Setesdalsbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Setesdalsbanen (vis kilde)

Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 10:08

5 877 byte lagt til ,  5. feb. 2019
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(15 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Jernbanestation ved Sætersdalsbanen - no-nb digifoto 20140408 00005 bldsa FA0156.jpg|Byglandsfjord stasjon|Ferdinand Køhn}}
{{thumb|Jernbanestation ved Sætersdalsbanen - no-nb digifoto 20140408 00005 bldsa FA0156.jpg|Byglandsfjord stasjon|[[Ferdinand Køhn]]}}
'''[[Setesdalsbanen]]''' er jernbanestrekningen som opprinnelig gikk mellom [[Kristiansand]] og [[Byglandsfjord]] i [[Setesdal]]. Banen var 78 km lang. Den ble bygget med sporvidde 1067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning av den er bevart og drives idag som museumsjernbane.    
{{thumb|Setesdalsbanen hist.jpg|Setesdalsbanen i typisk terreng.|Ukjent/Jernbanemuseet}}
{{thumb|Setesdalsbanen map.jpg|Setesdalsbanen kart|Ukjent/Kartverket}}
 
'''[[Setesdalsbanen]]''' er jernbanestrekningen som opprinnelig gikk mellom [[Kristiansand]] og [[Byglandsfjord]] i [[Setesdal]]. Banen var 78 km lang. Den ble bygget med sporvidde 1067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning av den er bevart og drives idag som museumsjernbane.  
 
== Historie ==   
Setesdalsbanens realisering startet formelt ved at kong [[Oscar II]] foretok det første spadestikket 21. juli [[1891]]. Anleggsarbeidet kom imidlertid ikke i gang før 10. januar [[1893]]. Arbeidet gikk radig, og 26. november [[1895]] ble banen åpnet for prøvedrift fra [[Kristiansand]] til [[Hægeland stasjon|Hægeland]], en strekning på 44 kilometer. 25. november 1896 ble banen høytidelig åpnet fram til [[Byglandsfjord]], og to dager senere ble banen åpnet for ordinær drift.
 
== Lokalt kommunikasjonssystem ==
Setesdalsbanen ble en del av et større kommunikasjonssystem i Setesdal. Fra før av fantes en dampbåtrute på [[Byglandsfjorden]]. Fra banens endestasjon i Byglandsfjord kunne de reisende ta dampbåten '''[[Bjoren]]''' til Bygland eller Ose. Fra Ose var det den første tiden hesteskyss videre oppover dalen, senere ble det rutebil. Da veien ble bygd rundt Fånefjell ble det rutebil langs fjorden helt ned til Byglandsfjord.
Strekningen Kristiansand-[[Grovane stasjon|Grovane]] ble anlagt med bredere profil og slakkere kurver med tanke på en fremtidig forbindelse fra [[Østlandet]] og vestover. Nord for Grovane ble banen bygd så rimelig som mulig, med smalere tverrsnitt, større stigninger og krappere kurver – og det ble mange av dem. Av den totale lengden på 78,33 km lå hele 35 km i sving – i alt ble det talt opp 291 kurver.
 
== Paul Due var arkitekten ==
Stasjonene på Setesdalsbanen ble alle tegnet av arkitekten [[Paul Due]] (1835-1919). Han omtales ofte som landets største jernbanearkitekt, med langt over 2 000 bygninger tegnet for jernbanen i Norge.
Da han skulle tegne stasjonsbygningene til Setesdalsbanen, fikk han høre at bygningene gjerne skulle gjenspeile bygde- og folkelivet i Setesdal. Driftsbestyrer Lars Lysgaard ved Setesdalsbanen formulerte det slik: <br />
 
«''Ved Planlægningen af Stationbygningene for Sætersdalsbanen, da maa du give disse Karakteren af det nationale, som endnu er tilovers i Sætersdalen. […] Tag Du Model baade af Stabburet og af Folket, det er et kraftig Folkeslag».'' <br />
 
På denne måten fikk stasjonene et svært nasjonalromantisk preg, tømret i dragestil, med blant annet karakteristiske gavlblomster.
Det er sterke indikasjoner på at stasjonene ble levert av [[Strømmen Trævarefabrik]], men arkivene gikk tapt i en stor fabrikkbrann i [[1919]]. Fabrikken hadde allerede levert en rekke bygninger i samme stil, og skulle etter hvert sette sitt preg på en rekke jernbanestrekninger i landet.
 
== Endringer ==
I [[1938]] ble [[Sørlandsbanen]] åpnet fram til Kristiansand. Setesdalsbanens søndre del Grovane-Kristiansand fikk etter dette normalspor, og ble innlemmet i Sørlandsbanen. Setesdalsbanen ble derved 20 km kortere enn da den var ny, og banen hadde fra denne tid Byglandsfjord og Grovane som sine endestasjoner.
 
Setesdalsbanen ble nedlagt i [[1962]], men åpnet som museumsjernbane fra Grovane til Beihølen to år senere.
 
 
{|class="sortable wikitable"
!Stasjon
!Åpnet
!Kommune
!Forbindelser
!Merknader
!Bilde
|-
|[[Kristiansand stasjon|Kristiansand]]
|1895
|[[Kristiansand kommune|Kristiansand]]
|[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]]
|Hadde murbygng fra åpningen av Setesdalsbanen i 1895-96.
|[[ Fil:Kristiansand stasjon1.jpeg|100px]]
|-
|[[Mosby stasjon|Mosby]]
|1895
|[[Kristiansand kommune|Kristiansand]]
|[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]]
|
|[[Fil:Mosby 1897.jpg|100px]]
|-
|[[Vennesla stasjon|Vennesla]]
|1895
|[[Vennesla kommune|Vennesla]]
|[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]]
|Ble kalt Vikeland stasjon de første årene. noe usentral beliggenhet.
|
|-
|[[Grovane stasjon|Grovane]]
|1895
|[[Vennesla kommune|Vennesla]]
|[[Setesdalsbanen]], [[Sørlandsbanen]]
|Endestasjon for Setesdalsbanen fra 1938-1962. Sporbrudd fra smalspor til normalspor.
|[[Fil:Grovane stasjon 1895.jpeg|100px]]
|-
|[[Røyknes stasjon|Røyknes]]
|1895
|[[Vennesla kommune|Vennesla]]
|[[Setesdalsbanen]]
|28,58 km Nomeland sidebane - 28,38 km Røyknes - 26,89 km Otterdals sidespor
|
|-
|[[Iveland stasjon|Iveland]]
|1895
|[[Vennesla kommune|Vennesla]]
|[[Setesdalsbanen]]
|
|[[Fil:Iveland fot Høegh-Omdal.jpg|100px]]
|-
|[[Hægeland stasjon|Hægeland]]
|1895
|[[Vennesla kommune|Vennesla]]
|[[Setesdalsbanen]]
|
||[[Fil:Hægeland stasjon.jpg|100px]]
|-
|[[Hornesund  stasjon|Hornesund]]
|1895
|[[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]]
|[[Setesdalsbanen]]
|
|[[Fil:Hornesund stasjonsbygning.jpg|100px]]
|-
|[[Moisund  stasjon|Moisund]]
|1895
|[[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]]
|[[Setesdalsbanen]]
|Ligger i Moi, men kalt Moisund for å unngå misforståelser.
|[[Fil:Moisund stasj.jpg|100px]]
|-
|[[Hornnes stasjon|Hornnes]]
|1896
|[[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]]
|[[Setesdalsbanen]]
|Hele stasjonsanlegget fredet 2002.
||[[Fil:Hornnes st Njm.jpg|100px]]
|-
|[[Evje stasjon|Evje]]
|1896
|[[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]]
|[[Setesdalsbanen]]
|Stasjonsbygning revet 1973.
|[[Fil:Evje stasjonsb.jpg|100px]]
|-
|[[Byglandsfjord stasjon|Byglandsfjord]]
|1896
|[[Bygland kommune|Bygland]]
|[[Setesdalsbanen]]
|Endestasjon. Dampskipsforbindelse videre på Byglandsfjorden. Hele stasjonsområdet er fra 2002 fredet.
|[[Fil:Byglandsfjord st.jpg|100px]]
|}
 
 
 


==Kilder==
==Kilder==
*{{Preusfotograf|5142|Vest-Agder-museet, Setesdalsbanen}}
*{{Preusfotograf|5142|Vest-Agder-museet, Setesdalsbanen}}
*Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
*http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
*Jernbanemuseet
* Wikipedia 2010 / eldre fotoregister 1992-2004
* Wikipedia 2010 / eldre fotoregister 1992-2004


{{Preus fotoregister}}
{{Preus fotoregister}}
{{spire1}}
 
{{Samkult}}


{{DEFAULTSORT:Setesdalsbanen, Vest-Agder-museet}}
{{DEFAULTSORT:Setesdalsbanen, Vest-Agder-museet}}
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Vennesla kommune]]
[[Kategori:Vennesla kommune]]
[[Kategori:Evje og Hornnes kommune]]
[[Kategori:Evje og Hornnes kommune]]
[[Kategori:Bygland kommune]]
[[Kategori:Bygland kommune]]
[[Kategori:Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
[[Kategori:Sørlandsbanen]]
[[Kategori:Vest-Agder fylke]]
[[Kategori:Aust-Agder fylke]]
[[Kategori:Setesdalsbanen| ]]
[[kategori:Vest-Agder-museet]]
[[Kategori:Olavsrosa]]
[[Kategori:Olavsrosa]]
[[Kategori:Etableringer i 1895]]
[[Kategori:Etableringer i 1895]]
[[Kategori:Opphør i 1962]]
[[Kategori:Opphør i 1962]]
{{bm}}
{{ikke koord}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/678278...1264131»

Navigasjonsmeny