4 207
redigeringer
→Albrigtsen, Lange og Storch
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
I [[1660-årene]] nevnes det i Selvær en [[kremmer]] av navn Ole.<ref>Hutchinson 1997:98.</ref> [[Jens Albrigtsen]], som i [[1670-årene]] skal ha flyttet nordover som godsbestyrer for [[Jochum Irgens (1611–1675)|Jochum Irgens]] eller for Irgens' enke, giftet seg med fogdedatter Kirsten Falch, og ble dermed del av det [[aristokrati]]ske [[miljø]]et på [[Tjøttagodset]]. Albrigtsen slo seg ned på gården Åkvika, som han ved kjøp i [[1679]] gjorde til sete for sin kommende jordesamling. Allerede rundt [[1680]] skal Albrigtsen ha kjøpt [[Trængodset]] da [[Irgensgodset]] ble delt. I tillegg fikk han hånd om Selvær, idet eieren Ole Olsen satt i stor gjeld.<ref>Hutchinson 1997:185.</ref> I [[1690-årene]] ble Margrethe Ellingsdatter av satt til å bestyre handelen i Selvær på vegne av Albrigtsens arving. Hun fikk for øvrig åtte [[riksdaler]] i årslønn,<ref>Hutchinson 1997:175.</ref> noe som var forholdsvis mye. Albrigtsen ansatte også tre kvinner til å drive jordbruket der, herunder femten kyr, to kviger, to okser og to hester.<ref>Hutchinson 1997:185.</ref> | I [[1660-årene]] nevnes det i Selvær en [[kremmer]] av navn Ole.<ref>Hutchinson 1997:98.</ref> [[Jens Albrigtsen]], som i [[1670-årene]] skal ha flyttet nordover som godsbestyrer for [[Jochum Irgens (1611–1675)|Jochum Irgens]] eller for Irgens' enke, giftet seg med fogdedatter Kirsten Falch, og ble dermed del av det [[aristokrati]]ske [[miljø]]et på [[Tjøttagodset]]. Albrigtsen slo seg ned på gården Åkvika, som han ved kjøp i [[1679]] gjorde til sete for sin kommende jordesamling. Allerede rundt [[1680]] skal Albrigtsen ha kjøpt [[Trængodset]] da [[Irgensgodset]] ble delt. I tillegg fikk han hånd om Selvær, idet eieren Ole Olsen satt i stor gjeld.<ref>Hutchinson 1997:185.</ref> I [[1690-årene]] ble Margrethe Ellingsdatter av satt til å bestyre handelen i Selvær på vegne av Albrigtsens arving. Hun fikk for øvrig åtte [[riksdaler]] i årslønn,<ref>Hutchinson 1997:175.</ref> noe som var forholdsvis mye. Albrigtsen ansatte også tre kvinner til å drive jordbruket der, herunder femten kyr, to kviger, to okser og to hester.<ref>Hutchinson 1997:185.</ref> | ||
Gjennom Jens Albrigtsens arveskifte i [[1683]] gikk Selvær over til svigerbroren [[Gjert Lange|Giert Lange]], som i [[1697]] solgte og overdro været til Ole Storch. Dermed begynte slekten Storchs tid i Selvær. Ole var sønn av handelsmann Arent Storch i Selsøyvika og | Gjennom Jens Albrigtsens arveskifte i [[1683]] gikk Selvær over til svigerbroren [[Gjert Lange|Giert Lange]], som i [[1697]] solgte og overdro været til Ole Storch. Dermed begynte slekten Storchs tid i Selvær. Ole var sønn av handelsmann [[Arent Olsen Storch]] i Selsøyvika og Johanne Mogensdatter fra [[borgerleie]]t [[Lovund]].<ref>Hutchinson 1997:98.</ref> Ole Storch giftet seg med Synnøve Grøn, og fikk blant andre datteren Johanna Storch. | ||
En av Oles handelsbetjenter var nittenårige Johan fra [[Pommern]], og på handelsstedet [[Støtt]] lengre nord tjente for øvrig Niels på 21 fra [[Kristiania]] og Hans på 24 fra [[Bergen]].<ref>Hutchinson 1997:130.</ref><ref>https://www.digitalarkivet.no/view/205/oc00000000678054</ref> Handelsbestyrer og -betjent var ikke noe som stedlig almue uten videre ble. Slike stillinger var i hovedsak forbeholdt innflyttere, oftest av [[borger]]slekt.<ref>Hutchinson 1997:175.</ref> Træna hadde stort internasjonalt preg, blant annet med tyskere, dansker og skotter. Dette så man ikke minst i Selvær. Ole Storch drev stedet frem til [[1716]], da han formedelst fattigdom flyttet fra Selvær.<ref>Hutchinson 1997:254.</ref> I [[1717]] tok han over farens handelssted i Selsøyvika. Likevel forble han sittende som jordeier, og i [[1720]] pantsatte han Selvær til broren Peder Storch for 140 [[riksdaler]].<ref>Hutchinson 1997:254.</ref> | En av Oles handelsbetjenter var nittenårige Johan fra [[Pommern]], og på handelsstedet [[Støtt]] lengre nord tjente for øvrig Niels på 21 fra [[Kristiania]] og Hans på 24 fra [[Bergen]].<ref>Hutchinson 1997:130.</ref><ref>https://www.digitalarkivet.no/view/205/oc00000000678054</ref> Handelsbestyrer og -betjent var ikke noe som stedlig almue uten videre ble. Slike stillinger var i hovedsak forbeholdt innflyttere, oftest av [[borger]]slekt.<ref>Hutchinson 1997:175.</ref> Træna hadde stort internasjonalt preg, blant annet med tyskere, dansker og skotter. Dette så man ikke minst i Selvær. Ole Storch drev stedet frem til [[1716]], da han formedelst fattigdom flyttet fra Selvær.<ref>Hutchinson 1997:254.</ref> I [[1717]] tok han over farens handelssted i Selsøyvika. Likevel forble han sittende som jordeier, og i [[1720]] pantsatte han Selvær til broren Peder Storch for 140 [[riksdaler]].<ref>Hutchinson 1997:254.</ref> | ||