Sarabråten

Sarabråten ved Nøklevann i Østmarka i Oslo var opprinnelig en plass under Rustad gård, under navnet Jørgensrud. I 1856 ble stedet med omliggende områder kjøpt av konsul , forretningsmann og friluftsentusiast Thomas Johannessen Heftye (1822- 1886), som gjorde det om til sitt feriested.

Heftye bygget opp Sarabråten med hjelp fra arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. I likhet med Frognerseteren, som også var eid av Heftye, ble Sarabråten og skogene rundt gjort tilgjengelige for allmenheten, og ble hovedstadens første utfartssted. Veier og stier ble anlagt, og en periode gikk også hjulbåten «Sara» i lystfart på Nøklevann. En rekke av tidens kjente personer besøkte stedet som Heftyes gjester, herunder kronprins Carl (senere kong Karl XV) og kong Oscar II. I 1874 besøkte Henrik Ibsen stedet.

Etter Heftyes død ble stedet brukt av Heftyes etterkommere, blant disse [[telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye (1860-1921), som foretok ytterligere utbygginger, blant annet med et stort tømmerhus i dragestil i 1897.

I 1911 kjøpte Aker kommune Sarabråten av Heftyes familie på grunn av at Nøklevann var blitt drikkevann. Flesteparten av husene ble revet i årene etterpå. Det siste gjenværende huset ved Sarabråten, det opprinnelige hovedhuset, kalt Kuskeboligen, gikk tapt i en brann i 1971. Denne hadde vært i bruk som serveringssted til 1943. En utskåren portal som hørte til rundt døra var til restaurering da huset brant, og er i dag bevart ved Oslo bymuseum. Elementer fra dragevillaen ble delvis gjenvunnet i nærliggende Østmarkseteren som ble oppført på 1920-tallet.

Husmurene på Sarabråten , blant annet av tømmerhuset fra 1897, er godt bevart i terrenget, og området er i dag fortsatt et mye benyttet utfartssted.

Ved Sarabråten står et Milorg-minnesmerke fra 1946, reist for ni falne fra hjemmefronten. En støtte ved veien mot nærliggende Hauktjern ble reist i 1950 til minne om grunnleggelsen av den norske speiderbevgelsen på Sarabråten i 1910.

Kilder og referanser

• Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000.
• Om Sarabråten hos Oslo kommune