Sevald Lund
Sevald Lund (født 11. april 1852 på gården Lund i Skjåk i Gudbrandsdalen, død 8. juli 1925 i Kasfjord i daværende Trondenes kommune) var skomaker, smed og bonde. Han ble gift 7. mai 1872 med Embjørg Olsdatter (25.04 1854 - 14.01 1919) fra Bøverdalen.
Skomakeren
Sevald gikk i skomakerlære, og flyttet etter han var gift til Hamn i Senja. I Hamn var det gruvedrift etter nikkelmalm i årene 1870-1880. Det var flere hundre mann i arbeide der i denne tiden.
Sevald var spesialist på å sy sjøstøvler av lær, i tillegg var han en flink smed.
Da gruvedriften i Hamn i Senja begynte å nærme seg slutten, flyttet Sevald og Embjørg til Borkenes i Kvæfjord. De bygde det et etter forholdene stort halvannet etasjes hus hvor det foruten skomakerverksted var innredet kafe.
Bonden
Sevald og Embjørg satt ikke lenge i ro på Borkenes. Den 20. juli 1893 kjøpte de bruket Nedre Erikstad, g.nr. 90 b.nr. 16 i Kasfjord i Trondenes.
I Kasfjord tok de sikte på å bare drive gårdsbruk. Kasfjæringene ristet på hodet av slik optimisme, og spådde at de ikke ville ha "julekake" å spise. Måten gårdsbrukene i Kasfjord blei drevet på da var som kombinasjonsbruk med fiske (fiskarbonde), hvor fisket var hovednæringa. Imidlertid slo ikke deres spådom til. Jorda var steinet og mager, men Sevald kjørte tang mellom tuene og skapte etterhvert et gårdsbruk som vakte oppsikt i bygda. Mange fulgte etterhvert hans eksempel. En kan således si at det var Sevald som la grunnlaget for Kasfjords utvikling som landbruksbygd.
Sevald hadde en søster som utvandret til Amerika i 1881, hun bosatte seg på en gård i Midtvesten. Søsteren sendte penger til Sevald, mellom fire- og åttetusen kroner, noen som må ha vært en stor sum penger den gangen. Sevald skrev et brev til søsteren der han takket henne for hjelpen - søsterens etterkommere i Amerika har tatt godt vare på brevet fra Sevald siden de ikke har noen kontakt med slekt i Norge.
Sevald og Embjørg var arbeidssomme folk. Ikke bare dreiv de gården i Kasfjord og sætra i Sjurdalen. Da jernbanen mellom Kiruna og Narvik ble bygd ved århundreskiftet, tok Sevald kyrne en sommer til Ofoten, melket dem der og solgte melka til rallarne. Med seg på denne turen hadde han sin eldste datter. Da sommeren var over slakta han kyrne og solgte kjøttet.
Seterdrift
Til gården hørte også sæter i Sjurdalen. Seterdrift var noe Sevald og Embjørg var vant med fra hjembygda Skjåk. Sætra var i drift fra 1903 til 1918. Det var både kyr og geiter på sætra, og her ble det ystet ost og kinnet smør. Dette arbeidet var det Embjørg som sto for.
En historie fra denne tiden:
Underoffisersskolen i Harstad var på øvelse i Sjurfjellområdet. Sjefen, Frisvold, ba en av soldatene å gå til setra og kjøpe rømmegrøt. Ja dette var i orden for Embjørg, men hun ba om litt tid til å skaffe alle indgrediensene. Soldaten ble sendt til Kasfjord til hest for å skaffe dette. Rømmegrøt ble kokt, ikke bare til offiserene, men til hele skolen.
Etter dette holdt Frisvold tale for Embjørg.
Kilder
- Ættebok for Skjåk bd. I side 165, bd. II side 134.
- Trondenes bygdebok, Trondenes historie
- Trondenes bygdebok. Harstad og Trondenes herred
- Olsen, Andreas: KASFJORD Folk og forhold mellom 1850 og 1900
- Lund, Olaf J.: Slektsstevne på Rivermount i Kasfjord juli 1994