Skribenter
95 797
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
På denne måten fikk stasjonene et svært nasjonalromantisk preg, tømret i dragestil, med blant annet karakteristiske gavlblomster. | På denne måten fikk stasjonene et svært nasjonalromantisk preg, tømret i dragestil, med blant annet karakteristiske gavlblomster. | ||
Det er sterke indikasjoner på at stasjonene ble levert av [[Strømmen Trævarefabrik]], men arkivene gikk tapt i en stor fabrikkbrann i [[1919]]. Fabrikken hadde allerede levert en rekke bygninger i samme stil, og skulle etter hvert sette sitt preg på en rekke jernbanestrekninger i landet. | Det er sterke indikasjoner på at stasjonene ble levert av [[Strømmen Trævarefabrik]], men arkivene gikk tapt i en stor fabrikkbrann i [[1919]]. Fabrikken hadde allerede levert en rekke bygninger i samme stil, og skulle etter hvert sette sitt preg på en rekke jernbanestrekninger i landet. | ||
=== Omlegging === | |||
Oppdemmingen av [[Otra]] til [[Nomeland kraftverk]] førte til at Setesdalsbanen måtte legge om traséen fra Langåna bru ved Røyknes til rundt 400 meter sør for [[Iveland stasjon]]. I perioden mellom november 1916 til mars 1920 var det mellom 80 og 100 mann i arbeid for å legge om jernbanestrekningen ved Nomeland. I denne omleggingen ble det tatt høyde for en framtidig omlegging av jernbanen til normalspor, men dette kom ikke. | |||
All transport til byggeområdet gikk med jernbane. Det ble bygget et sidespor inn til anleggsområdet til kraftstasjonen. Det ble bygget ekspedisjonshus og pakkhus, og stoppestedet fungerte som en vanlig stasjon, men ikke bemannet med jernbanens personell. Senere ble sidesporet forlenget med bru over Otra og inn til selve kraftstasjonen. | |||
Den gamle jernbanelinja mellom [[Røyknes stasjon]] og kraftverkanlegget ble beholdt og brukt sammen med sidesporet som sidespor og trallebane. | |||
Etter omleggingen av Setesdalsbanen ble den gamle linja nedenfor Nomeland beholdt. Sammen med det midlertidige sidesporet, ble disse brukt som sidespor/trallebane mellom Røyknes stasjon og kraftstasjonen. Like etter [[Andre verdenskrig|krigen]] ble dette sidesporet bygget om til vei. | |||
== Endringer == | == Endringer == | ||
| Linje 121: | Linje 130: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*{{Preusfotograf|5142|Vest-Agder-museet, Setesdalsbanen}} | *{{Preusfotograf|5142|Vest-Agder-museet, Setesdalsbanen}} | ||
* [https://www.vestagdermuseet.no/setesdalsbanen-og-nomeland-kraftanlegg/ Setesdalsbanen og Nomeland kraftverk], Thorunn Lunde, [[Vest-Agder-museet]], 26. august 2021 | |||
*Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002. | *Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002. | ||
*http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig. | *http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig. | ||