Sanger om Lørenskog

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 9. apr. 2010 kl. 11:33 av Marthe Glad (samtale | bidrag) (Flytta begge lørenskogsangene hit. Flytta lenke til note)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Sang til Lørenskog

Sang til Lørenskog er skrevet av skolestyrer Ola Hegerberg (som har gitt navn til Ola Hegerbergs gate). Den lokalpatriotiske sangen er inspirert av tre epoker i historien – først rydningstida da landet ennå var hedensk og gården Torshov var kultsted, deretter kristningen og reisingen av Lørenskog kirke, og til sist 1900-tallet med stor tilflytting til bygda.

’’Sang til Lørenskog’’ (Ola Hegerberg)

Med granskog om lier og åser og koll Med heimer og hager og åker og voll Med lauvskog og kratt langs med tjern, elv og foss Slik ser vi deg, Lørenskog – slik hilser du oss

Her fedrene bygde og rudde seg jord Her reiste de hov for den veldige Tor Her stred de for fridom, for tru og for rett Her elsket, her led de i ætt etter ætt

De bygde si kjerke ved Torshovets brønn Og møttes til høgtid, til takk og til bønn De vigslet til Kvite-Krist Torshovets voll Og la sine døde i helliget mold

Arbeidere, bønder fra by og fra land Kom hit og tok bu uten tanke på stand De bygde sin heim her med slit og med strev Mens kveldsvinden svalte – mens snøsluddet drev

Du fedrenes bygd, du er vår! Du er vår! I framgang og trivsel skal år etter år Du vokse og lykkelig ta oss i favn Vårt Lørenskog, vi elsker deg – deg og ditt navn!

Alternativ sang til Lørenskog

I forbindelse med 101-års jubileumet i 2009 spilte bandet Losby Arbeiderforening(Band) inn sin hyllest til Lørenskog. Dog kanskje noe skarpere i kantenene enn Hegerbergs variant.

’’Lørenskog’’ (Losby Arbeiderforening)

Velkommen, skal du ha La meg vise deg rundt, min venn, i området der vi bor; skauen noe vest for Strømmen
Det sies at du kommer hit, men drar aldri herfra igjen før flaska griper fatt i deg Velkommen til fyllikens hjem Velkommen til fyllikens hjem

Vi starta forsiktig på Hanaborg med en kald ei som fort ble glemt før vi kom oss ned bakken til Fjellhamar hadde Bollinger gjort oss bortskjemt Det blei styrta non Fernet mens elva ført oss til Nordbyhagans land Da vi endelig kom oss til Bårli, var det faen meg tid for dram Faen meg tid for dram

Når sola står opp over Vittenberg vet vi at vi på et vis har kommet hjem til varmen fra bålet med frender i ring før det øyeblikket vi delte har blitt glemt for lengst

På Kurland var det urterøyk, og mengder med legesprit Da vi løp i fra regninga skreik vi: "Krit for faen! Krit!" Sånn beina vi over Østby, til en bar vodka på Sørli holdt oss varme før vi til Glenmorradi på Vallerud satte vår lit til morradi satte vår lit

I Bjørndalen fikk vi alkohol, men ingen visste hva det var Så vi klatra opp veien til Røykås, der vi drakk Beefeater bar All spriten gjord oss retningsvill, men vi fann Visperud til slutt Der lefla vi litt med sake, det var sølevann uten krutt Sølevann uten krutt

Når sola står opp over Vittenberg vet vi at vi på et vis har kommet hjem til varmen fra bålet med frender i ring før det øyeblikket vi delte har blitt glemt for lengst

Før Kjenn rakk vi å bli slitne, men så fikk vi Havanna rom blanda ut med med lime og Cola, lenge leve sukkerproduksjon Så var vi ved Langvannet, noen foreslo Mønevann Vi dro av oss klærne i avmakt og tok en varm whiskydram Tok en varm whiskydram

Vi har revet oss i løs fra Skedsmo, for de horene vikke vi ha Nå september, og festa som faen helt siden januar Vi har brukt alle spenna på spritsorter, drekki oss pengelens Men et fåtall vil bry seg om spenna her i fyllikens hjem Velkommen til fyllikens hjem

Når sola står opp over Vittenberg vet vi at vi på et vis har kommet hjem til varmen fra bålet med frender i ring før det øyeblikket vi delte har blitt glemt for lengst.[1]