. Jens Christian Eldal forklarer dette som nasjonalromantisk uttrykk med forbilder fra 1600 og 1700-tallet. </onlyinclude> | ||
== Fargeprakt == | == Fargeprakt == | ||