Sandvollan Samvirkelag
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Sandvollan Samvirkelag ble stiftet lørdag 27. juli 1935. Mye tydet på at laget fra første stund slutta seg til Norges Kooperative Landsforening. Dette leser vi ut av at forsikringene laget hadde bruk for ble tegnet i Samvirke forsikring. Dertil kommer at bygdas arbeiderbevegelse sluttet opp ved at både Nesset arbeiderforening og Sandvollan Arbeiderparti begge satte 600 kroner inn i laget. Men så viser det seg at saken om tilslutning til NKL ikke ble tatt opp til avstemning før på årsmøtet i herredshuset lørdag 4. mars 1939. Våre kilder går ikke lenger enn til 1954 i denne omgang, men vi får flere etter hvert. Fram til da – se hvordan Sandvollans forbrukerkooperatører organiserte seg. Et forbilledlig samvirke mellom bonde og arbeidsmann?
Stiftelsesmøtet
Hvor de møttes vet vi foreløpig ikke, men møtedagen var lørdag 27. juli 1935. Vi vet heller ikke hvor mange de første var, men initiativet til laget ble båret fram på tradisjonelt vis innen det vi kjenner under betegnelsen «direkte demokrati», av en arbeidskomité, som kanskje var sjøloppnevnt, men mest sannsynlig valgt blant flere gode menn. Ja, for det var nok menn som sto i spissen, utad i alle fall. Derimot vet vi at det var hele 50 som hadde tegna seg på lista over interesserte.
Oluf B. Meistad ble valgt som lagets første formann i styret som fikk som en av sine første oppgaver å finne et høvelig butikklokale.
Stor møteaktivitet
Av styrets første årsmelding framgår det at det var stor og hektisk møteaktivitet den første tida. Styret møtte ikke mindre enn 15 ganger fra juli 1935 til mars 1937, og i 1935 ble det dessuten arrangert medlemsmøtet både 14. september, 12. oktober og 1. desember. Vi aner at her var man opptatt av å vareta medlemmenes interesser.
God bistand fra Mære
Forbindelseslinjene til Mære samvirkelag må ha vært svært gode. Det fant vi blant annet i kildene til framstillingen om laget på Mæreskorsen, hvor det heter at Sandvollan Samvirkelag kom i gang i 1936 takket være en gunstig avtale om varer i kommisjon, som sandvollingene skulle svare 10 % av nettooverskuddet i avgift for. For øvrig vedtok man å ta inn to styremedlemmer fra Mære Samvirkelag i styret: Jakob Wang og bestyrer Karl Leine ble oppnevnt fra Mære. Men det var ikke nok med det; for sannelig hentet de ikke handelsbetjenten med seg fra Mære også; Ola Overrein ble sandvollingenes første samvirkelagsbestyrer.
Butikk i Skjelvågen
Lagets første butikk åpna mandag 25. november 1935 i bolighuset «Heimtun» i Skjelvågen, der det også var høvelig bolig til bestyreren i andre etasjen. Underveis – antakelig høsten 1935 ble det dessuten satt opp et lagerskur i tilknytning til butikken. I løpet av den måneden som var igjen av 1935 fikk laget en omsetning på om lag 6.000 kroner – som i 2010 ville tilsvart kr. 197.636,45. Så her tyder alt på at medlemmene må ha slutta godt opp om sin egen butikk.
Det første styret
Oluf B. Meistad ble formann, og sammen med seg fikk han i alfabetisk rekkefølge: B. Havik, Karl Leine, A. Manem, A. Skjelvåg, Th. Tessem, Jakob Wang og bestyrer Ola Overrein. Og disse ser vi ble gjenvalgt for driftsåret 1937.
Medlemsutviklingen
- Da laget starta opp den 27. juli 1935 var det 50 som hadde tegna seg. I styrets første årsmelding, framlagt for årsmøtet på herredshuset lørdag 6. mars 1937, opplyses det at det hadde tegna seg ytterligere 11, slik at ved utgangen av 1936 talte laget hele 66 medlemmer. Året etter var det 67 medlemmer, det var kommet ytterligere seks til, men da var det altså fem som enten var strøket eller hadde meldt seg ut.
- Per 31/12 1938 var tallet økt til 74; sju nye hadde funnet veien til S-laget.
- Per 31/12 1939 var tallet økt til 78; fire nye.
- I 1940 var tallet økt til 79
- 1941 til 101 – 22 nye
- 1942 vet vi ikke tallet på medlemmer
- 1943 var det kommet 152 medlemmer til laget.
- I 1944 var de blitt 153
- 1945 var det kommet til et par til – nå var de 155
- Per 31/12 1953 var det registrert 150 medlemmer, som er den siste oversikten vi har - enda.
Inn i NKL
På årsmøtet i 1939 ble det etter framlegg fra styret, vedtatt å melde laget inn i Norges Kooperative Landsforening. Nå løste man seg fra avtalen med Mære Samvirkelag – og vedtok samtidig å nytte NKLs mønstervedtekter, som faktisk var vedtatt allerede i medlemsmøte 12. oktober 1935.
Utbytte
- 1936: Allerede første driftsåret ble det utbetalt kjøpeutbytte til medlemmene med i alt kr 494,48, som tilsvarte 1%.
- 1937: 1 % kjøpeutbytte utgjorde kr 980,55
- 1938: 2% kjøpeutbytte ga 1.109,36 tilbake til medlemmene
- 1939: 2% kjøpeutbytte ga 1.244,92 tilbake til medlemmene
- 1940: Ingen tall tilgjengelige
- 1941: 2% kjøpeutbytte ga 1.506,70 tilbake til medlemmene
- 1942: 0
- 1943: 0
- 1944: 0
- 1945: 0
- 1946: 0
- 1947: 0
- 1948: ? I regnskapet var det satt av 2.000 kroner til ”attbetaling på kjøp”.
- 1949: 1% - i regnskapet avsatt kr 1.000,- til kjøpeutbytte
- 1950: ? I regnskapet var det satt av 2.000 kroner.
- 1951: Styret foreslo at det ble 1% kjøpeutbytte, som de håpet at medlemmene ville la stå i laget som ansvars og låneinnskudd. I regnskapet var det satt av 2.000 kroner.
- 1952: 1% I regnskapet var det satt av 2.800 kroner.
- 1953: Kr 3.200 avsatt til 1% kjøpeutbytte.
En interessant oversikt dette, også sett på bakgrunn av nedenstående opplysninger om omsetning med mer. Man gikk sterkt ut og ga utbytte allerede fra første stund, så tok man det roligere når tiden var rett for det; i «knagre tider».
Gode, og mindre gode omsetningstall
1936, som ble lagets første hele driftsår ble det omsatt landmannsvarer for ca. 30.000 kroner; ca 1/3 av den totale omsetningen på omlag 90.000 kroner, som i 2010 tilsvarte tett opp til 2, 9 millioner kroner.
År Landmannsprod Total omsetning Som utgjorde kr i 2010 1936 30.000 90.000 2 884 423,50 1937 33.000 102.825 3 073 910,91 1938 41.500 120.282,80 3 478 867,28 1939 40.000 124.414,31 3 569 341,28 1940 ? 120.194,57 2 948 875,18 1941 Nedgang 135.081,78 2 826 749,35 1942 ? 143.620,91 2 838 472,75 1943 0 120.488,25 2 316 927,60 1944 ? 119.323,45 2 269 988,55
År Omsetn Heggstad Omsetn Skjelvågen Total omsetning Pr 2010 1945 76.350,21 72.957,87 149.088,93 2 791 459,58 1946 121.800,06 104.144,14 225.944,20 4 121 981,82 1947 184.699,00 140.750,54 325.449,54 5 907 001,28 1948 177.518,65 149.771,57 327.290,22 5 970 873,95 1949 218.153,23 195.423,77 413.576,30 7 545 022,13 1950 244.229,05 229.476,95 473.706,00 8 220 429,37 1951 293.419,22 263.178,83 556.598,05 8 319 634,42 1952 322.438,03 278.288,02 600.726,05 8 251 182,56 1953 358.652,16 327.012,65 685.664,81 9 239 478,66 1954 8.000 mindre enn året før 103 114,66
Bygging?
Til årsmøtet 1937 var byggespørsmålet satt opp som punkt 7 på dagsorden. På årsmøtet 1938 la styret fram et forslag til løsning, uten at kildene sier hva disse gikk ut på, men av beretningen for 1939 går det fram at styret ble gitt fullmakt til å bygge nytt forretningsbygg i Skjelvågen. Imidlertid sier man til årsmøtet som var 2. mars 1940 at det hadde vært vansker med å skaffe lån til bygget og dessuten hadde krigen skapt vansker, som gjorde at man enda ikke var kommet i gang. På årsmøtet 1945, som ble avvikla på meierisalen den 11. mars varsla styret at det nå var gjort avtale om å kjøpe ei 1,3 mål stor tomt i «det gamle grustaket» til Andreas Skjelvåg. Så ser vi ikke mer til planene om å bygge nytt i Skjelvågen før i beretningen fra 1952, der det heter at det ble holdt et ekstraordinært møte på heradshuset om tomte- og byggesaka den 6. desember.
Bedret service
I løpet av året 1939 gikk laget til innkjøp av en sementblander som kunne leies av de som kjøpte sement og anna byggemateriell. I 1952 ble denne erstattet med en ny som da kosta laget kr. 637,69. I 1939 ble det også tegnet to andeler i Inntrøndelag Frukt- og bærsalgslag på Røra. Derved fikk medlemmene levere all slags frukt og bær via sitt eget samvirkelag. Så gikk det helt til i 1947 før det ble tegnet tre andeler i Fiskernes Samkjøp, Trondheim.
Butikk på Heggstad
Da handelsmann Elnan døde, tegnet styret 50 nye medlemmer til laget, som tegnet seg på betingelse av at samvirkelaget fikk i gang handel på Heggstad. På et ekstraordinært medlemsmøte ble styret pålagt å bringe saken i orden. Det ble kjøpt inn ei 1,5 måls tomt. Men det viste seg umulig å få byggeløyve. Derfor ble Helselaget forespurt om å få leie de lokalene Elnan hadde brukt. Leia ble avtalt, men før de kunne taes i bruk måtte husene flyttes. Og – da Helselaget ikke hadde egen tomt besluttet samvirkelaget å forære Helselaget en del av si tomt til formålet. Men – når først vanskene var ute, klarte heller ikke Helselaget å bestemme seg for hvor stor del av tomta de hadde behov for.
Året etter ble det rapportert til årsmøtet at Helselaget nå hadde byggeplaner, som om de skulle realiseres kun var avhengig av en liten del av samvirkelagstomta. Styret fant planene helt i orden. 1. juli 1945 ble nybutikken i Helselagets nye bygg tatt i bruk. Til denne investerte samvirkelaget i butikkinnredninger for totalt kr 4.337,78, som i 2010 ville ha tilsvart kr. 81.218,22
Eggleveranser til Eggsentralen gjennom Sandvollan Samvirkelag
År Heggstad kr Skjelvågen kr Totalt kr 1953 78.490,55 37.432,02 115.922,57 1954 64.350,95 39.517,12 103.868,07
Vi vet ikke når eggleveransene gjennom samvirkelaget til Eggsentralen starta, men gjennomsnittsverdien av disse to års leveranse ser vi låg på kr. 109.898,32, som slett ikke var til å kimse av midt i 1950-åra.
Nytt styre fra 1941 – og påfyll i 1942
Selv om vi ikke har tilgang, verken til årsmøtereferat fra 1941 eller årsmelding for 1940, er det gode grunner til å anta at det var på årsmøtet i 1942 at hele styret ble skiftet ut. I årsmeldinga for 1941 står følgende oppført som styre: Johs J. Grønnesby, Karl Skjelvan, Peder O. Grønnesby, Olaf Skei, Håkon A. Hustad og bestyrer Ola Overrein, men det går ikke fram hvem av dem som var formann, og selvsagt heller ikke hva årsaken var til den store endringa.
På årsmøtet i 1942 kom det til nye utskiftinger: Sverre Solem som ble formann erstattet da Peder O. Grønnesby i styret.
Nedgang i omsetningen og et dårlig signal
Året 1943 ser ut til å blitt et vendepunkt i laget. Årsmeldinga sier ikke hvor stor omsetningen var, men presiserer at landmannsproduktene nå praktisk talt var fraværende. Driftsoverskudd ble det, men kun litt i overkant av 64 kroner! Ellers viser regnskapsoversiktene at det nå – 1943 bare var Nesset arbeiderforening som sto igjen med sitt innskudd i laget på 600 kroner. Sandvollan Arbeiderparti hadde da trukket tilbake sitt tilsvarende innskudd i samvirkelaget. Nesset arbeiderforening lot sine 600 kroner stå helt til i 1952, men i 1953 ser vi at også de er blitt trukket ut.
Slike transaksjoner blir sjelden kommentert i en årsmelding, men gjerne besvart om noen stiller spørsmål i generalforsamlingen. Siden vi ikke har hatt tilgang til lagets protokoller vet vi ikke dette. Vi skal ikke gi oss ut på de store spekulasjoner, for det kan jo vel tenkes at de to foreningene hadde viktigere saker å sette kapitalen inn i. Men litt merkelig er det.
Svartåret 1945
Omsetningen økte bra i 1945, man drev to butikker, en på Heggstad og den opprinnelige i Skjelvågen. Leieavtalen med Helselaget ble inngått i 1942 og man begynte allerede da å handle på Heggstad, etter intensjonsavtalen med kundene etter den gamle handelsmannen. Men driftsresultatet gikk for første gang i minus: 5.964,97 i underskudd var nok tungt å svelge for ihuga kooperatører på Sandvollan. Hva kunne dette skyldes? Varetilfanget var jo gått ned år for år gjennom krigsåra, men her lå det kanskje mer bak?
Styreendringer i 1945, 1948, 1950, 1951,1952
På årsmøtet 1945 var det en viss «oppvask», og det nye styret ble pålagt å undersøke hva som kunne ligge til grunn for det store underskuddet i Skjelvågen. Hvilket tyder på at avdelingen på Heggstad kan synes å ha godt relativt bra.
Igjen ble hele styret skiftet ut, og nå kom Oluf B. Meistad igjen som formann. Han ble for øvrig herredets ordfører i de neste elleve år; periodene fra 1946 og til 1957. Sammen med seg i styret for Sandvollan Samvirkelag fikk han Karl Skjelvan, Edwin Grønnesby, Edvard Ørdal, Sigvart Hustad og bestyreren, Ola Overrein.
Det første disse karene gjøv løs på var å sjekke hva som kunne ligge til grunn for det relativt dårlige resultatet for avdelingen i Skjelvågen. Og det de fant klargjorde at det var gjort stor urett mot avdelingslederen – tallene som det nye styret kom opp med, ikke bare reinvaska avdelinga, men den bar også bud om å være svært varsom – og aktpågivende når varebeholdning skal telles og gjøres rede for. Her fikk for så vidt det avgåtte styret den kritikken som i utgangspunktet hadde rammet den uskyldige handelsbetjent.
I 1948 overtok Ove Holmen styrevervet etter Sigvart Hustad.
På årsmøtet som ble avvikla på Helselagssalen 18. mars 1950 fikk formann Edvard Ørdal med seg disse: Nils Brevik, Oddmund Fånes, Sigvart Hustad, Johannes Grønnesby, Olaf Skei og bestyreren Ola Overrein
I beretninga ser vi at Olaf Skei var blitt erstattet av Johannes Klepp på årsmøtet i 1951.
På årsmøtet 1952 kom Lornts Verstad inn i styret, uten at han derved skjøv ut noen.
Distriktsforeningen
I beretningen fra året 1952 er første (og hittil eneste) gang man ser at foreningen har vært representert på Nord-Trøndelag Kooperative Distriktsforening sitt årsmøte. Til møtet som ble avviklet på Steinkjer, var det formannen og bestyreren som møtte.
Sosiale tilstelninger
Første gang vi hører om noe som ligner på et sosialt tiltak i regi av Sandvollan Samvirkelag, er i forbindelse med årsmøtet på herredshuset 22. mars 1947, da lærer Odin Rostad fra Beitstad skal holde foredrag etter at årsmøteforhandlingene er gjennomført.
De øvrige år har det kun dreid seg om kaffe og kanskje noe å bite i, etter møtets slutt, sånn ved 20-tida på lørdagskvelden. Som regel har møtene og «festen» vært på herredshuset, men det har også forekommet at det ble lagt til meierisalen.
Også til årsmøtet i 1948 ble det bebudet et foredrag, men navnet på taleren er dessverre utelatt.
Til årsmøtet i 1949 som ble avviklet på helselagssalen 12. mars, satte man så å si lit egne krefter, ved at inderøyningen per se; Aage O. Verdal skulle kåsere. Garderingen lå kan hende i at det også skulle vises film og serveres kaffe.
Men til årsmøtet 1950 kunngjorde man igjen at det skulle være en navnløs taler til å holde foredrag. Til gjengjeld måtte man ta med kopp –om man ville ha kaffe.
Årsmøtet 1950 var lagt til Folkets Hus den 17. mars, hvor det ville bli «noe underholdning» og kaffe. Forutsetningen for å få kaffe var også her at man tok med kaffekopp.
Årsmøtet 1951 var det igjen en navnløs som skulle tale – denne gang på Helselagssalen, dit man fortsatt måtte medbringe kaffekopp. Det samme gjentok seg i 1952 og 1953.
Mens til årsmøtet i 1955 ser vi at det skal være «festlig tilstelning, hvortil medlemmer med ektefelle innbys». Og nå vet vi dessuten av det var innkjøpt kopper - til en pris av over 800 kroner!
Ansatte og kostnader
Med de kilder vi hittil har hatt til rådighet; årsmeldinger og regnskap fra første driftsår i 1936 til og med 1954, er det kun i beretningen fra 1954 at ansatte nevnes: Da filialbestyrer i Skjelvågen, Edvin Sundnes slutta den 1. mars ble Martin Hammer ansatt i hans sted. Og da betjent Hallstein Ruud slutta i september 1953 ble han erstattet av Magne Opheim. Men ellers ser vi at lønnskostnadene som i 1954 utgjorde kr 34.272,81 var steget i takt med utviklingen fra den spede begynnelsen i 1936 da de samme kostnadene utgjorde kr. 2.793,40. Men her er jo sammenligningen da også nokså urettferdig, etter som avdelingen på Heggstad ikke kom i helårs drift før i 1943, og det året var lønnskostnadene på hele 12.688,37.
Kilder
- Sandvollan Samvirkelag: Årsmeldinger og regnskap:1936-1954. Se Kjeldearkivet:[1]
- Inderøy Arbeiderparti: Jubileumsberetning:Inderøy Arbeiderparti 100 år 22. mai 2010, Steinkjer 2010
- Samtaler med Gunnar Meistad og Åse Thorud, barn av Oluf Meistads bror, begge født og oppvokst i Skjelvågen. (November 2011)