Skribenter
95 603
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Seteritak]]''', også skrevet som [[svensk]]: '''säteritak''', også kalt '''italiensk tak''', er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak. | '''[[Seteritak]]''', også skrevet som [[svensk]]: '''säteritak''', også kalt '''italiensk tak''', er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak. | ||
Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske [[setegård]]er (säterier) på slutten av [[1600-tallet]] og inn på [[1700-tallet]]. Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name=swensen>Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Glesvål (gård i Orkdal)|Gjesvål]] i [[Orkdal]]. Også det opprinnelige kjøpmannshuset [[Husan]] fra 1790-årene i [[Farsund]], bygget av kjøpmann og verftseier [[Jochum Brinch Lund]] (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak. Andre eksempler er [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, oppført for [[Niels Aall]] en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.<ref>[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/porsgrunn/radhusgaten.1.v.html Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1]</ref> Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.<ref name=swensen /> | Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske [[setegård]]er (säterier) på slutten av [[1600-tallet]] og inn på [[1700-tallet]]. Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name=swensen>Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Glesvål (gård i Orkdal)|Gjesvål]] i [[Orkdal]]. Også det opprinnelige kjøpmannshuset [[Husan]] fra 1790-årene i [[Farsund]], bygget av kjøpmann og verftseier [[Jochum Brinch Lund]] (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak. Andre eksempler er [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, oppført for [[Niels Aall]] en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.<ref name=arc!>[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/porsgrunn/radhusgaten.1.v.html Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1]</ref> Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.<ref name=swensen /> Bygningen brant ned 9. desember 1901.<ref name=arc! /> | ||
Byggestilen er ellers lite brukt i Norge, bortsett på [[Forstadsbaner|forstadsbanene i Oslo]], hvor [[Erik Glosimodt]] tegnet stasjonbygninger på [[Ekebergbanen]] med seteritak, og dette ble kopiert på [[Bærumsbanen]], og senere [[Kolsåsbanen]]. | Byggestilen er ellers lite brukt i Norge, bortsett på [[Forstadsbaner|forstadsbanene i Oslo]], hvor [[Erik Glosimodt]] tegnet stasjonbygninger på [[Ekebergbanen]] med seteritak, og dette ble kopiert på [[Bærumsbanen]], og senere [[Kolsåsbanen]]. |