Seteritak: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name="swensen">Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Gjesvål (Orkdal)|Gjesvål]] på [[Fannrem]] i [[Orkdal kommune|Orkdal]].
Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name="swensen">Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Gjesvål (Orkdal)|Gjesvål]] på [[Fannrem]] i [[Orkdal kommune|Orkdal]].


Det eldste kjente eksempelet i Norge var [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, oppført for [[Niels Aall]] en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/porsgrunn/radhusgaten.1.v.html Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1]</ref> Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.<ref name="swensen" /> Bygningen brant ned 9. desember 1901.<ref name="arc!" /> Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til [[Carsten Anker (1747-1824)|Carsten Anker]] ved [[Feiring Jernverk]], lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.<ref>[https://www.eidsvoll.kommune.no/Documents/Eidsvoll%20kommune/Kultur/Lysthuset%20-%20informasjonsbrosjyren.txt.pdf Informasjonsbrosjyre fra Eidsvoll kommune]</ref>
Det eldste kjente eksempelet i Norge var [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, oppført for [[Niels Aall (1702–1784)|Niels Aall]] (1702–1784) en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/porsgrunn/radhusgaten.1.v.html Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1]</ref> Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.<ref name="swensen" /> Bygningen brant ned 9. desember 1901.<ref name="arc!" /> Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til [[Carsten Anker (1747-1824)|Carsten Anker]] ved [[Feiring Jernverk]], lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.<ref>[https://www.eidsvoll.kommune.no/Documents/Eidsvoll%20kommune/Kultur/Lysthuset%20-%20informasjonsbrosjyren.txt.pdf Informasjonsbrosjyre fra Eidsvoll kommune]</ref>


Også det opprinnelige kjøpmannshuset [[Husan]] fra [[1804]] i [[Farsund]]<ref>[https://snl.no/Farsund Farsund] i [[Store norske leksikon]]</ref>, bygget av kjøpmann og verftseier [[Jochum Brinch Lund]] (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak.
Også det opprinnelige kjøpmannshuset [[Husan]] fra [[1804]] i [[Farsund]]<ref>[https://snl.no/Farsund Farsund] i [[Store norske leksikon]]</ref>, bygget av kjøpmann og verftseier [[Jochum Brinch Lund]] (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak.
Skribenter
95 797

redigeringer