Saugdalen Brugsskole: Forskjell mellom sideversjoner
m (lenkeretting) |
(Onlyinclude, korrektur) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Saugdalen Brugsskole''' er den eldste skolen i [[Akershus]] fylke. Allerede i [[1760]] sto den første skolebygningen ferdig i det som nå heter [[Sagdalsveien]]. Dette var også den første skolen i | <onlyinclude>'''Saugdalen Brugsskole''' er den eldste skolen i [[Akershus]] fylke. Allerede i [[1760]] sto den første skolebygningen ferdig i det som nå heter [[Sagdalsveien]] 29. Dette var også den første skolen både i [[Skedsmo]] prestegjeld og [[Akershus]] amt. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Da skoleloven av [[1739]] ble innført, satte sogneprest [[Anders Mørch]] seg omgående i forbindelse med sagbrukseierne i [[Sagdalen]] for å få opprettet en skole. Brukseierne var selv opplyste folk, og den mest kjente av dem, [[Bernt Anker]], snakket fem språk flytende. De forsto hvor viktig det var for allmuen å få undervisning, og de sa seg villig til å starte en skole for bruksarbeidernes barn. | Da skoleloven av [[1739]] ble innført, satte sogneprest [[Anders Mørch]] seg omgående i forbindelse med sagbrukseierne i [[Sagdalen]] for å få opprettet en skole. Brukseierne var selv opplyste folk, og den mest kjente av dem, [[Bernt Anker]], snakket fem språk flytende. De forsto hvor viktig det var for allmuen å få undervisning, og de sa seg villig til å starte en skole for bruksarbeidernes barn. | ||
I | |||
Da skolehuset var nesten 80 år, ble det i [[1838]] erstattet av en ny skolestue på samme sted, fortsatt med bare en etasje. I [[1860]] ble det bygd på en etasje til, og slik står huset i [[Sagdalsveien]] 29 | I 1760 ble det første skolehuset reist på plassen [[Flækken]]. Bygningen var på en etasje og besto av skolestue, kjøkken og kammers. Da skolehuset var nesten 80 år, ble det i [[1838]] erstattet av en ny skolestue på samme sted, fortsatt med bare en etasje. I [[1860]] ble det bygd på en etasje til, og slik står huset i [[Sagdalsveien]] 29 i 2010. Skolen ble i [[1889]] overtatt av kommunen, og navnet ble modernisert til [[Sagdalen skole]]. Skolen holdt til på Flækken fram til [[1901]] da den første skolen på dagens skoleområde ble oppført.</onlyinclude> | ||
Brukseierne skulle lønne læreren og vedlikeholde skolehuset. Læreren bodde i skolehuset, og han fikk litt jord hvor han kunne dyrke det nødvendigste. Lærerens lønn ble fremskaffet ved at hver brukseier årlig betalte en riksdaler for hvert av sagbladene han hadde i sagene sine. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Sideversjonen fra 20. jul. 2010 kl. 06:02
Saugdalen Brugsskole er den eldste skolen i Akershus fylke. Allerede i 1760 sto den første skolebygningen ferdig i det som nå heter Sagdalsveien 29. Dette var også den første skolen både i Skedsmo prestegjeld og Akershus amt.
Saugdalen Brugsskole etter påbygging av 2. etasje i 1860.
- 050 0001Flækken kop.jpg
Elever på Saugdalen Brugsskole på slutten av 1800-tallet.
Saugdalen Brugsskole på Flækken i Sagdalsveien 29 er i dag i privat eie.
Da skoleloven av 1739 ble innført, satte sogneprest Anders Mørch seg omgående i forbindelse med sagbrukseierne i Sagdalen for å få opprettet en skole. Brukseierne var selv opplyste folk, og den mest kjente av dem, Bernt Anker, snakket fem språk flytende. De forsto hvor viktig det var for allmuen å få undervisning, og de sa seg villig til å starte en skole for bruksarbeidernes barn.
I 1760 ble det første skolehuset reist på plassen Flækken. Bygningen var på en etasje og besto av skolestue, kjøkken og kammers. Da skolehuset var nesten 80 år, ble det i 1838 erstattet av en ny skolestue på samme sted, fortsatt med bare en etasje. I 1860 ble det bygd på en etasje til, og slik står huset i Sagdalsveien 29 i 2010. Skolen ble i 1889 overtatt av kommunen, og navnet ble modernisert til Sagdalen skole. Skolen holdt til på Flækken fram til 1901 da den første skolen på dagens skoleområde ble oppført.
Brukseierne skulle lønne læreren og vedlikeholde skolehuset. Læreren bodde i skolehuset, og han fikk litt jord hvor han kunne dyrke det nødvendigste. Lærerens lønn ble fremskaffet ved at hver brukseier årlig betalte en riksdaler for hvert av sagbladene han hadde i sagene sine.
Litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket side 43. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.