Sangens og musikkens dag: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Sangens og musikkens dag''' kom i stand som landsomfattande arrangement under dette namnet frå 1948. Det var ''Sentralutvalget for det folkelige musikkliv'' som sto bak, og i utv…)
 
(kat., fotnoter)
Linje 13: Linje 13:
Inntektane frå Sangens og musikkens dag, og frå sal av jakkenåler forma som g-nøklar, gjorde det moglet for sentralutvalet å arrangere tre årlege kurs, mellom anna for dirigentar.   
Inntektane frå Sangens og musikkens dag, og frå sal av jakkenåler forma som g-nøklar, gjorde det moglet for sentralutvalet å arrangere tre årlege kurs, mellom anna for dirigentar.   


==Kjelder og litteratur==
==Fotnotar==
<references />
 
==Kjelder og litteratur ==


*Hagen, Trygve: ''Korsang gjennom tider''. Utg. Norges korforbund. 2002. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009012804066}}.
*Hagen, Trygve: ''Korsang gjennom tider''. Utg. Norges korforbund. 2002. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009012804066}}.
Linje 19: Linje 22:
*Zachariassen, Aksel: ''Med sang mot felles mål''. Utg. Norsk Arbeidersangerforbund. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015110608155}}.
*Zachariassen, Aksel: ''Med sang mot felles mål''. Utg. Norsk Arbeidersangerforbund. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015110608155}}.
{{nn}}
{{nn}}
[[Kategori:Kor]]
[[Kategori:Musikkorps]]

Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 13:22

Sangens og musikkens dag kom i stand som landsomfattande arrangement under dette namnet frå 1948. Det var Sentralutvalget for det folkelige musikkliv som sto bak, og i utvalet sat representantar for fire nasjonale musikkorganisasjonar: Norsk Arbeidersangforbund, Norges Landssangerforbund, Norges Sangerlag og Norges Musikkorps Forbund. Ein viktig bakgrunn for initiativet, i tillegg til å spreie den glade bodskapen, var behovet for inntekter til kursing av dirigentar.

Alt i 1933 hadde Norges Sangerlag ideen til ei "(...) propaganda- og opplysningsuke som skulle ha navnet Sangens Uke".[1] 12. mars året etter gjekk arrangementet av stabelen etter ei radiotale av formann og stiftar av sangerlaget, Victor Jenssen, som han avslutta slik: "Et syngende folk er et sterkt - et lykkelig folk".[1] Dei få rapportane Sangerlaget fekk om oppslutninga i 1934, tyder ikkje på stor oppslutning, men blant deltakarane var i alle fall Jenssens eige kor, Lerken frå Oslo, og tre kor frå Sarpsborg, Trondheim og Ålesund.

Ifølgje Hagen prøvde Sangerlaget i 1936 og 1937 å få med dei to andre landssongarforbunda på ei nasjonal sanguke, utan å lukkast. Det var også fleire lokale initiativ på 1930-talet, mellom anna i Harstad[2] og Telemark[3]. Og fleire stader i landet arrangerte dei lokale song- og musikkdagar.

I 1939 vart ambisjonen til Sangerlaget redusert til ein Sangens dag. Kan hende var oppslutninga betre dette året. I alle fall planla styret nye arrangement i 1940 og 1941, men da verdskrigen braut ut, vart dei skrinlagt "(...) på grund av de ømtålelige forhold.".[1]

I 1946 innleidde dei tre songarorganisasjonane eit samarbeid der målet var å blåse nytt liv i Sangens dag. Same året vart Musikkens dag arrangert fleire stader i landet. Norges Landsforbund av Gutte- og Amatørmusikkorps vart derfor invitert med i samarbeidet frå 1947, og året etter stifta dei fire organisasjonane altså sentralutvalet, som hadde Sangens og Musikkens Dag som si fyrste hovudoppgåve.

Utover på 1950-talet var det stor oppslutning om dagen både i bygd og by. Dei lokale songarlaga fekk ansvaret for arrangementa lokalt. I utgangspunktet skulle dagen haldast siste søndagen i mai, men etter kvart varierte datoen lokalt. Nokre stader varte også arrangementet ei heil veke.

Inntektane frå Sangens og musikkens dag, og frå sal av jakkenåler forma som g-nøklar, gjorde det moglet for sentralutvalet å arrangere tre årlege kurs, mellom anna for dirigentar.

Fotnotar

  1. 1,0 1,1 1,2 Hagen: 48
  2. Fil:Første møte om Sangen og Musikkens dag i Harstad.jpg
  3. Sangerliv. Utg. Børrehaug. Oslo. 1958. Digital versjonNettbiblioteket, s. 431 og 450

Kjelder og litteratur