Sara Oust: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Litteraturtilvising) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under samarbeid}} | {{Under samarbeid}} | ||
'''[[Sara Oust|Sara Embretsdotter Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein kjend haugiansk lekpredikant og leiarskikkelse i [[Nord-Østerdalen]] og [[Sør-Trøndelag]]. Etternamnet blir somme stader skrive Ousten. | '''[[Sara Oust|Sara Embretsdotter Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein kjend haugiansk lekpredikant og leiarskikkelse i [[Nord-Østerdalen]] og [[Sør-Trøndelag]]. Etternamnet blir somme stader skrive Ousten. | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
Foreldra hennar var Embret (Engebret) Embretsson Oust ( | Foreldra hennar var Embret (Engebret) Embretsson Oust (1755-1785) og Mari Persdotter Røe (ca 1745–1834). Dei var gardbrukarar på Ousta (nåverande gnr. 10/33 Østre Vingelen). Sara hadde ei to år yngre syster, Ingrid (1782-1852). Faren døydde da jentene var sju og tre år gamle. Det var ikkje lett for enkja å drive garden aleine, og som det heiter i bygdeboka: «Dei to unge døtrene fekk tidleg røyne seg på karsida, og båe to var ofte med ute i ferdesvegen».<ref>Eggen, E. 1943:197</ref> Det er fortalt at mora og Sara måtte skøyte på levemåten med å køyre kol for koparverket på Røros. <ref>Østigaard, A.D.</ref>. | ||
Så gifta mora seg oppatt med den tjue år yngre drengen sin, Torger Persen Vetlgjelta (1765-1817), I folketeljinga 1801 bur dei to systrene saman med mora og stefaren på eitt av dei mange gardsbruka som ber namnet «Vindgelen». | |||
== Forkynningsverksemda == | == Forkynningsverksemda == | ||
| Linje 13: | Linje 14: | ||
== Historisk spel om Sara Oust == | == Historisk spel om Sara Oust == | ||
== Referansar == | |||
<references/> | |||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
*Eggen, Eystein: Vingelen. Sogeminner frå heimbygda. Normanns kunstforlag,Oslo 1943. | |||
*Furseth, Inger: «Kvinnenes plass i haugebevegelsen», i Dørum, K. og Sødal, H.K. (red.): ''Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon''. Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2017. | |||
*Haukland, Linda: «Spor av haugiansk feminisme» i ''Lokalhistorisk magasin'' 2/2017. | *Haukland, Linda: «Spor av haugiansk feminisme» i ''Lokalhistorisk magasin'' 2/2017. | ||
*[[Hallvard Gunleikson Heggtveit|Heggtveit, H.G.]]: ''Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede''. Bd. 1. | *[[Hallvard Gunleikson Heggtveit|Heggtveit, H.G.]]: ''Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede''. Bd. 1. | ||
*Østigaard, Arne Dag: [https://nbl.snl.no/Sara_Oust Artikkel om Sara Oust i Norsk biografisk leksikon.] | *Østigaard, Arne Dag: [https://nbl.snl.no/Sara_Oust Artikkel om Sara Oust i Norsk biografisk leksikon.] | ||
Sideversjonen fra 3. okt. 2018 kl. 16:32
Denne artikkelen er under aktiv utvikling og vil derfor framstå som en kladd inntil denne malen er fjernet. Du er velkommen til å delta i den videre utviklingen av artikkelen!
Sara Embretsdotter Oust (fødd i Vingelen i Tolga 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein kjend haugiansk lekpredikant og leiarskikkelse i Nord-Østerdalen og Sør-Trøndelag. Etternamnet blir somme stader skrive Ousten.
Bakgrunn og familie
Foreldra hennar var Embret (Engebret) Embretsson Oust (1755-1785) og Mari Persdotter Røe (ca 1745–1834). Dei var gardbrukarar på Ousta (nåverande gnr. 10/33 Østre Vingelen). Sara hadde ei to år yngre syster, Ingrid (1782-1852). Faren døydde da jentene var sju og tre år gamle. Det var ikkje lett for enkja å drive garden aleine, og som det heiter i bygdeboka: «Dei to unge døtrene fekk tidleg røyne seg på karsida, og båe to var ofte med ute i ferdesvegen».[1] Det er fortalt at mora og Sara måtte skøyte på levemåten med å køyre kol for koparverket på Røros. [2].
Så gifta mora seg oppatt med den tjue år yngre drengen sin, Torger Persen Vetlgjelta (1765-1817), I folketeljinga 1801 bur dei to systrene saman med mora og stefaren på eitt av dei mange gardsbruka som ber namnet «Vindgelen».
Forkynningsverksemda
Lokalt leiaransvar
Historisk spel om Sara Oust
Referansar
Kjelder og litteratur
- Eggen, Eystein: Vingelen. Sogeminner frå heimbygda. Normanns kunstforlag,Oslo 1943.
- Furseth, Inger: «Kvinnenes plass i haugebevegelsen», i Dørum, K. og Sødal, H.K. (red.): Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon. Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2017.
- Haukland, Linda: «Spor av haugiansk feminisme» i Lokalhistorisk magasin 2/2017.
- Heggtveit, H.G.: Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede. Bd. 1.
- Østigaard, Arne Dag: Artikkel om Sara Oust i Norsk biografisk leksikon.