Schous bryggeri: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre| Schous bryggeri Oslo.jpg| Schous bryggeri holdt til i Trondheimsveien 2 i Oslo fra 1870-tallet til det ble nedlagt i 1981. Bygningene brukes i dag til en rekke andre formål.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2009)}}  

'''[[Schous bryggeri]]''' ble etablert i Christiania i 1837 da grosserer [[Christian Julius Schou (1792-1874)|Christian Julius Schou]] overtok et eksisterende bryggeri, ''Youngs bryggeri'' på [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]], og ga det sitt eget navn.

Bryggeriet ble på 1890-tallet solgt ut av Schou-familien, og på 1960- og 1970-tallet ble det fusjonert med de øvrige Oslo-bryggeriene, før det ble endelig nedlagt i 1981. Det regnet seg da som landet eldste bryggeri, med opphav i Youngs bryggeris etableringsår, 1821.

 

Bryggeriet ble på 1870-tallet flyttet til Schous eiendom i [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] 2 i Kristiania, der det forble til nedleggelsen.

I 1837 kjøpte kjøpte grosserer Christian Schou bryggeriet til Jørgen Young i [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]] i Christiania, som han gjorde om til Schous bryggeri. Året 1821 ble satt som oppstartsåret for Youngs bryggeri, og det ble også brukt som oppstartsår for Schous bryggeri, som fram til nedleggelsen i 1981 ble markedsført som landets eldste.  

Det nye bryggeriet ble gravis bygget ut, og sto helt klart rundt 1873. Det ble senere utvidet betraktelig. Bryggeriet forble i Trondheimsveien 2 helt til nedleggelsen i 1981.

Da Schou døde i 1874 ble virksomheten fortsatt av hans sønn [[Halvor Schou]]. Halvor Schou var utdannet brygger, men rettet sin interesse mer mot [[Hjula veveri]] og andre virksomheter som han involverte seg i. Etter ham overtok sønnen, [[Christian Julius Schou (1854–1909)|Christian Julius Schou d.y.]], etter hvert  med svogeren Einar Westye Egeberg i den daglige ledelsen.  

I 1898 ble bryggeriet solgt ut av familien, til [[Hugo Wetlesen]] og [[Hans von der Planitz]]. Wetlesen var bryggeriets administrative direktør og Planitz den tekniske direktør.

Schous bryggeri kjøpte i 1916 opp Christiania bryggeri, og Foss bryggeri året etter. Oppkjøpene, samt brennvinsforbudet og opphevingen av forbudet mot brygging av øl i skatteklasse 2 og 3 i 1919 og 1920, gjorde at Schous bryggeri opplevde stor omsetning og stor fortjeneste på begynnelsen av 1920-tallet. Ved 100-årsjubileet i 1921 fikk for eksempel samtlige arbeidere, funksjonere og pensjonister jubileumsgaver på til sammen 250.000 kroner. Bryggeriet sto også bak etableringer av restauranter i Oslo som [[Restaurant Skansen (1927-1970)|Skansen]] (1927) og [[Ekebergrestauranten]] (1929).  

Schous bryggeri ble nedlagt i 1981 som da landets eldste eksisterende bryggeri.

Bryggerimester [[Laurits August Braaten]] ved Schous bryggeri patentert i 1903 alkoholfritt vørterøl, som bryggeriet satte i produksjon. I en årrekke reklamerte Schous aktivt med at de var først ute med vørterøl i Norge.

* Pils (60% av omsetningen).

* Lagerøl - tidl. [[landsøl]] - (8 % av omsetningen)

Fil:Faksimile Stavanger Aftenblad 1898 Schous bryggeri.JPG|Reklame for Schous' pils i Stavanger Aftenblad 1898.

 

Fil:Schous bryggeri Oslo plan 1918.jpg|Plan over Schous bryggeri i Trondheimsveien 2 i Kristiania (fra 1918). Hentet fra Schous bryggeris jubileumsbok (1921).

Fil: Ølbrikke Schous bryggeri 1971.JPG|Ølbrikke fra Schous bryggeri fra 1971 som viser tegning av bryggeriets - og landets - første bil.

*[http://nbl.snl.no/Christian_Schou/utdypning Else Boye om Schou i Norsk biografisk leksikon].