Seterstøa: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Klipper ut siste del av artikkelen, flyttet til Kjeldearkiv:Seterstøa under andre verdenskrig)
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Opprydding}}
'''[[Seterstøa]]''' er området som sogner til [[Seterstøa stasjon]], som ble åpnet i [[1862]] samtidig med [[Kongsvingerbanen]]. Området ligger i [[Nes (Akershus)|Nes]], men helt opp mot grensen til [[Sør-Odal]]. Ved jernbaneovergangen delte Årnesveien seg i Odalsveien og Mårudveien. Den første går opp mot Sætergårdene og Finnholt. Sætergårdene hadde sine båtstøer ved Sundet der det var overfart over [[Glomma]]. Disse støene eller støa skal ha vært opprinnelsen til navnet Sæterstøen eller Sæterstøa.  
'''[[Seterstøa]]''' er området som sogner til [[Seterstøa stasjon]], som ble åpnet i [[1862]] samtidig med [[Kongsvingerbanen]]. Området ligger i [[Nes (Akershus)|Nes]], men helt opp mot grensen til [[Sør-Odal]]. Ved jernbaneovergangen delte Årnesveien seg i Odalsveien og Mårudveien. Den første går opp mot Sætergårdene og Finnholt. Sætergårdene hadde sine båtstøer ved Sundet der det var overfart over [[Glomma]]. Disse støene eller støa skal ha vært var opprinnelsen til navnet Sæterstøen eller Sæterstøa.  


== Historie ==
Mårudveien gikk langs Glomma til Mårud i Sør-Odal og passerte Sundet. Ved Sundet ble Sæterstøen Dampsag anlagt. Jernbanen hadde et sidespor mot Saga. Fra Saga gikk det vei opp mot jernbanen der det var overgang over sporene til Sagbygningen som huset sagarbeidere. I [[1923]] ble det opprettet en padleferje som kunne frakte hester og vogner over. Senere ble det strukket en kabel over Glomma slik at en nyere ferje kunne drives elektrisk. Sundstua var på Vestsida, men på Østsida var et ringeapparat slik at passasjerer kunne varsle når de skulle over mot vest.  
Mårudveien gikk langs Glomma til Mårud i Sør-Odal og passerte Sundet. Ved Sundet ble Sæterstøen Dampsag anlagt. Jernbanen hadde et sidespor mot Saga. Fra Saga gikk det vei opp mot jernbanen der det var overgang over sporene til Sagbygningen som huset sagarbeidere. I [[1923]] ble det opprettet en padleferje som kunne frakte hester og vogner over. Senere ble det strukket en kabel over Glomma slik at en nyere ferje kunne drives elektrisk. Sundstua var på Vestsida, men på Østsida var et ringeapparat slik at passasjerer kunne varsle når de skulle over mot vest.  


På tiden da stasjonen ble anlagt, var Seterstøa og [[Årnes (Nes)|Årnes]] omtrent jevnstore. Begge stedene utviklet seg raskt, men Seterstøa bare i en avgrenset periode. Ved Seterstøa stasjon var det dobbeltspor slik at motgående tog kunne krysse. Samtidig etablerte [[Øvre Munkelien|Ole Andreas Munkelien]] seg der som handelsmann. Ovenfor Overgangen bygde han en hovedbygning med forretningslokale og stor kjeller der «Vælvet» i midtpartiet var frostfritt. Da krigen begynte 9. april [[1940]], tjente Vælvet som tilfluktsrom. Det var lagt ned madrasser og sengetøy i tilfelle det skulle bli kamper i nærheten. Og så var det jo dør inn til matkjelleren. Det ble ingen kamper på østsiden. Tyskerne rykket fram på begge sider av Glomma, men de store kjøretøyene kom ikke gjennom den trange jernbaneundergangen ved Haga. Det passerte bare en motorsykkel med to soldater utstyrt med geværer og radiosender. De tok Mårudveien mot [[Disenå]] der den ene ble skutt og den andre tatt til fange. Einar Jerpseth og Einar Hansen gikk døgnvakt. Begge hadde Kragh-Jørgensen rifler. Jerpseth hadde vært aktiv skytter. Oppe på Varden lagde de en lang stige som de reiste mot et høyt furutre. Derfra hadde de utsyn over Nes og omliggende landskap. Til Øvre Munkelien hørte også låve med fjøs og stall, stabbur, drengestue, sommerfjøs og Gommerud, et hus for utleie. Til Gommerud hørte tinglyst rett til å gå over jernbanesporene for å hente vann i Glomma. Dessuten lå Veslebygningen på motsatt side av Årnesveien. Der var det meieri med et høyt lagerhus nede i Dompa mot jernbanen der Mjølkerampen var og en kunne lesse av varer fra og på toget. Oppe på veggen mot Overgangen var det en dør oppe på veggen. Der stakk det en jernbaneskinne ut mot veien. Med en trinse kunne en trekke varer inn i lageret. Varene ble fraktet dit med hest. På motsatt side av Overgangen var det også en lasterampe der en lesset planker, tømmer og annen trelast på toget.  
På tiden da stasjonen ble anlagt, var Seterstøa og [[Årnes (Nes)|Årnes]] omtrent jevnstore. Begge stedene utviklet seg raskt, men Seterstøa bare i en avgrenset periode. Ved Seterstøa stasjon var det dobbeltspor slik at motgående tog kunne krysse. Det var ikke minst trafikken fra og til Mårud som gjorde at Seterstøa vokste.


Stasjonen lå omtrent 1 km nord for Funnefossen der det var tresliperi på Vestsida. Tremassen ble fraktet over til jernbanen med taubane. Nær Fossen hadde Peder Olsen Eie butikk. Selv ble han kalt «P.O.» Elevene på Seterstøa gikk på Smedsrud skole. Det gjorde også elevene fra Mårud og andre gårder som lå i Odalen. Fra Seterstøa gikk det daglig ut 3 postruter. Posten gikk til å begynne med ut fra stasjonen, men senere ble det opprettet eget postkontor med Kåre Ringnes som poståpner. I 1996 ble Seterstøa jernbanestasjon fredet.
Stasjonen lå omtrent 1 km nord for Funnefossen, der det var tresliperi på Vestsida. Tremassen ble fraktet over til jernbanen med taubane. Nær Fossen hadde Peder Olsen Eie (kalt P.O.) butikk.
 
Fra Seterstøa gikk det daglig ut 3 postruter. Posten gikk til å begynne med ut fra stasjonen, men senere ble det opprettet eget postkontor med Kåre Ringnes som poståpner.  
 
I 1996 ble Seterstøa jernbanestasjon fredet.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* {{kartverket|517148}}
 
* [[Kjeldearkiv:Rolf Jerpseths personlige minner|Rolf Jerpseths personlige minner]]
 
{{artikkelkoord|60.1711|N|11.5669|Ø}}
{{Bm}}


[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Nes kommune]]
[[Kategori:Nes kommune]]
[[Kategori:Kongsvingerbanen]]
[[Kategori:Kongsvingerbanen]]
{{artikkelkoord|60.1711|N|11.5669|Ø}}

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:56

Seterstøa er området som sogner til Seterstøa stasjon, som ble åpnet i 1862 samtidig med Kongsvingerbanen. Området ligger i Nes, men helt opp mot grensen til Sør-Odal. Ved jernbaneovergangen delte Årnesveien seg i Odalsveien og Mårudveien. Den første går opp mot Sætergårdene og Finnholt. Sætergårdene hadde sine båtstøer ved Sundet der det var overfart over Glomma. Disse støene eller støa skal ha vært opprinnelsen til navnet Sæterstøen eller Sæterstøa.

Mårudveien gikk langs Glomma til Mårud i Sør-Odal og passerte Sundet. Ved Sundet ble Sæterstøen Dampsag anlagt. Jernbanen hadde et sidespor mot Saga. Fra Saga gikk det vei opp mot jernbanen der det var overgang over sporene til Sagbygningen som huset sagarbeidere. I 1923 ble det opprettet en padleferje som kunne frakte hester og vogner over. Senere ble det strukket en kabel over Glomma slik at en nyere ferje kunne drives elektrisk. Sundstua var på Vestsida, men på Østsida var et ringeapparat slik at passasjerer kunne varsle når de skulle over mot vest.

På tiden da stasjonen ble anlagt, var Seterstøa og Årnes omtrent jevnstore. Begge stedene utviklet seg raskt, men Seterstøa bare i en avgrenset periode. Ved Seterstøa stasjon var det dobbeltspor slik at motgående tog kunne krysse. Det var ikke minst trafikken fra og til Mårud som gjorde at Seterstøa vokste.

Stasjonen lå omtrent 1 km nord for Funnefossen, der det var tresliperi på Vestsida. Tremassen ble fraktet over til jernbanen med taubane. Nær Fossen hadde Peder Olsen Eie (kalt P.O.) butikk.

Fra Seterstøa gikk det daglig ut 3 postruter. Posten gikk til å begynne med ut fra stasjonen, men senere ble det opprettet eget postkontor med Kåre Ringnes som poståpner.

I 1996 ble Seterstøa jernbanestasjon fredet.

Kilder og litteratur


Koordinater: 60.1711° N 11.5669° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Seterstøa&oldid=2127175»